Arko-dutten!!

For litt over et år siden var det noen som ville at jeg skulle introdusere hunden min, og det tror jeg virkelig jeg skal gjøre! Han er nemlig en stor del av livet mitt, selv om han er på Hamar og jeg er i Trondheim. Så her kommer historien om Arko-dutten:

Vi mistet vår første hund Cherie for ca. 3,5 år siden og var helt klare på at vi i hvertfall ikke skulle ha noen ny hund!! Cherie hadde da vært en del av livet og familien vår i 11,5 år og ingen kunne erstatte henne. Vel, det siste er riktig - ingen kunne, eller kan, erstatte Cherie - men 5 måneder senere fikk jeg en telefon av min mor med beskjed om å gå inn på emailen min og sjekke det bilde hun hadde sendt over. Far hadde funnet en valp han trodde kunne være noe for oss. Det var snakk om en hann-valp av typen eventyrblanding. Vi pakket oss inn i bilen alle tre og dro til Stavanger for å hente ham. Navnet var bestemt før vi dro - og det var ingen lett diskusjon.... Vi ble ikke enige, og så sa jeg til slutt (på fleip): "Hva med ARKO da?"Tror du ikke at det navnet ble godtatt!! Selvfølgelig visste ikke mine foreldre at jeg hadde fleipet og bare nevnt navnet på ett av fagene jeg hadde på musikklinja (AR/KO - arrangering og komponering), men så ble han da altså hetende. Det viste seg i etterkant at han kanskje skulle ha het noe annet, men det skal vi komme tilbake til.

Da vi kom fram var det flere valper som løp rundt og lekte, men en liten sjenert hann-valp satt litt gjemt ved en sofa, dette var valpen som skulle vinne mitt hjerte på ti sekunder. Valpene ble nemlig tatt med ut på terrassen slik at vi fikk sett dem bedre, og mens de andre løp rundt så la Arko seg på benet mitt og sovnet! Han var så liten å søt..... Og bilturen hjem gikk kjempebra! Enten lå han å sov, eller så var han ute fordi vi stoppet bilen å slapp ham ut hver gang han våknet (små hunder har små blærer - og det er ikke lett å holde på ting man ikke kan ha i labbene sine!). dette bilde ble tatt ikke så alt for lenge etter at han var kommet til oss.

Er det noe rart han vant hjerte mitt?? Absolutt ikke! Så hva er det negative med det lille sjarmtrollet? Vel, for det første skulle han aldri ha fått navnet Arko - han skulle ha blitt kalt Ludvig (som i " det er farlig det"). Det er bare å innrømme det, dutten min er livredd. Eller han var livredd - han har blitt mye bedre! I starten måtte han bæres fra teppe ved sofaen og til dit vi ville ha ham inne i leiligheten fordi "verden utenfor teppet var så stor, og full av farer"! vi brukte to uker på å få ham til å gå rundt blokka - resultatet av det var jo at han er helt tullete etter kongler....... Men han har aldri vært redd for hverken sirener, brann eller fyrverkeri - flyvende/svevende løv derimot er skummelt til den dag i dag. Forstå det den som kan.

Det som er mest plagsomt med Arko er alikevel hans oppførsel i bil. Du aner ikke hvor langt det kan være fra Hamar til Trondheim med en hund som tester ut hele sitt lydrep. (det er stort)... han piper, klynker, skriker, hyler - og det er før han får panikk. som jeg har skrevet før, hvis du endelig har fått ham til å roe seg ned - for all del ikke bruk blinklyset. Da får du nemlig se Arko i full panikkmodus. Grunnen til at han da får panikk er veldig enkel, hvis det blinkes med blinklyset så betyr det at vi skal svinge av den veien vi kjører på. hvis vi svinger av veien så betyr det nok at vi skal stoppe, og hvis vi skal stoppe så betyr det at alle går ut av bilen og da kan han bli igjen alene! Dette er nok Arkos værste mareritt og største frykt, det å være alene er for ham helt utenkelig.

Et eksempel på dette er hvordan Arko følger deg når du er alene med ham. jeg har tilbrakt mange dager de siste årene med å være "hundevakt" på dagtid. dette betyr at min "lille" hund (han er nå lengre og høyere enn en vanlig dachs og veier ca. 15 kg), som nå er blitt 3 år. Han følger etter meg for hvert skritt jeg går - det er bokstavelig som om jeg har fått en ekstra skygge! veldig koselig så lenge man klarer å overbevise ham om at det er bare en inn- og utgang (for mennesker) fra badet/toalettet og at han derfor kan bli igjen på utsiden og fortsatt ikke være alene.

Som sagt har Arko vokst, han har blitt eldre og det er flere ting som har begynt å gå opp for den lille hjernen hans. For Arko er ikke dum! tvert imot, han lærer veldig fort - ¨når det passer ham. og han er blitt veldig kosete. Han elsker å ligge intill, oppå og rundt og vil ha alt av oppmerksomhet hele tiden. Han har sine feil, men samtidig så er alt som det skal være. Han er Arko og han er min selv om det er 6 timer med tog som skiller oss. En Stor klem til Arko-dutten min!!