Desember

Ja, da håper jeg dere er klare for et superlangt innlegg!! Hvis svaret er nei, så får dere bare lese en del her og en annen del der, for langt blir det nok uansett! Desember var egentlig en måned hvor det skjedde ganske mye, eller mye og mye.. Måneden startet med et besøk hjemmefra (Yeay!) fylt med gåing og julehandling, julebord og julekonsert. Med andre ord var det en utrolig fin helg, jeg slappet faktisk av i flere minutter om gangen. På skolen har det derimot vært mer stress, da vi har jobbet hardt for å bli ferdig (hm...nesten ferdig...) med Bachelor-oppgavene våre samt en del andre ting som f.eks kirketolking siste uke før jul. Selve kirketolkingen gikk mye bedre enn vi hadde håpet, med ros fra lærere og andre fremmøtte. Jeg tolket forbønnen og klarte meg da fint i gjennom den. Så bar det hjem til Hamar med toget. Dere kan tro jeg så bra ut der jeg sto med bag, håndbagasje (litt mindre bag) og en gedigen papp-ask pakket inn i julepapir og ventet på toget. Jeg følte kanskje at jeg hadde pakket litt mye, men skal man hjem til jul så pakker man sjelden lett. Vel hjemme ventet en deilig sen middag før sengen kalte så søtt.

Lørdag 18. desember var det tradisjon tro julepub i YOB (Ye Old Bridge). Vi benket oss ned i "Bullshit Corner" med drikke, peanøtter (for de som liker sånt), allsang og quiz. Denne julepuben har lange tradisjoner som går tilbake ca 5-8 år. Så det er ikke noe å tulle med! En ting er sikkert det blir ikke julepub uten sangen "julekveld i skogen" og det blir ikke jul uten den sangen heller, så synge den må vi! Andre tradisjoner denne siste pubaften før jul er at min kusine synger en sang, og at quizen kanskje (med vekt på kanskje) handler om jul. Etter endt julepub bar det hjem for å pakke. Veronica og jeg skulle opp utrolig tidlig (eller sent..) den natten for å rekke et fly til det store utland.

19.desember
Fy, å tidlig vi måtte opp i dag!! 02.00 er ikke når jeg vanligvis står opp, men da flyet går kl 07.00 så å man opp så tidlig! Veronica og jeg dro altså til Barcelona med tidligflyet - og flyturen gikk helt greit. Noen dumme medpassasjerer og skrikende unger var det, men vi duppet godt for det vi! Vi ankom et overskyet Barcelona, men utover dagen ble det strålende sol! Vi satt faktisk ved havna i t-skjorte (eller jeg gjorde da i hvertfall det) og nøt sola. Hva anner har vi gjort idag? Vel, vi har trasket La Rambla opp og ned, samt flere sidegater også. Vi har handlet og vi har kost oss masse!

20.desember
Vi startet ikke dagen fullt så tidlig i dag, men var på vei til La Rambla kl 10.25.  Og vi har sett mye i dag! det første vi gjorde var å lete oss frem til Katedralen og julemarkedet som ligger/lå der (3-23des). Hvis dere tror det bare er å følge kartet i barcelona så tar dere feil! Fordi de gatene som har navn på kartet er ikke navngitt i virkeligheten og gater som ikke har navn på kartet har det i virkeligheten. Dessuten så ligger ikke ting helt der kartet sier - tror vi i hvertfall. Vi vandret rundt, og rundt, og rundt. Selvfølgelig ble det handlet litt også. Etter å ha vandret slik rundt trengte vi litt åndelig påfyll så vi gikk inn i katedralen. Der fikk vi se utrolig mange fine altertavler, delen av en katalansk-katolsk gudstjeneste, en krypt og vi tente lys. Da ånden så var vannet gikk vi for å handle mer. Som sagt så gjort! I dag har jeg handlet "happy pills"! Slapp av, det er vanlig godteri i pilleglass - ingenting farlig stoffer her nei! Så bar det til julemarkedet ved kirken "Sagrada Familia". Vi gikk ikke inn i kirken. Ingen av oss så poenget med å stå i kø rundt halve kirka for å betale 10 euro slik at vi kunne se hvordan den så ut innvendig, spesielt lite interessant er det når man vet at det er utsiden som er kjent! Vi hadde så en liten pause på hotellet (som vi trengte) før det bar i veien igjen. Denne gangen til La Rambla for å finne middag. Middagen fant vi da også på en ganske fancy kinesisk restaurant. Denne restauranten hadde en interessant ordning, hvis man ikke hadde bestilt bord så måtte man dele bord med ukjente mennesker! Først satt vi med et asiatisk par, men etter at de gikk havnet det 5 amerikanske buissness-menn ved bordet vårt. Disse 5 karene skjønte ikke at vi forsto alt de sa selv når de ikke pratet med oss direkte...... For å si det sånn, denne kvelden har vi hørt mye vi gjerne kunne glemme!

21.desember
Det regnet i dag, men nød lærer naken kvinne å spinne så vi ble kulturelle! Vi startet dagen med et kafébesøk, hvor jeg drakk varm sjokoladesaus (eller kakao som de kalte det) før vi så begynte vår febrilske leting etter muséer. Etter mye om og men fant vi da også "Museu d'Historia de la Ciutat", men det var stengt for fiesta - kom igjen kl16.00! Altså måtte vi på leting igjen.. Denne gangen lette vi etter kirken "Santa Maria del Mar" som jeg hadde lest om i boken "the Cathedral of the Sea". Den kirka var godt gjemt! Men vi fant den, etter først å ha vært innom en annen kirke (Sants Just Pastor) og gått forbi utallige gater. Etter endelig å få sett den kirken vi lette etter prøvde vi å finne muséet "Museu de la Xocolata". "et lite og hyggelig museum hvor vi koste oss! etter å ha hvilt trøtte ben i muséets kafé i en times tid, beveget vi oss sakte mot det historiske muséet igjen. Dit anbefaler vi å dra med friske ben og tidlig på dagen! hvis dine spansk kunnskaper kun rekker til å bestille drikke bør du også være forberedt på at 1/3 del av muséet er litt vanskelig å forstå. De første delene går greit. Du kan gratis låne audiowalks som forklarer og forteller på engelsk. Du opplever både historie og romerske ruiner da, men det er kanskje litt langt - vi brukte 1 1/2 time, den siste delen er kun på spansk og katalan så den droppet vi. Etter en lang og kulturell dag trengte vi en solid middag (og det fikk vi!). Servitøren følte nok også for å gjøre oss godt på en snurr fordi han ga oss hvert vårt vinglass med ferskenlikør..... Kvelden ble avsluttet med en god bok før søvnen tok oss.

22.desember
Dagen i dag har vært en drittdag - bokstavlig talt. Jeg våknet kl03.30 og løp til badet. Det var visst noe ved/i middagen som jeg ikke likte. Den smakte ihvertfall ikke noe godt på vei opp igjen.... Resten av natta måtte jeg opp hvert kvarter for å hilse på toalettet. Da morgenen kom ble Veronica og jeg enige om at hun skulle få dra inn til sentrum og så skulle jeg komme etter når (hvis) jeg følte meg bedre. Når jeg følte meg bedre ble bestemt av de som skulle vaske rommet. Jeg dro altså mot sentrum, godt forberedt med plastposer i veska. Det tror jeg da også var lurt, jeg måtte nemlig hoppe av metroen på "Hostafrancs"-stasjon. Folk så litt rart på meg som spurtet mot togdøra, løp ut på stasjonen mens jeg dro opp en plastpose, og så spydde rett utenfor togdøra. Veronica hadde vært snill og kjøpt imodium til meg og disse fikk jeg av henne inne på Starbucks' filialen på La Rambla. De tablettene jeg tok fikk ikke virke mer enn 30 minutter før de møtte sin skjebne i en ny plastpose på metrostasjonen "Urgell" på vei tilbake til hotellet. Vel tilbake valgte jeg søvnen (noe jeg trengte). Ca. kl 03.03 natt til 23.desember ble jeg plutselig helt frisk!

23.desember
I dag var alt klart for hjemreise fra Barcelona og til et vinterkaldt Norge. Turen til flyplassen gikk rolig, med kun litt rot fra sjaførens side når det kom til å finne riktig terminal. Flyet var selvfølgelig litt forsinket og restauranten på flyplassen prøvde å snyte oss for 7 euro, men slik må man vente seg lille juleaften! Det vi ikke ventet oss var at det skulle være totalt kaos på Gardermoen, men det var det! Hvorfor var det mer kaos enn vanlig kan man jo spørre seg... Vel, en eller annen idiot fant det smart å sende en bombetrussel til NSB... Og dermed ble det kaos, selvfølgelig. Det å få bagasjen gikk litt treigt, men vi ordnet da det. Så måtte vi prøve å finne en vei hjem. Vi skjønte fort at det mått bli buss, men de hadde sperret av innkjørselen så "buss for tog"-bussene sto fast på E6. Vårt eneste håp var altså Trysil-ekspressen. Etter mye om og men, flytting fra en etasje til en annen, og dytting for å komme inn i bussen var vi endelig på vei hjem. Det var deilig å komme til romedal og se bilen med min far som sjåfør stå og vente på oss. Det siste strekket hjem gikk helt greit og endelig kunne det bli jul!

Julen er jo et helt eget kapittel. Og alle har sine egne juletradisjoner. For mange er det viktig å få med seg "tre nøtter til Askepott" eller "reisen til julestjernen", men dette er egentlig ikke så viktig for oss i min familie. Vi har derimot noen tradisjoner som vi må igjennom. Først på morgenen er åpning av julestrømper før jeg og mor reiser til Klukstuen (eldresenter for demente) for å høre på at onkelen min spiller julen inn. Dette blir etterfulgt av et raskt bytte hjemme. Nå reiser jeg og far til Romedal kirke for å sette lys på gravene til mine besteforeldre og oldeforeldre. På vei hjem pleier vi å reise innom min tante og hennes familie for å bytte de gavene som ennå ikke har blitt byttet oss i mellom og så bærer det hjem for julegrøt og venting på at klokken skal nærme seg 5. Ca. klokken 5 reiser hele familien til Hamar kirkegård for å tenne lys og legge ned krans på x antall gravsteder der. I år hadde vi også et stopp på Hol kirkegård for å tenne et lys der. Etter at julen så er ringt inn kan vi dra hjem, skifte og gjøre oss i stand slik at middagen kan bli servert ca. kl 6. julegaver er gjerne åpnet, og desserten spist, før 9. Selve juleroen får vi ikke helt før morgenen første juledag, men da skal vi da også slappe helt av den dagen. Nå i romjulen har jeg jobbet litt med Bachelor-oppgaven og kost meg masse med familie og venner. I dag er det siste dagen i desember og siste dagen i året 2010, jeg må si at det har da virkelig skjedd masse!! Jeg gleder meg også enormt til å se hva morgendagen og det nye året bringer.

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!

Oi!

Oi! nå har det jammen meg gått en lang tid siden jeg skrev sist.... tida løper fra meg i et tempo som jeg aldri har sett maken til! på skolen har vi hatt mye å gjøre med praksisperioder, gruppeoppgaver, BA-oppgave og jobbing mot New York-tur i mars/april.  og i alt dette så har jeg glemt å skrive her. jeg beklager!

så, hva kan jeg fortelle om? vel, vi nærmer oss desember og vi nærmer oss jul. jeg har snart kjøpt alle julegavene som skal inn i år og jeg føler at jeg er godt i rute med innpakking og juleforberedelser. i Trondheim så må jeg nok gjøre litt nå før torsdag fordi da kommer mor på besøk! så jeg skal få gjort i stand litt. jeg skal tørke støv og sånn, men også ta opp litt juleting å pynte litt. til helga så blir det både julehandling, og julebord og julekonsert - så mye å gjøre fremover!på skolen så jobber vi med å oversette tekster fra norsk til tegnspråk og denne uken er det sakprosa vi skal jobbe med.

ellers så gleder jeg meg til en Barcelona-tur som jeg og Veronica skal på den 19-23 desember. en tur som skal være helt avslappet og morsom. ikke skal vi tenke på skole og ikke skal vi tenke på noe annet. bare fri! vi tar dagene som de kommer! yeay!!

nå må jeg fokusere på skolen så jeg skriver mer senere, og forhåpentligvis litt raskere enn denne gangen!

Mandag 13. september

Da jeg våknet på mandag var det tydelig at kroppen min ikke hadde fått slappet av nok i løpet av helga. hode var super vondt og nakken var rimelig stiv og vanskelig å bevege, men jeg bestemte meg for at jeg måtte på skolen. om jeg angrer på at jeg dro til skolen er en annen sak...

Vi troppet opp på skolen og fikk en lite morsom opplevelse. det første som skjedde var at læreren vår sa:" i dag skal vi snakke om stress og hvordan dette påvirker tolken. først tar vi det litt teoretisk om emnet og så skal dere få føle det på kroppen så da skal dere tolke uforberedt her og nå og jeg velger teksten som skal leses". klarte vi å konsentrere oss om det teoretiske?? nei, selvfølgelig gikk det litt dårlig.... hvis dere hadde vært i rommet da kommentaren kom så ville dere merket at det ble rimelig stille og rimelig "kjølig". Alle satt vel å kjente på sitt eget stress. så kom vi til den praktiske delen av stress-testen. og resultatet var 17 totalt nedbrutte og utslitte studenter som egentlig lurte på om vi har valgt riktig yrke... selvfølgelig skulle vi bygges opp igjen, men de fleste av oss var jo på randen til sammenbrudd.

Endelig var dagen over og jeg kunne dra hjem til hybelleiligheten min og bare falle sammen. jeg var så sliten! det er jeg egentlig fortsatt..... sånn egentlig så var jeg kjempelei og ville bare sitte i et hjørne sammen med hunden min Arko - som selvfølgelig er ca. 6 timer med tog unna...... jeg kan ikke si at jeg husker noe som helst av hva som var på tv eller noe annet slikt fra kvelden, så det ble en rimelig apatisk kveld.

helgen som var

Dette har vært litt av en helg!! I klassen har vi hatt det travelt fordi vi jobber mot en studietur til staten New York i mars 2011, og derfor holdt vi tegnspråkkurs for 60 personer fredag og lørdag. Jeg var ikke instruktør i helgen, men jeg var i høyeste grad med på matgruppa (for vi lovte å fôre dem). Det betydde i grunnen at hele uka gikk med til å spørre matbutikker om de kunne sponse oss med frukt eller annet. Da fredagen kom hadde vi blitt sponset med 3 banankasser med frukt, matvarer for 300 kr på "Obs!", 2 kg kaffe fra Kjeldsberg og 4 kaker fra klassen. Vi på matgruppa måtte ta i bruk disse donasjonene og brukte derfor hele fredag og lørdag med å dele opp frukt, smøre brødskiver, lage kaffe, koke te-vann og hele tiden være klare til å fylle på der noe manglet.

dette gir faktisk stress. og vi gir opp fri-tid som vi virkelig kunne trengt å bruke til å slappe av. selvfølgelig er det en stor gulrot i andre enden fordi vi vil til USA og New York neste år, men man blir sliten av det. derfor kan jeg vel strengt tatt si at søndagen skjedde det absolutt ingenting.... kroppen hadde plutselig 31 timer mindre pause den helgen og prøvde å ta det igjen på ett døgn... resultatet var at jeg våknet med dundrende hodepine mandag morgen - hvordan mandagen utartet seg blir et eget innlegg..  

Tirsdag

Jeg har nå endelig fått somlet meg til å skrive igjen og jeg må jo bare fortelle om tirsdagskvelden!! Jeg var i Olavshallen og så på showet til Pablo Francisco m/venner og jeg har fortsatt vondt i magemusklene mine.... jeg lo, og lo, og lo hele kvelden. Da jeg kjøpte billettene så trodde jeg at vi (jeg og kusinen min Christine) at det bare var Pablo som skulle holde show, men til vår overraskelse så hadde han med seg to kamerater som oppvarming. Til å være amerikanere på besøk i et "frremmed" land så var de veldig kunnskapsrike om oss. de spilte på ting som er særegent norsk, men også ting som er særegent amerikansk osv. de var veldig flinke til å inkludere oss.

Blant annet spilte de på temaet politi. de mente at i forhold til det engelske navnet på yrket (police) som virker litt skummelt og tøft - som når noen roper "Stop, Police", så stopper du - så virker det norske navnet (politi) litt sånn lite skummelt - stopp! politi! - det ble så tomt liksom. de nevnte også litt om dette særnorske fenomenet allsang i fylla... de kunne forstå hvordan det gikk ann at en person ute på byen kunne få et helt utested til å stoppe opp for så å bli med i sangen.

selvfølgelig så burde dere nok ha sett showet  selv slik at dere kunne forstått hvor morsomt det var - kanskje dere kan sjekke opp hvem Pablo Francisco er i hvertfall (dere finner ham på youtube!). Et eksempel er:
http://www.youtube.com/watch?v=y9pAv-z2ens

Flink jente jeg da!!

Jeg er flink! Jepp, du leste riktig, jeg er flink!! I dag har jeg tatt en gå-tur på 3 timer!! Grunnen til denne turen var det utrolige fine været som dukket opp i Trondheim i dag. Sola skinner fra nesten skyfri himmel og vinden er det ikke sp mye som et lite pust fra - hadde jeg sett en gradestokk ville jeg nok ha set ca. 20-25 grader i sola og ca. 15 grader i skyggen! Ikke dårlig vær i september det altså!

I sånt vær må man bare ut å gå så jeg gikk fra meg å fulgte E6 inn til Solsiden, der gikk jeg over "Blomster"-brua og inn til sentrum. Jeg hadde vel egentlig tenkt å finne en plass ute i sola hvor jeg kunne ta noe å drikke mens jeg leste en bok jeg hadde med, men det var fullt  (ihverfall var det fullt i sola og inne ville jeg ikke sitte)! Så etter å ha trasket rundt i sentrum (hele sentrum...), beveget jeg meg mot Solsiden igjen. Dessverre var det enda mer fullt der enn i sentrum - jeg tror de stablet i høyden - så jeg meg hjemover igjen. Jeg stoppet innom Rema for å kjøpe med noe til middagen og så gikk jeg hjem.

Selvfølgelig kunne jeg ha tent meg noe å drikke, kanskje sammen med noen. Og selv om jeg ikke fikk satt meg ned å bare nytt det siste av sommeren så fikk jeg ihvertfall en kjempefin tur!

Gratulerer!!

dette innlegget er dedikert til min far på Hamar som blir 51 år i dag!!!! så:

HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR!
JA, DEG VIL VI GRATULERE!
ALLE I RING OMKRING DEG VI STÅR,
OG SER NÅR DU VIL MARSJERE!
BUKKE,NIKKE,NEIE,SNU OSS OMKRING,
DANSE FOR DEG MED HOPP, OG SPRETT OG SPILL!
ØNSKER DEG AV HJERTE ALLE GODE TING OG SÅ MEG SÅ HVA VIL DU MERE?
GRATULERE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

håper du får en fin dag i dag, og at du liker gaven du får av meg!!!

STOR KLEM
fra lelle'n din

Nattmanøver

På fredag var jeg tolk og ledsager for ei fra  andre klasse! det var utrolig morsomt, lærerikt, og også litt skummelt. jenta hadde jo aldri opplevd å bli ledsaget før og ihvertfall ikke opplevd det i nærheten av farer og hinder. men vi kom oss igjennom det!

Jeg trappet opp hos henne kl09.30 og så bar det av sted mot KBS for å gjøre det hun hadde lyst til denne dagen. vi var innom mange butikker og jeg fikk virkelig prøvd meg på beskrivelse (at det plutselig dukket opp et kamera var kanskje det som for meg var mest ekkelt). vi gikk opp og ned rulletrappen, vanligetrapper, vi gikk langs E6, vi spiste lunsj, og masse masse mer! jenta var veldig sporty og hun turte å prøve, så vi gikk i litt forskjellige terreng og også på steder som hun var redd for å gå (glassmagasinet for eks.). etter at dagen var omme fortalte hun at hun hadde følt seg trygg og at det hadde vært en bra dag!

når dagen var omme må jeg innrømme at jeg var super sliten!!! hjernen hadde vært på hele dagen og jeg måtte legge merke til ting som jeg ikke ellers tenker på. et eksempel er små høyde endringer i underlaget. det vil si at vanlige endringer som fortauskanter og sånt ser man jo, men hvis det er et skille på en til to cm på den nye og den gamle asfalten så registrer man det jo bare og justerer høyden på skrittene man tar. vel man bør se dem som ledsager fordi en til to cm forskjell for noen som hverken ser eller hører kan gi følelsen av fritt fall eller at her kommer den en kjempe høy kant.....

vi fikk også vite hvor vi skal tilbringe praksisukene våre dette året....... jeg fikk 2+3 uker i Andebu nær Sandefjord og Tønsberg og 2 uker ved NAV telemark i Skien........ nå må jeg bare finne meg steder å bo......... er det noen som har et ledig rom i uke 38/39? hehehe.......

nyheter om praksis

I dag har vært litt av en skoledag... den startet greit med en helt vanlig forelesning knyttet til temaet vi jobber med for tiden (døvblinde - tolking og ledsaging). forelesningen var spennende og lærerik, selvfølgelig siden vi var i et rom med bare kvinnfolk i alderen 20-50 år så sier det seg selv at vi sporet av mer enn kanskje godt var, men veldig lærerikt.

Så kom vi til et lavpunkt som viser at skolen skulle hatt mer struktur.... vi skal ha 7 uker med praksis i løpet av dette året og det betyr at mange av oss må utenfor Trondheim... dette fikk vi høre om allerede ved juletider i fjor - med oppfordring om å komme med ønsker om hvor vi ville. Jeg fortalte 3 ganger i løpet av 6 måneder at jeg gjerne kunne tenke meg til Hedmark fordi det er der jeg kunne tenke meg å havne etterhvert.jeg fikk så høre at de skulle i hvertfall kontakte tolketjenesten i Hedmark og høre om de hadde mulighet til å ta inn studenter i år. vel.... jeg fikk i dag høre at "nei, det hadde ikke de hørt noe om...", noe som betyr at mine ønsker aldri kom forbi første ledd....... det betyr også at jeg ikke kommer til å ha praksis i Hedmark, men det ser ut som jeg kommer sør for Dovre da (i området Oslo/Akershus - Skien!)!!

Jeg må innrømme at dette gjorde meg både litt sinna, skuffet og lei meg (det er jo tre ting på en gang...), men jeg fortsatte og dagen ble mye bedre. etter lunsj hadde vi første del av nattmanøver. som jeg har fortalt før (i fjor), så går nattmanøver ut på at 2.klassingene skal få erfare hvordan det er å være døvblind og 3.klasse stiller opp som tolker/ledsagere. fjor fikk jeg erfare hvordan det er å være døvblind - og i år skal jeg gi noen andre den samme erfaringen. jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, og det gikk veldig greit! min "bruker" sa at hun følte seg veldig trygg noe som gjør meg veldig klar for i morgen.

så helt til slutt - jeg lover å skrive mer om nattmanøver i morgen!

tanker som surrer

Her sitter jeg i "min" leilighet på 20 kvadrat meter i Trondheim og nyter å være alene et lite øyeblikk. Jeg sitter med ei brødskive med ost i ene hånda og en kopp med varm tyrkisk eplete i den andre. Og nå venter jeg bare på at "Mentalisten" skal starte på TV3 kl21.30, jeg gleder meg! mange skjønner kanskje ikke hva jeg liker så godt med det tv-programmet, men jeg synes bare at det er morsomt, og nå som det er tilbake må jeg bare være forran tv'n på onsdager kl21.30 - akkurat som jeg er forran tv'n til samme tid på torsdager (da er det "Bones"). Før benket jeg meg alltid forran tv'n for å se på CSI, men det har blitt for enkelt. I forrige uke var det en spesial-greie hvor de tre CSI-seriene skulle jobbe sammen. altså skulle det ta 3 timer (over 3 kvelder) for at saken ble løst - jeg fant morderene iløpet av de første 30 minuttene. så jeg har funnet meg nye serier og følger nå "Mentalisten" og "Bones", samt at jeg ser på andre ting sånn av og til.

selv om dette kanskje virker som om jeg er veldig opphengt i tv'n min så er jeg ikke det. faktisk så har jeg bodd nesten et år uten å se noen særlig på tv og akkurat nå så nyter jeg at jeg kan skru den på å se på nøyaktig det jeg vil uten å være redd for at noen skal komme og bestemme at jeg ikke kan se på det jeg vil se på. jeg bestemmer endelig over meg selv, leiligheten jeg bor i og det er dette jeg nyter nå som jeg har slått på tv'n og venter spent på sesongpremieren av et favorittprogram.

Ellers i dag så har jeg og tre andre fra klassen jobbet med filming nr 2 av døvblind eksamensprosjektet vårt og jeg har fått ordnet det jeg skulle i tilknytning til leiligheten her og nå sitter jeg her og skriver på et sikret nett - istedenfor det usikre nettet jeg har vært på så langt. dette skal vistnok gjøre ting mer sikkert, og det tror jeg på så vi får se hvordan dette fungerer.

Arko-dutten!!

For litt over et år siden var det noen som ville at jeg skulle introdusere hunden min, og det tror jeg virkelig jeg skal gjøre! Han er nemlig en stor del av livet mitt, selv om han er på Hamar og jeg er i Trondheim. Så her kommer historien om Arko-dutten:

Vi mistet vår første hund Cherie for ca. 3,5 år siden og var helt klare på at vi i hvertfall ikke skulle ha noen ny hund!! Cherie hadde da vært en del av livet og familien vår i 11,5 år og ingen kunne erstatte henne. Vel, det siste er riktig - ingen kunne, eller kan, erstatte Cherie - men 5 måneder senere fikk jeg en telefon av min mor med beskjed om å gå inn på emailen min og sjekke det bilde hun hadde sendt over. Far hadde funnet en valp han trodde kunne være noe for oss. Det var snakk om en hann-valp av typen eventyrblanding. Vi pakket oss inn i bilen alle tre og dro til Stavanger for å hente ham. Navnet var bestemt før vi dro - og det var ingen lett diskusjon.... Vi ble ikke enige, og så sa jeg til slutt (på fleip): "Hva med ARKO da?"Tror du ikke at det navnet ble godtatt!! Selvfølgelig visste ikke mine foreldre at jeg hadde fleipet og bare nevnt navnet på ett av fagene jeg hadde på musikklinja (AR/KO - arrangering og komponering), men så ble han da altså hetende. Det viste seg i etterkant at han kanskje skulle ha het noe annet, men det skal vi komme tilbake til.

Da vi kom fram var det flere valper som løp rundt og lekte, men en liten sjenert hann-valp satt litt gjemt ved en sofa, dette var valpen som skulle vinne mitt hjerte på ti sekunder. Valpene ble nemlig tatt med ut på terrassen slik at vi fikk sett dem bedre, og mens de andre løp rundt så la Arko seg på benet mitt og sovnet! Han var så liten å søt..... Og bilturen hjem gikk kjempebra! Enten lå han å sov, eller så var han ute fordi vi stoppet bilen å slapp ham ut hver gang han våknet (små hunder har små blærer - og det er ikke lett å holde på ting man ikke kan ha i labbene sine!). dette bilde ble tatt ikke så alt for lenge etter at han var kommet til oss.

Er det noe rart han vant hjerte mitt?? Absolutt ikke! Så hva er det negative med det lille sjarmtrollet? Vel, for det første skulle han aldri ha fått navnet Arko - han skulle ha blitt kalt Ludvig (som i " det er farlig det"). Det er bare å innrømme det, dutten min er livredd. Eller han var livredd - han har blitt mye bedre! I starten måtte han bæres fra teppe ved sofaen og til dit vi ville ha ham inne i leiligheten fordi "verden utenfor teppet var så stor, og full av farer"! vi brukte to uker på å få ham til å gå rundt blokka - resultatet av det var jo at han er helt tullete etter kongler....... Men han har aldri vært redd for hverken sirener, brann eller fyrverkeri - flyvende/svevende løv derimot er skummelt til den dag i dag. Forstå det den som kan.

Det som er mest plagsomt med Arko er alikevel hans oppførsel i bil. Du aner ikke hvor langt det kan være fra Hamar til Trondheim med en hund som tester ut hele sitt lydrep. (det er stort)... han piper, klynker, skriker, hyler - og det er før han får panikk. som jeg har skrevet før, hvis du endelig har fått ham til å roe seg ned - for all del ikke bruk blinklyset. Da får du nemlig se Arko i full panikkmodus. Grunnen til at han da får panikk er veldig enkel, hvis det blinkes med blinklyset så betyr det at vi skal svinge av den veien vi kjører på. hvis vi svinger av veien så betyr det nok at vi skal stoppe, og hvis vi skal stoppe så betyr det at alle går ut av bilen og da kan han bli igjen alene! Dette er nok Arkos værste mareritt og største frykt, det å være alene er for ham helt utenkelig.

Et eksempel på dette er hvordan Arko følger deg når du er alene med ham. jeg har tilbrakt mange dager de siste årene med å være "hundevakt" på dagtid. dette betyr at min "lille" hund (han er nå lengre og høyere enn en vanlig dachs og veier ca. 15 kg), som nå er blitt 3 år. Han følger etter meg for hvert skritt jeg går - det er bokstavelig som om jeg har fått en ekstra skygge! veldig koselig så lenge man klarer å overbevise ham om at det er bare en inn- og utgang (for mennesker) fra badet/toalettet og at han derfor kan bli igjen på utsiden og fortsatt ikke være alene.

Som sagt har Arko vokst, han har blitt eldre og det er flere ting som har begynt å gå opp for den lille hjernen hans. For Arko er ikke dum! tvert imot, han lærer veldig fort - ¨når det passer ham. og han er blitt veldig kosete. Han elsker å ligge intill, oppå og rundt og vil ha alt av oppmerksomhet hele tiden. Han har sine feil, men samtidig så er alt som det skal være. Han er Arko og han er min selv om det er 6 timer med tog som skiller oss. En Stor klem til Arko-dutten min!!

Jeg innrømmer det!

Jeg innrømmer det, jeg har vært for lat! Lite visste jeg da jeg i oktober i fjor skrev at folk fikk ha det bra fram til jeg skrev i igjen "det være seg om en dag/en uke/ en måned/et år", at det faktisk nesten skulle gå et år til jeg skrev igjen.... dette beklager jeg!! Jeg kan ikke skylde på at det ble for travelt fordi en kjapp oppdatering i ny og ne skulle jeg ha klart å få til alikevel. Så skal vi fort gå igjennom det året som har gått og så gå videre fra i dag? FLOTT!!

OK, året som har gått - på kortest mulig tid. Jeg byttet korps omtrent på den tiden jeg sluttet å skrive sist. Jeg byttet fra Bispehaugen Ungdomskorps (BUK) - et 1.divisjonskorps - til Jernbanens Musikkorps avd. Trondheim (JMK) - som har valgt å ikke være med i dette divisjonsmaset. Grunnen til dette var at jeg følte at BUK ikke hadde riktig innstilling til korps og samhold som jeg har, men dette har jeg funnet hos JMK og er veldig fornøyd med dette bytte! Korps har blitt morsomt igjen og er et lyspunkt hver uke!

skoleåret (2. klasse) fløy forbi fortere enn jeg kunne ha ant var mulig... I oktober hadde vi vel hatt i hvertfall en av to uker med observasjonspraksis, og selv om det var intenst å se på tolking gjort av andre var det enda mer intenst og kult å prøve selv! Etter jul startet vi nok en gang med å bli kastet på dypt vann å gitt beskjeden synk eller svøm. Nei da, men vi skulle ha tre uker praksis iløpet av vårsemesteret og vi startet en uke med tolking og ledsaging for døvblinde. Det var en skummel start, men så godt lagt opp at vi virkelig fikk utnytte av det. Dette kan vel også sies om de to andre praksisukene. ellers var det nye gruppeoppgaver annenhver uke og tror mange av oss fortsatt lurer på hva vi skrev i mange av dem. Grunnen til dette er vel at vi hadde samme taktikk alle sammen - fullt fokus i 2 uker og så tøm for nytt påfyll! Takk og lov er det litt færre oppgaver i år.

Skoleåret var kanskje veldig krevende og stressende, men det var også hyggelig og fullt av initiativ fra klassen da vi prøver å få til en klassetur til New York nå dette året. PÅ "hjemmefronten" - det vil si på hybel/kollektivfronten - var det annerledes. Det startet bra, men utover året ble det bare pyton. Derfor var jeg en stund på desperat jakt etter et annet sted å bo, noe jeg også fant i begynnelsen av april 2010. Min nye hybelleilighet befinner seg innenfor en 50 meters radius fra mitt gamle hybelrom og jeg har nå 20 kvadratmeter helt alene - noe jeg nyter!! Det at jeg flyttet i April gjorde at jeg måtte betale dobbelt leie for én måned samt mistet én måned av depositumet mitt, men det var det verdt fordi livskvaliteten ble mye bedre!

Selve ferien min i år var veldig bra! Jeg startet ferien med en tur til Chania, Kreta og hotellet Anais Summer Star. Det føles som om jeg kommer hjem når jeg drar dit så den uka var en fantastisk start på ferien, og jeg er glad for at familien dro sammen og at min kusine Christine også ble med!! Ellers i ferien så jobbet jeg en del og jeg slappet også av. siste helgen før jeg dro opp igjen til Trondheim ble også tid til et familietreff på far sin side av familien - og den gjengen er spik spenna gale alle sammen! Nei, da de er bare veldig flink til å virke sånn.

Den siste uka har jeg jobbet sammen med ei i klassa på BA (bachelor) oppgava vår. Vi er akkurat i startgropa og har vel nå landet på temaet "Tolking i norsk media - med blikket mot skjermen", og vi gleder oss til å levere den rett etter juleferien. I dag har vi også startet på et nytt prosjekt og det er faktisk en del av vår eksamen i tolking/ledsaging for døvblinde og tror at dette blir gøy!

det siste jeg skal skrive her nå er at jeg håper at det går kortere tid før jeg skriver igjen!

ps. forresten, i dag på vei hjem fra skolen så ble jeg plutselig brukt som taxi!! Jeg gikk hjem noe som gjorde det enda rarere, men i hvertfall.. Da jeg skulle krysse E6 så kjente jeg plutselig noe som klatret oppover baksiden av benet mitt... og så plutselig satt det bare et ekorn på skulderen min!!! jeg ønsker så at jeg hadde gått sammen med noen som kunne tatt bilde (noe jeg selvfølgelig ikke gjorde). da vi hadde krysset veien så jeg på ekornet og det så på meg og så klatret det ned og forsvant i gresset, og jeg forsvant min egen vei. helt rå opplevelse!!!