Nå, skriver vi september og jeg har ikke blogget siden mai/juni - ja, jeg henger mitt hodet i skam. Det er litt flaut å tenke på at jeg ikke har klart å få ut fingeren for å blogge på den lange tida. Til mitt forsvar så har det skjedd mye og jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle få lagt ut et innlegg, men så skal jeg bare gjøre noe annet først...... Sikkert flere som kjenner til den, håper jeg! Nå har jeg endelig bestemt meg for å få skrevet dette innlegget - med pauser i skrivingen fordi jeg bare skal ta ut av vaskemaskinen, og jeg skal bare ta noen turer med hunden og litt sånn... ;-)
Hvor skal vi starte? Vel, i siste innlegg så skrev jeg at jeg bare hadde en eksamen igjen - og det har jeg fortsatt. Den eksamen som jeg trodde skulle være "bænkers", gikk "åt skogen" isteden. Jeg er derfor ikke "faglært" ennå. Akkurat da jeg helt sikkert visste at jeg hadde strøket så var det mye jeg hadde lyst til å si (mesteparten var ikke pent) og gjøre, samtidig virket det litt som om verden gikk litt i grus. Det er er ikke første gang jeg har strøket på en prøve (måtte ta førerprøven to ganger), men det er første gang jeg har strøket på noe muntlig og teoretisk. For meg så var det et sjokk fordi jeg har aldri fått hørt at jeg ikke kan snakke for meg, faktisk så prater jeg en del - sånn av og til. Det at jeg strøk la jo en demper på skoleavslutningen og slikt, men jeg måtte jo bare fortsette. Eksamen er noe jeg kan, og SKAL, ta opp igjen. jeg går ikke tre år på skole for så å si at det ikke er viktig for meg å få beviset på disse tre årene.
Så over til litt hyggeligere ting, for selv om jeg strøk så er jo ikke resten av livet over. Langt i fra! I sommer så har jeg vært på Kreta (ja, igjen!) og det har som alltid vært koselig. Etter en nedtur på slutten av studieåret var det godt å komme tilbake til Kreta og bare kose meg! det skal sies at flyturen kanskje ikke hadde trengt å være så spennende. Det er første (og forhåpentligvis siste) gang jeg har opplevd at flyet bråbremset og praktisk talt rygget i lufta! Vi var litt forsinket ut fra Gardermoen så vi fikk en ny rute fra flygelederne i Brussel. Og den ruten skulle da være tom for hinder. Det var bare et problem - flyruta var ikke tom...... plutselig bråbremset flyet og vi ble jo litt sjokkert alle sammen og så begynte spekulasjonene, og også fleipingen fordi vi var lettet over at flyet fortsatt var i gang og at ingenting hadde skjedd. Noen lurte på hva som egentlgi hadde skjedd og andre (inkl meg selv) kom med forslag om hva det kunne være. Mitt forslag var selvfølgelig at det var veiarbeid der opp.... morsomt ikke sant?? Kapteinen eller Styrmann kom over høytaler annlegget og forklarte at de måtte bremse fordi det plutselig hadde dukket opp et fly fra høyre som krysset vår rute. Nå visste ikke jeg at det noe som het kryss eller vikeplikt fra høyre oppe i luften, men det var det plutselig den dagen.
Stakkars mannen som hadde bråbremset kom ut etter å ha overlatt spakene til den andre inne i rommet der og fikk seg en kopp kaffe. Jeg tror at innerst inne hadde han lyst på noe sterkere, men det sømmer seg ikke når en flyr et stort fly. Min mor var mer på den at hvis de skulle kjøre slik så skulle hun drikke, så hun skaffet seg en liten flaske rødvin.Vi kom oss velberget til Kreta og selv om det var litt ekkelt at det var så mange militærfly på vei opp og ned mens vi var der (militærbasen som sendte fly til Libya ligger på Kreta) så var turen kjempehyggelig og veldig avslappende! Akkurat det vi trengte i starten av sommeren.
Hva har jeg så gjort resten av sommeren? Jeg har ikke hatt fri selv om jeg virkelig skulle ønske meg det. Jeg har hatt sommerjobb på Mega og til sommerjobb å være så har det vært en av de bedre! Nå vil jeg kanskje ikke hatt en sånn jobb fast - det er ikke helt min stil. Alikevel koste jeg med jobben mens jeg var der i sommer. Kollegaene skal jeg ikke klage på i hvertfall.
Jeg har vært litt utenfor jobblokaler og leiligheta til mor og far også, men kanskje ikke så mye som jeg og mine foreldre ville ha ønsket. Dette er kanskje en av grunnene til at jeg ikke ville hatt fast jobb på mega - timene var så uforutsigbare. Det er vanskelig å finne på noe på kvelden når du jobber fra 11-19. Det er heller ikke mulighet til å finne på noe før du drar på jobb...... Dette er bare et eks på hva jeg har hatt for timer i sommer og jeg har hatt fri på ukurante dager, eller bare fri på søndag. Og slik blir det vanskelig å finne på noe. Allikevel har sommeren vært fin, og jeg har fått møtt venner og slektninger som jeg ikke har vært så mye med iløpet av skoleåret som har gått. Jeg har rukket å være på harry-handel i `Sverige, både med foreldre og med søskenbarn. Jeg har også klart å nesten bli ferdig med alt av julegaveinnkjø - slå den a!
Da vi kunne skrive august måned gikk jeg med en litt rar følelse av at noe ikke var som det skulle, og selvfølgelig var det det. Dette har vært den første august siden jeg startet i første klasse som syvåring at jeg faktisk ikke skulle tilbake på skolebenken. Jeg har altså alltid startet på skole i slutten av august, men ikke i år og det er forferdelig rart. Nå skulle jeg jo starte i ny jobb isteden og det lettet jo litt på følelsen av at noe ikke stemte, men allikevel så er det litt rart, og skummelt å nå plutselig være voksen. For så lenge jeg gikk på skole, uansett om det var høyskolen så var jeg liksom ikke helt voksen. Kanskje er jeg det fortsatt ikke, jeg bor jo tross alt hjemme på jenterommet..... men det er på mange måter et stort blinkende signal på at du har blitt voksen når du kan si at du er ferdig med å studere og har begynt å jobbe.
Jeg nevnte jo at jeg ikke er "faglært" innenfor mitt yrke ennå, det betyr ikke at jeg ikke kan jobbe som tolk. det betyr bare at jeg får 50 kroner mindre i timen - og det er mye penger skal jeg si deg!! jobber jeg 8 timer en dag så vil jeg nå få 1600 kr for det, pluss km-godtgjørelse og reisetidstillegg og muligens kostgodtgjørelse. Men hadde jeg vært faglært - så hadde jeg faktisk fått 2000 kr på selve arbeidet og alle tilleggene i tillegg. Jeg ville også ha fått 30 kr mer i timen i reisetidstillegg. Som om reisetida blir lengre hvis jeg er faglært enn når jeg nå er ufaglært.... Uansett så har jeg nå startet som tolk! Ganske utrolig å kunne si det, jeg er tolk.... jeg har allerede hatt en god del oppdrag - mye fulldagsoppdrag. Noe som er bedre enn å ha en times oppdrag her og to timer der. Jeg har allerede fått sett flere steder i Norge fra Drammens traktene og til Tromsø i nord. Jeg har også klart å få oppdrag utover i september, oktober, november, desember. Ja, faktisk har jeg oppdrag i januar, februar, mars og mai også! Dette er jeg veldig fornøyd med og hvis jeg nå kunne fått det sosiale like mye opp på bena så blir jeg og familien veldig fornøyde alle sammen!
Jeg skal også prøve å få lagt ut innlegg litt oftere..... vel, kan jo prøve...
fredag 2. september 2011
torsdag 2. juni 2011
Oi, det er juni!
Hjelp tida går fort! Plutselig var det juni gitt! Hvem hadde trodd det? Hehe.
Dette innlegget skal faktisk være positivt, fordi den siste tida har egentlig vært positiv! Forrige helg (27-29.mai) var en super bra helg! Jeg kom ned til Hamar torsdagen, etter å få vite hva eksamen nr.2 skulle handle om, og var klar for en morsom helg. Hvorfor skulle jeg hjem helgen før eksamen, spesielt når jeg hadde eksamen på mandag.... Vel, Hamar Ungdomskorps (HUK) feiret 50 år og jeg skulle være med på feiringen. Det fungerte også bra at jeg fikk et jobbintervju på Hamar fredag ettermiddag. Jeg fikk forresten den sommerjobben også, så fra ca. 27.juni er jeg å finne bak kassa på Mega! Tro det eller ei, men det gleder jeg meg faktisk til!
Tilbake til 50 års jubileet. Jeg troppet opp sammen med nesten 200 andre musikere på øvelse fredag kveld. Mange hadde ikke spilt på flere år, men vi var der alle sammen for å hedre et korps som har betydd mye for oss. Musikken vi skulle spille på konsert var litt ambisiøs for et korps som egentlig ikke hadde spilt sammen, og nå skulle få til en konsert på 24 timer, men vi fikk det til. Om ikke annet så tok vi det på sjarmen! Det var også helt klart at tonen var der, for latteren satt løst hos de fleste. Egentlig så tror jeg vi kunne blitt et ganske flott korps hvis vi fikk litt lenger på oss!
Lørdag morgen kom med nye utfordringer. I tillegg til korpskonsert på kvelden så skulle vi marsjere ned til torget for å ta del i Janitsjarskolens dag. Det var litt av et korps som skulle samles og det skal vel kanskje sies at vi ikke helt fikk til svingene til å starte med. Første svingen tok nesten knekken på oss, da halve korpset plutselig var forskyvet to rekker fram... Men da vi kom til torget så vi nesten presentable ut! Om ikke annet så hørtes vi der vi kom! Selv konserten var kjempegøy. først spilte korps 1, med medlemmer fra HUK 1961-81 og etterpå var det vår tur. Vi ungdommen i HUK 2 (1982-2010) spilte så godt vi kunne og slike kompliserte noter som Toccatarantella kunne nesten gå som bra spilt (nesten). Siste korps ut var HUK 3, bedre kjent som dagens HUK. Jeg må si at de var veldig flinke, men det var også rart å se at de som var blant de yngste når jeg spilte i HUK nå plutselig var eldst. Slutten av konserten bød på en overraskelse som var overraskende, men vel fortjent! Henning Børresen, med-stifter av HUK i 1961 og dirigent i samme korps fra 1982 og fram til i dag, fikk for sitt engasjement i Hamars korpsbevegelse Kongens Fortjenestemedalje i Sølv! Absolutt velfortjent og skapte stående applaus i et lokalet fyldt med HUKere. Et lite skår i min glede den kvelden var at min far bestemte seg for å skremme hele familien med å få et illebefinnende. Takk og lov var det bare en reaksjon på mye jobbing og litt lite mat og drikke. Alt er bedre nå!
Etter å ha sendt foreldrene mine hjem var det duket for HUK fest! Festen var som alle andre korpsfester full av drikke, latter og morro. Kanskje litt dumt at baren bare hadde to på vakt når det var nesten 200 musikere over 18 år tilstede, men vi fikk det til å fungere. Selv kjørte jeg alkoholfritt som vanlig, litt fordi jeg ikke hadde lyst å drikke og litt fordi jeg skulle tilbringe 6 timer på tog dagen etter. Selve festmiddagen kunne vi kanskje ha klart oss uten. For å nevne det værste - basilikum pannacotta med tyttebærsyltetøy er ikke dessert i mine øyne!
Egentlig skulle jeg ha spilt i Hamar Park på søndagen også, men jeg valgte å la være slik at jeg fikk hentet meg litt inn før togturen opp til Trondheim og nok en eksamen. Togturen gikk greit, og nå har jeg faktisk sett Østerdalen by train også. Ikke at det var så mye mer spennende enn å se den via bil, et tre er et tre uansett på en måte. Vel tilbake i Trondheim var det tid for eksamen. Eksamen gikk greit, og som jeg fikk vite på onsdag så besto jeg også, noe som betyr at jeg nå er en eksamen unna å være ferdig med studenttilværelsen!!!! Det faktum at Trondheim viste seg fra sin værste side på eksamensdagen bryr jeg meg ingenting om. Selv om haggel, regn, lyn og torden var litt drøyt i slutten av mai....
Tirsdag morgen grydde og jeg satt nok en gang på toget ned til Hamar. Denne gangen hadde jeg med meg en STOR og en liten koffert samt en liten bag og en ryggsekk. Pakkeselet Helen var på vei med sitt andre flyttelass! Folk var nok litt imponert over mengden jeg skulle ha med meg nedover. Og nå som jeg har fått det ned til Hamar så er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal få det på plass her. Jeg har for mye ting, klær, møbler og annet. Og rommet mitt er for lite! Hehe. På søndag bærer det opp igjen til Trondheim, for siste gang på en stund. Jeg kommer til å dra opp med mye tom baggasje slik at jeg kan bruke mandag, tirsdag og torsdag til å pakke ned så mye som mulig før mine foreldre kommer opp for å være med på avslutning og flytting.
Det blir en hektisk uke, og om 14 dager drar jeg til Kreta!!!!!!
Dette innlegget skal faktisk være positivt, fordi den siste tida har egentlig vært positiv! Forrige helg (27-29.mai) var en super bra helg! Jeg kom ned til Hamar torsdagen, etter å få vite hva eksamen nr.2 skulle handle om, og var klar for en morsom helg. Hvorfor skulle jeg hjem helgen før eksamen, spesielt når jeg hadde eksamen på mandag.... Vel, Hamar Ungdomskorps (HUK) feiret 50 år og jeg skulle være med på feiringen. Det fungerte også bra at jeg fikk et jobbintervju på Hamar fredag ettermiddag. Jeg fikk forresten den sommerjobben også, så fra ca. 27.juni er jeg å finne bak kassa på Mega! Tro det eller ei, men det gleder jeg meg faktisk til!
Tilbake til 50 års jubileet. Jeg troppet opp sammen med nesten 200 andre musikere på øvelse fredag kveld. Mange hadde ikke spilt på flere år, men vi var der alle sammen for å hedre et korps som har betydd mye for oss. Musikken vi skulle spille på konsert var litt ambisiøs for et korps som egentlig ikke hadde spilt sammen, og nå skulle få til en konsert på 24 timer, men vi fikk det til. Om ikke annet så tok vi det på sjarmen! Det var også helt klart at tonen var der, for latteren satt løst hos de fleste. Egentlig så tror jeg vi kunne blitt et ganske flott korps hvis vi fikk litt lenger på oss!
Lørdag morgen kom med nye utfordringer. I tillegg til korpskonsert på kvelden så skulle vi marsjere ned til torget for å ta del i Janitsjarskolens dag. Det var litt av et korps som skulle samles og det skal vel kanskje sies at vi ikke helt fikk til svingene til å starte med. Første svingen tok nesten knekken på oss, da halve korpset plutselig var forskyvet to rekker fram... Men da vi kom til torget så vi nesten presentable ut! Om ikke annet så hørtes vi der vi kom! Selv konserten var kjempegøy. først spilte korps 1, med medlemmer fra HUK 1961-81 og etterpå var det vår tur. Vi ungdommen i HUK 2 (1982-2010) spilte så godt vi kunne og slike kompliserte noter som Toccatarantella kunne nesten gå som bra spilt (nesten). Siste korps ut var HUK 3, bedre kjent som dagens HUK. Jeg må si at de var veldig flinke, men det var også rart å se at de som var blant de yngste når jeg spilte i HUK nå plutselig var eldst. Slutten av konserten bød på en overraskelse som var overraskende, men vel fortjent! Henning Børresen, med-stifter av HUK i 1961 og dirigent i samme korps fra 1982 og fram til i dag, fikk for sitt engasjement i Hamars korpsbevegelse Kongens Fortjenestemedalje i Sølv! Absolutt velfortjent og skapte stående applaus i et lokalet fyldt med HUKere. Et lite skår i min glede den kvelden var at min far bestemte seg for å skremme hele familien med å få et illebefinnende. Takk og lov var det bare en reaksjon på mye jobbing og litt lite mat og drikke. Alt er bedre nå!
Etter å ha sendt foreldrene mine hjem var det duket for HUK fest! Festen var som alle andre korpsfester full av drikke, latter og morro. Kanskje litt dumt at baren bare hadde to på vakt når det var nesten 200 musikere over 18 år tilstede, men vi fikk det til å fungere. Selv kjørte jeg alkoholfritt som vanlig, litt fordi jeg ikke hadde lyst å drikke og litt fordi jeg skulle tilbringe 6 timer på tog dagen etter. Selve festmiddagen kunne vi kanskje ha klart oss uten. For å nevne det værste - basilikum pannacotta med tyttebærsyltetøy er ikke dessert i mine øyne!
Egentlig skulle jeg ha spilt i Hamar Park på søndagen også, men jeg valgte å la være slik at jeg fikk hentet meg litt inn før togturen opp til Trondheim og nok en eksamen. Togturen gikk greit, og nå har jeg faktisk sett Østerdalen by train også. Ikke at det var så mye mer spennende enn å se den via bil, et tre er et tre uansett på en måte. Vel tilbake i Trondheim var det tid for eksamen. Eksamen gikk greit, og som jeg fikk vite på onsdag så besto jeg også, noe som betyr at jeg nå er en eksamen unna å være ferdig med studenttilværelsen!!!! Det faktum at Trondheim viste seg fra sin værste side på eksamensdagen bryr jeg meg ingenting om. Selv om haggel, regn, lyn og torden var litt drøyt i slutten av mai....
Tirsdag morgen grydde og jeg satt nok en gang på toget ned til Hamar. Denne gangen hadde jeg med meg en STOR og en liten koffert samt en liten bag og en ryggsekk. Pakkeselet Helen var på vei med sitt andre flyttelass! Folk var nok litt imponert over mengden jeg skulle ha med meg nedover. Og nå som jeg har fått det ned til Hamar så er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal få det på plass her. Jeg har for mye ting, klær, møbler og annet. Og rommet mitt er for lite! Hehe. På søndag bærer det opp igjen til Trondheim, for siste gang på en stund. Jeg kommer til å dra opp med mye tom baggasje slik at jeg kan bruke mandag, tirsdag og torsdag til å pakke ned så mye som mulig før mine foreldre kommer opp for å være med på avslutning og flytting.
Det blir en hektisk uke, og om 14 dager drar jeg til Kreta!!!!!!
tirsdag 24. mai 2011
mange siste..
Vi nærmer oss slutten av mai, og jeg er nå inne i en periode med "siste...". Jeg har allerede hatt min siste forelesning på HIST (som student), min siste vurderingsmappe er levert, min siste innlevering leveres i morgen. Jeg har snart min siste eksamen (det er igjen to - én på mandag og en uka etter), snart min siste fest med klassa (mens vi fortsatt går på HIST), og snart min siste dag som student - for nå. Om ikke lenge skal jeg sove i leiligheten i Trondheim for siste gang, og i kveld er min siste korpsøvelse på Jernbanens Musikkorps Trondheim(JMK) - så sant jeg ikke får jobb her til høsten.
Det er litt rart at jeg har kommet til en slik periode fordi det er da ikke så lenge siden jeg startet å studere. Ihvertfall føles det slik for meg. Tida har bare gått så sinsykt fort. Alt endres omtrent med samme tempo som været her i Trondheim (4 årstider på én time!!). I dag merket jeg dette spesielt godt, fordi jeg fikk min siste karakter på en skriftlig innlevering. Jeg fikk endelig vite hva vurderingsmappa mi, som jeg leverte i slutten av april, var "verdt". Tro det eller ei, jeg fikk faktisk en B! Det var en kjempebra følelse å få den B'en for jeg har jobbet for den iløpet av året. Samtidig så markerte dette at jeg nærmer meg slutten på tre ganske så fantastiske år i Trondheim. Jeg har vært kjempeheldig med klassa mi! For det meste har jeg også bodd greit - litt problemer var det i forrige skoleår, men det kom jeg unna.
Som nevnt er det i dag min aller siste øvelse med JMK, hvis jeg da ikke ender opp med å jobbe her fra høsten av allikevel. Jeg håper på mange måter på å få jobbe her fra høsten av fordi det vil gi meg muligheten til å dra på øvelse hver tirsdag. Jeg trives så godt i korpset og det er fantastisk å komme på øvelse, bare slappe av og spille. Samtidig så kunne jeg tenke meg å flytte sørover, få meg jobb, og et eget sted på Hamar. Hm.... lurer litt på hvordan jeg skal få i pose og sekk..... hehe, hvis jeg orker så kan det hende jeg skriver en oppdatering i kveld!
Det er litt rart at jeg har kommet til en slik periode fordi det er da ikke så lenge siden jeg startet å studere. Ihvertfall føles det slik for meg. Tida har bare gått så sinsykt fort. Alt endres omtrent med samme tempo som været her i Trondheim (4 årstider på én time!!). I dag merket jeg dette spesielt godt, fordi jeg fikk min siste karakter på en skriftlig innlevering. Jeg fikk endelig vite hva vurderingsmappa mi, som jeg leverte i slutten av april, var "verdt". Tro det eller ei, jeg fikk faktisk en B! Det var en kjempebra følelse å få den B'en for jeg har jobbet for den iløpet av året. Samtidig så markerte dette at jeg nærmer meg slutten på tre ganske så fantastiske år i Trondheim. Jeg har vært kjempeheldig med klassa mi! For det meste har jeg også bodd greit - litt problemer var det i forrige skoleår, men det kom jeg unna.
Som nevnt er det i dag min aller siste øvelse med JMK, hvis jeg da ikke ender opp med å jobbe her fra høsten av allikevel. Jeg håper på mange måter på å få jobbe her fra høsten av fordi det vil gi meg muligheten til å dra på øvelse hver tirsdag. Jeg trives så godt i korpset og det er fantastisk å komme på øvelse, bare slappe av og spille. Samtidig så kunne jeg tenke meg å flytte sørover, få meg jobb, og et eget sted på Hamar. Hm.... lurer litt på hvordan jeg skal få i pose og sekk..... hehe, hvis jeg orker så kan det hende jeg skriver en oppdatering i kveld!
søndag 22. mai 2011
17.mai, eksamen og andre ting
Ja, jeg sitter i sofaen/senga (jeg bor på 20 m2) og tenker på at nok en gang ikke husket å skrive nytt innlegg når jeg hadde lovet å gjøre det. Jeg lovte for ca. én uke siden å skrive hva jeg fikk som første eksamen. det glemte jeg selvfølgelig... sorry! Vel, jeg visste jo at jeg kom opp i tolking for døvblitte med tolkeformen TSS (tegn som støtte), men jeg visste ikke hva slags type "oppdrag" jeg ville få. som én tredjedel av klassa så trakk jeg dette oppdraget: time hos osteopat for å snakke om spenningshodepine/migrene. Altså et helt greit oppdrag for eksamen. Vi fikk øvd sammen i klassa før helga for så å ta fri til etter 17.mai.
Jeg fikk besøk av foreldrene mine fra søndag til tirsdag og det var kjempe hyggelig!!! Vi handlet, slappet av, feiret 17.mai (som en vanlig korpsmusikers 17.mai). Som endte i at jeg sov alt for tidlig på kvelden. Den 18. mai skulle mine foreldre dra tilbake til Hamar og det kan kanskje være greit at ingen så for hardt på hvor fullstappet den bilen var.... De hadde nemlig med første lass med ting fra leiligheten hjem også. utrolig hvor mye ting jeg egentlig har! Jeg har sagt fra meg leiligheten og derfor må jeg flytte alt hjem.
Etter at de hadde dratt så hadde jeg en siste øvelse med folk i klassen før jeg skulle gjennomføre min eksamen.19. mai, var en rar dag. Jeg skulle gjennom eksamen og 15 minutter har aldri gått så fort før. Da jeg var ferdig så var jeg virkelig ikke sikker på hva som skjedde. Plutselig var jeg bare ferdig og så kunne jeg ikke gjøre mer, jeg måtte bare vente på dommen. Og dommen har falt, jeg besto!!! Selvfølgelig kunne jeg ha fått en bedre karakter, men jeg besto og det er det som er viktig!
Nå på lørdag var det visstnok dommedag, men vi er jo her fortsatt så jeg tror vi kan si at det var en bløff. Det er ikke lenger så lett å være dommedagsprofet som det en gang var... Jeg må si at jeg slet med å tro på at jorden skulle gå under i går. Det var ingenting som skulle tyde på det, men det var jo gøy og lese alle kommentarer på nettet for hvorfor folk ikke skulle stresse med eksamener og husarbeid og, det var tydelig at de fleste ikke trodde på alt styret!
Hva mer skal jeg fortelle, jo, jeg har igjen to eksamener (30. mai og en i perioden 6-8.juni) og til helgen skal jeg hjem til Hamar én tur fordi jeg skal være med på jubileet til et korps jeg har spilt i. Jeg skal prøve å skrive litt iløpet av uka og jeg gleder meg til å bli ferdig med eksamene mine!
Jeg fikk besøk av foreldrene mine fra søndag til tirsdag og det var kjempe hyggelig!!! Vi handlet, slappet av, feiret 17.mai (som en vanlig korpsmusikers 17.mai). Som endte i at jeg sov alt for tidlig på kvelden. Den 18. mai skulle mine foreldre dra tilbake til Hamar og det kan kanskje være greit at ingen så for hardt på hvor fullstappet den bilen var.... De hadde nemlig med første lass med ting fra leiligheten hjem også. utrolig hvor mye ting jeg egentlig har! Jeg har sagt fra meg leiligheten og derfor må jeg flytte alt hjem.
Etter at de hadde dratt så hadde jeg en siste øvelse med folk i klassen før jeg skulle gjennomføre min eksamen.19. mai, var en rar dag. Jeg skulle gjennom eksamen og 15 minutter har aldri gått så fort før. Da jeg var ferdig så var jeg virkelig ikke sikker på hva som skjedde. Plutselig var jeg bare ferdig og så kunne jeg ikke gjøre mer, jeg måtte bare vente på dommen. Og dommen har falt, jeg besto!!! Selvfølgelig kunne jeg ha fått en bedre karakter, men jeg besto og det er det som er viktig!
Nå på lørdag var det visstnok dommedag, men vi er jo her fortsatt så jeg tror vi kan si at det var en bløff. Det er ikke lenger så lett å være dommedagsprofet som det en gang var... Jeg må si at jeg slet med å tro på at jorden skulle gå under i går. Det var ingenting som skulle tyde på det, men det var jo gøy og lese alle kommentarer på nettet for hvorfor folk ikke skulle stresse med eksamener og husarbeid og, det var tydelig at de fleste ikke trodde på alt styret!
Hva mer skal jeg fortelle, jo, jeg har igjen to eksamener (30. mai og en i perioden 6-8.juni) og til helgen skal jeg hjem til Hamar én tur fordi jeg skal være med på jubileet til et korps jeg har spilt i. Jeg skal prøve å skrive litt iløpet av uka og jeg gleder meg til å bli ferdig med eksamene mine!
torsdag 12. mai 2011
Da...
var jeg 22. Faktisk har jeg snart vært 22 år i ei uke! Føler meg egentlig ikke så annerledes enn da jeg var 21. Er fortsatt ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre fra høsten av, men har søkt på en masse jobber så håper en av dem ønsker at jeg skal jobbe der! Jeg var hjemme på bursdagen min og det var kjempekoselig med feiring hjemme, egentlig var det generelt kjempekoselig å være hjemme. Gleder meg til mere tid der.
For tiden øver jeg til eksamen (den første har jeg 19.mai) og det er spennende å vente på hva som skal komme. Jeg får vite alt i morgen hva slags "oppdrag" jeg får. Vi fikk i dag spørsmålet om vi var spent på hva vi fikk, jeg måtte jo bare innrømme at jeg så på det med skrekkblandet fryd. Og kanskje mer frydblandet skrekk enn skrekkblandet fryd. Det å ha et tolkeoppdrag er ikke skummelt i seg selv, men når man vet det skal sitte tre å bare stirre på deg, så blir man litt nervøs. Derfor tror jeg det er bra å være nervøs nå og så kan jeg slappe mer av når jeg vet hva jeg går til. En annen ting som merkes er at vi nærmer oss slutten på vår tid ved HIST, klassa er bare litt sentimentale liksom.... hehe, vi diskuterer taler og underholdning som skal være med på avslutningen vår. Vi har tatt bilde som skal henge på veggen på skolen til evig tid (eller ihvertfall til skolen flytter og de glemmer det i en eller annen kasse). I tillegg hadde vi vår aller siste forelesning i dag. Litt rart egentlig... Er det noe rart vi er sentimentale?
Jeg tror dette er nok for i dag og så lover jeg å legge inn hva slags eksamen jeg får den 19. mai!!
For tiden øver jeg til eksamen (den første har jeg 19.mai) og det er spennende å vente på hva som skal komme. Jeg får vite alt i morgen hva slags "oppdrag" jeg får. Vi fikk i dag spørsmålet om vi var spent på hva vi fikk, jeg måtte jo bare innrømme at jeg så på det med skrekkblandet fryd. Og kanskje mer frydblandet skrekk enn skrekkblandet fryd. Det å ha et tolkeoppdrag er ikke skummelt i seg selv, men når man vet det skal sitte tre å bare stirre på deg, så blir man litt nervøs. Derfor tror jeg det er bra å være nervøs nå og så kan jeg slappe mer av når jeg vet hva jeg går til. En annen ting som merkes er at vi nærmer oss slutten på vår tid ved HIST, klassa er bare litt sentimentale liksom.... hehe, vi diskuterer taler og underholdning som skal være med på avslutningen vår. Vi har tatt bilde som skal henge på veggen på skolen til evig tid (eller ihvertfall til skolen flytter og de glemmer det i en eller annen kasse). I tillegg hadde vi vår aller siste forelesning i dag. Litt rart egentlig... Er det noe rart vi er sentimentale?
Jeg tror dette er nok for i dag og så lover jeg å legge inn hva slags eksamen jeg får den 19. mai!!
mandag 2. mai 2011
Mai!
Hvor har tiden gått? Det er ikke lenge siden jeg begynte på mitt siste år på Høyskolen og nå er året snart slutt!! Faktisk er det i dag én måned og 8 dager til jeg (forhåpentligvis) er ferdig med utdannelsen min som tolk. Jeg har levert min siste vurderingsmappe, og nå skal tiden brukes til å fokusere på eksamen. Vi har tre eksamener iløpet av den neste måneden og jeg gleder meg til det er over. Men slik er det kanskje for alle som er midt i eksamenskjøret?
Jeg prøver nå å finne ut hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt, hvor jeg skal jobbe og hvor jeg skal bo. Det er ikke lett å gå ut i den store vide verden når man er 22 år (på lørdag som kommer) og faktisk skulle være voksen. En ting er sikkert, jeg føler meg ikke voksen. Jeg er ikke voksen, er jeg? Nei, 22 år (på lørdag som kommer) er ikke gammelt nok til å kalles voksen, jeg nekter å være voksen!!! hehe... Selvfølgelig er dette bare den delen av hodet mitt som er litt i panikk fordi jeg snart er ferdig med utdannelse og ikke har en jobben klar slik at jeg bare kan gå fra del av livet til en annen. Jeg vet jeg er voksen og jeg må ha orden på mitt eget liv, men det hadde vært deilig å kunne lukke verden ute å la noen andre styre det her for meg. At jeg våknet opp og fikk høre at hadde en jobb som startet den 1. juli, men hva er sjangsen for det? Det hadde også vært supert å vinne en haug med penger og så kunne sagt: "drit i alt, jeg er ikke klar for å jobbe, jeg tar et år og reiser verden rundt". Dessverre har jeg ikke den muligheten, så da får jeg finne en løsning på hvordan jeg skal takle hverdagen som på en måte starter om én måned og 9 dager.
Jeg har startet å søke på jobber, jeg vurderer om jeg skal håpe på jobb her i Trondheim, eller om jeg skal ta sjangsen på å si i fra meg leiligheten og tro at jeg får den jobben jeg søkte på i Hedmark. For å si det slik så er livet litt usikkert akkurat nå, og det er skummelt. Jeg vet at noen i klassen min har søkt seg på mer utdannelse i tilfelle de ikke får drømmejobben. Jeg klarte ikke helt å gjøre det, det virket litt feil å søke på et studie bare for å ha noe å gjøre. I tillegg ønsker jeg ikke å skape mer gjeld - jeg vil helst slette den jeg har! Har noen gode forslag til hvor jeg skal søke om jobb, hvordan jeg skal takle jobb og liknende så kom med dem! Jeg hadde blitt veldig takknemlig for det!
Jeg prøver nå å finne ut hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt, hvor jeg skal jobbe og hvor jeg skal bo. Det er ikke lett å gå ut i den store vide verden når man er 22 år (på lørdag som kommer) og faktisk skulle være voksen. En ting er sikkert, jeg føler meg ikke voksen. Jeg er ikke voksen, er jeg? Nei, 22 år (på lørdag som kommer) er ikke gammelt nok til å kalles voksen, jeg nekter å være voksen!!! hehe... Selvfølgelig er dette bare den delen av hodet mitt som er litt i panikk fordi jeg snart er ferdig med utdannelse og ikke har en jobben klar slik at jeg bare kan gå fra del av livet til en annen. Jeg vet jeg er voksen og jeg må ha orden på mitt eget liv, men det hadde vært deilig å kunne lukke verden ute å la noen andre styre det her for meg. At jeg våknet opp og fikk høre at hadde en jobb som startet den 1. juli, men hva er sjangsen for det? Det hadde også vært supert å vinne en haug med penger og så kunne sagt: "drit i alt, jeg er ikke klar for å jobbe, jeg tar et år og reiser verden rundt". Dessverre har jeg ikke den muligheten, så da får jeg finne en løsning på hvordan jeg skal takle hverdagen som på en måte starter om én måned og 9 dager.
Jeg har startet å søke på jobber, jeg vurderer om jeg skal håpe på jobb her i Trondheim, eller om jeg skal ta sjangsen på å si i fra meg leiligheten og tro at jeg får den jobben jeg søkte på i Hedmark. For å si det slik så er livet litt usikkert akkurat nå, og det er skummelt. Jeg vet at noen i klassen min har søkt seg på mer utdannelse i tilfelle de ikke får drømmejobben. Jeg klarte ikke helt å gjøre det, det virket litt feil å søke på et studie bare for å ha noe å gjøre. I tillegg ønsker jeg ikke å skape mer gjeld - jeg vil helst slette den jeg har! Har noen gode forslag til hvor jeg skal søke om jobb, hvordan jeg skal takle jobb og liknende så kom med dem! Jeg hadde blitt veldig takknemlig for det!
onsdag 13. april 2011
Effektiv, hvem jeg??
Ja, da har det gått en stund siden siste blog-innlegg igjen... Denne gangen har jeg en veldig god grunn - helt sant! Jeg måtte ta over én ukes pause fra blog-skrivinga, jeg hadde jo tross alt skrevet 14 (eller 15) innlegg på én dag!! I hvertfall skrev jeg dem inn på blogen på én dag...En stakkars person kan få krampe i hendene av slikt! hehe, bare tuller. Jeg har nok vært litt lat, og effektivitet og navnet mitt står ikke så ofte i samme setning. For å si det sånn, jeg er en middels hedmarking - jeg er spontant bare jeg får tenkt meg litt om først. Det samme kan også sies om meg og effektivitet, jeg er effektiv bare jeg får tenkt meg om først. Så dette innlegget skal nå ta opp de bra tingene som skjedde i forrige uke og litt av det som har skjedd så langt i denne uka. Er du klar, spent fast til stolen og trygg på at du ikke kommer til å falle ut når jeg skriver det her? Ok, kjør!!
På onsdag i forrige uke (6.april) dro jeg en liten tur til sentrum for å ordne busskort så jeg muligens kunne komme meg til skole og sånn hvis det var dårlig vær. På onsdag var det ikke akkurat bra vær i Trondheim heller, det var den typiske konkurransen mellom meg og været. Rakk jeg inn under et nytt tak før det startet å regne kraftig? for det meste var svaret nei... Bare så dere vet det, regn i Trondheim i april - det er kaldt!!! Allikevel tenkte jeg at jeg skulle friste skjebnen og gå fra sentrum og til Solsiden - jeg kom helt til Olavskvartalet før jeg måtte inn i varmen. Vel inne i Olavskvartalet bestemte jeg meg for å gå innom billettkontoret og sjekke hva slags konserter og forestillinger som skulle være i nærmeste framtid, og tror du ikke jeg fikk se at Mnozil Brass (de er fra Østerrike) skulle spille dagen etterpå. Jeg kjøpte meg en billett - ja, jeg dro alene (er det ikke tragisk... hehe), og var klar til konsert.
Torsdag kveld befant jeg meg nok en gang på Olavskvartalet. Jeg ventet på at dørene til Storsalen skulle åpne og at jeg kunne få en av de morsomste kvelden det går ann å ha. Mens jeg ventet lekte jeg leken, hvem av publikum kjenner jeg? Som regel kjenner jeg veldig få, men den gangen her så visste jeg hvem ganske mange var. Det var litt sånn "hvem har gått på sommermusikkskole i Hedmark og Oppland de siste 10 årene" følelse over publikum. Dørene åpnet seg, jeg satte meg ned (midt på 2. rad) og var klar til start. Jeg tilbrakte to og en halv time med å le, klappe og juble! Karene i Mnozil Brass var fantastisk flinke! De var 7 stykker og hørtes ut som et fullt brassband... I tillegg mangler de sikkert 10 skruer i topplokket hver, er det noe rart vi lo så vi fikk vondt? På raden forran meg satt det to personer, en som jeg har vært på sommerkurs med. Jeg visste med en gang jeg så ham at jeg visste hvem han var. Jeg visste når jeg hadde truffet ham, og jeg visste hvilket korps han hadde spilt i da jeg møtte ham første gang. Det eneste jeg ikke kunne huske var navnet hans... Er det ikke typisk, selvfølgelig later man som ingenting og holder en samtale uten å nevne navn. Da konserten var ferdig spurte han om telefonnummeret mitt slik at vi kunne snakkes senere, jeg var livredd for at han skulle huske mitt navn slik at jeg måtte dumme meg ut ved å si at jeg ikke husket hans navn. Heldigvis var det ingenting å være redd for! Han husket ikke mitt navn heller, og han sa det før jeg rakk å spørre om hans navn.... Krise unngått!!
Dere lurer sikkert på hvorfor det var så utrolig mange fra Hedmark og Oppland i Trondheim på en torsdag. Mnozil Brass er bra, men de fleste var nok der fordi de skulle spille under NM i Janitsjar som ble arrangert her i helgen. Mnozil var bare en bonus. Jeg spiller i et korps som i sine vedtekter har erklært at de ikke ønsker å stille i konkurranser, derfor ble jeg litt overrasket da jeg forsto at vi skulle delta i NM i år. Nå skal det sies at vi deltok i Lotto-divisjonen, så vinneren ble trekt. Og vi vant!! Det ble ingen million gevinst, men vi fikk 10 000 kroner til korpset og alle monner drar.I tillegg har jeg hatt besøk her i helgen, mye på grunn av NM, ei venninne av meg som til vanlig studerer i Bergen skulle opp hit og trengte et sted å bo. Selvfølgelig trår jeg til som pensjonat når slikt skjer. Jeg fikk jo derfor med meg mer av NM enn jeg egentlig hadde tenkt til også.
Etter at vi ble ferdig med helga har jeg vært veldig fokusert på skole og å bli ferdig med mappeoppgaver og vurderingsmappa mi. I dag har jeg faktisk klart å levere den siste mappeoppgaven min, redigert fire andre og begynt å tenke på hva jeg skal skrive i de 4 skriftlige refleksjonsnotatene og si i det 1 tegnspråklige refleksjonsnotatet mitt. Det synes jeg er veldig effektivit gjort! Vurderingsmappa skal leveres den 29.april og det er ikke så lenge til, i tillegg ønsker jeg å ha fri i påsken (yeay, det er i neste uke!!!), derfor er jeg effektiv nå. I morgen etter skolen skal jeg redigere alt av filmer og jeg skal også spille inn det tegnspråklige refleksjonsnotatet. Kanskje rekker jeg også å skrive de fire skriftlige notatene i morgen også. De skal jo bare være på ei side hver! Vi krysser fingrene og smiler bredt, for det er bare to dager til ferie!
På onsdag i forrige uke (6.april) dro jeg en liten tur til sentrum for å ordne busskort så jeg muligens kunne komme meg til skole og sånn hvis det var dårlig vær. På onsdag var det ikke akkurat bra vær i Trondheim heller, det var den typiske konkurransen mellom meg og været. Rakk jeg inn under et nytt tak før det startet å regne kraftig? for det meste var svaret nei... Bare så dere vet det, regn i Trondheim i april - det er kaldt!!! Allikevel tenkte jeg at jeg skulle friste skjebnen og gå fra sentrum og til Solsiden - jeg kom helt til Olavskvartalet før jeg måtte inn i varmen. Vel inne i Olavskvartalet bestemte jeg meg for å gå innom billettkontoret og sjekke hva slags konserter og forestillinger som skulle være i nærmeste framtid, og tror du ikke jeg fikk se at Mnozil Brass (de er fra Østerrike) skulle spille dagen etterpå. Jeg kjøpte meg en billett - ja, jeg dro alene (er det ikke tragisk... hehe), og var klar til konsert.
Torsdag kveld befant jeg meg nok en gang på Olavskvartalet. Jeg ventet på at dørene til Storsalen skulle åpne og at jeg kunne få en av de morsomste kvelden det går ann å ha. Mens jeg ventet lekte jeg leken, hvem av publikum kjenner jeg? Som regel kjenner jeg veldig få, men den gangen her så visste jeg hvem ganske mange var. Det var litt sånn "hvem har gått på sommermusikkskole i Hedmark og Oppland de siste 10 årene" følelse over publikum. Dørene åpnet seg, jeg satte meg ned (midt på 2. rad) og var klar til start. Jeg tilbrakte to og en halv time med å le, klappe og juble! Karene i Mnozil Brass var fantastisk flinke! De var 7 stykker og hørtes ut som et fullt brassband... I tillegg mangler de sikkert 10 skruer i topplokket hver, er det noe rart vi lo så vi fikk vondt? På raden forran meg satt det to personer, en som jeg har vært på sommerkurs med. Jeg visste med en gang jeg så ham at jeg visste hvem han var. Jeg visste når jeg hadde truffet ham, og jeg visste hvilket korps han hadde spilt i da jeg møtte ham første gang. Det eneste jeg ikke kunne huske var navnet hans... Er det ikke typisk, selvfølgelig later man som ingenting og holder en samtale uten å nevne navn. Da konserten var ferdig spurte han om telefonnummeret mitt slik at vi kunne snakkes senere, jeg var livredd for at han skulle huske mitt navn slik at jeg måtte dumme meg ut ved å si at jeg ikke husket hans navn. Heldigvis var det ingenting å være redd for! Han husket ikke mitt navn heller, og han sa det før jeg rakk å spørre om hans navn.... Krise unngått!!
Dere lurer sikkert på hvorfor det var så utrolig mange fra Hedmark og Oppland i Trondheim på en torsdag. Mnozil Brass er bra, men de fleste var nok der fordi de skulle spille under NM i Janitsjar som ble arrangert her i helgen. Mnozil var bare en bonus. Jeg spiller i et korps som i sine vedtekter har erklært at de ikke ønsker å stille i konkurranser, derfor ble jeg litt overrasket da jeg forsto at vi skulle delta i NM i år. Nå skal det sies at vi deltok i Lotto-divisjonen, så vinneren ble trekt. Og vi vant!! Det ble ingen million gevinst, men vi fikk 10 000 kroner til korpset og alle monner drar.I tillegg har jeg hatt besøk her i helgen, mye på grunn av NM, ei venninne av meg som til vanlig studerer i Bergen skulle opp hit og trengte et sted å bo. Selvfølgelig trår jeg til som pensjonat når slikt skjer. Jeg fikk jo derfor med meg mer av NM enn jeg egentlig hadde tenkt til også.
Etter at vi ble ferdig med helga har jeg vært veldig fokusert på skole og å bli ferdig med mappeoppgaver og vurderingsmappa mi. I dag har jeg faktisk klart å levere den siste mappeoppgaven min, redigert fire andre og begynt å tenke på hva jeg skal skrive i de 4 skriftlige refleksjonsnotatene og si i det 1 tegnspråklige refleksjonsnotatet mitt. Det synes jeg er veldig effektivit gjort! Vurderingsmappa skal leveres den 29.april og det er ikke så lenge til, i tillegg ønsker jeg å ha fri i påsken (yeay, det er i neste uke!!!), derfor er jeg effektiv nå. I morgen etter skolen skal jeg redigere alt av filmer og jeg skal også spille inn det tegnspråklige refleksjonsnotatet. Kanskje rekker jeg også å skrive de fire skriftlige notatene i morgen også. De skal jo bare være på ei side hver! Vi krysser fingrene og smiler bredt, for det er bare to dager til ferie!
mandag 4. april 2011
2. - 3.april
I dag startet hjemreisen, men før vi dro rakk jeg innom High Line Park som ligger oppe på en gammel toglinje. Det var strålende sol, god temperatur og fantastisk å være i parken i én times tid før jeg skulle rekke flyet hjem. Selve turen gjennom sikkerhetssjekken var grei selv om bare amerikanerne kan være så strenge på ting. Vi var to i klassen som reiste i hettegensere. Jeg hadde valgt å ta en singlet under for sikkerhetsskyld. Da det ble min tur til å gå igjennom sjekken var det tydelig at dette var en fin ting. Vi måtte ta av oss sko, belter, og ting som kom til å pipe (ikke bh'n, men alt annet som kunne pipe), men dette var visst ikke nok. Jeg ble spurt om jeg kunne ta av meg hettegenseren også da jeg gikk igjennom metalldetektoren. Det var ikke noe problem så jeg tok den av og sendte den igjennom sammen med håndbaggasje og sko. Litt etter meg i køen stod den andre i klassen som hadde hettegenser. Hun hadde ikke singlet under genseren og gikk derfor igjennom med den på. resultatet var at de samlet sammen alle tingene hennes og gikk igjennom dem, samt sjekket om hun hadde gjemt noe under genseren. Det rare var at hun pep ikke engang da hun gikk igjennom detektoren!! Flyplassen var også en skuffelse i seg selv. de hadde bare et spisested og en liten kiosk, og ingenting annet. snakk om skuffelse for de som kunne tenkt seg en tur i tax free-butikken....
Flyturen gikk greit, den var lang og det var ikke mye mulighet til å sove, men det gikk greit. Vi måtte inn igjen til flyplassen igjen fordi en av passasjerene trengte legehjelp. Etter å ha kommet så langt som til Kastrup fikk vi gleden av å vite at vi skulle kjøre "papir"fly tilbake til Trondheim. For de som ikke vet hva et "papir"fly eller et "leke"fly er så er det et propellfly. Beklager, men det er noe feil med et fly hvis motorene må startes manuelt... Endelig tilbake i Trondheim endte dagen med at jeg sov.......... Nei, da jeg var våken mesteparten av 3.april også, men jeg la meg tidlig! Håper det tar taket på Jetlaget!
Flyturen gikk greit, den var lang og det var ikke mye mulighet til å sove, men det gikk greit. Vi måtte inn igjen til flyplassen igjen fordi en av passasjerene trengte legehjelp. Etter å ha kommet så langt som til Kastrup fikk vi gleden av å vite at vi skulle kjøre "papir"fly tilbake til Trondheim. For de som ikke vet hva et "papir"fly eller et "leke"fly er så er det et propellfly. Beklager, men det er noe feil med et fly hvis motorene må startes manuelt... Endelig tilbake i Trondheim endte dagen med at jeg sov.......... Nei, da jeg var våken mesteparten av 3.april også, men jeg la meg tidlig! Håper det tar taket på Jetlaget!
1.april
Dagen i dag har vært litt lang, litt stressende og jeg kjenner at jeg snart er klar for å komme tilbake til Trondheim. Dagen startet som vanlig med frokost, og et eller annet sted må det ha skjedd en feil fordi vi har spist gratis frokost hele uka og det var egentlig ikke inkludert. Vi klager jo ikke på gratis mat, men tror kanskje de tapte litt på det...Turen til flyplassen gikk greit og vi kom raskt igjennom til gate og inn på flyet. Det var derimot ikke like artig at purseren ville komme med en liten aprilspøk... Vi var klare for å lette da purseren sa: "Good morning everybody! we're soon ready for take off on this flight from Rochester too Boston, and the trip will take about 1 hour".... Du kjente panikken stige i hele flyet, før alle sa (nesten i kor) :" we're going to New York".... haha, aprilsnarr.....
Tilbake i New York måtte vi finne på et eller annet for kvelden og for de fleste i klassen ble nok dette en litt våtere kveld enn de kunne tenkt seg kvelden før vi skulle fly hjem. Uansett så ble det nok drikke for de som ønsket det. Jeg la meg nok noe tidligere enn disse, men det var en morsom kveld så lenge det varte.
Tilbake i New York måtte vi finne på et eller annet for kvelden og for de fleste i klassen ble nok dette en litt våtere kveld enn de kunne tenkt seg kvelden før vi skulle fly hjem. Uansett så ble det nok drikke for de som ønsket det. Jeg la meg nok noe tidligere enn disse, men det var en morsom kveld så lenge det varte.
31.mars
Hva har vi gjort i dag, lurer dere sikkert på? Vel, vi har fulgt hver vår tolk i dag. jeg fikk gleden av å følge en tolk som har tolket på NTID/RIT siden 1976! Han møtte meg og ei til med gaver knyttet til universitetet og viste oss rundt på vei til første forelesning. Vi fulgte ham rundt fra kl09.00 til kl16.00. I løpet av den tiden fikk vi se utrolig mye og så både likhetstrekk og forskjeller mellom norske og amerikanske tolkesituasjoner. Vi fikk også diskutert mye om etiske og praktiske forhold i begge land. Både knyttet til tolkesituasjonene vi så, tolking generelt og også tolkeutdanningene både i USA og Norge. Etter å ha fulgt "vår" tolk rundt hele dagen hadde vi en forelesning/diskusjon med avdelingslederne for tolkeavdelingen for å lære mer. Tolkeavdelingen på RIT tolker faktisk over 125.000 timer i året!! Det er utrolig!!
Resten av kvelden gikk med på å spise middag - som jeg ikke klarte å fullføre fordi porsjonene i USA er gigantiske - og pakke kofferten før vi skulle tilbake til New York. Middagen var som sagt gigantisk! Jeg prøvde faktisk å fullføre pastaen min, men jeg hadde ikke sjangs og da jeg var ferdig så det ikke ut som jeg hadde spist i det hele tatt. Pakkingen av kofferten var et mareritt i seg selv. Jeg slet litt med å få alt dit det skulle. Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg hadde kjøpt en gedigen ny hettegenser i Rochester som et minne fra universitetet også. Etterhvert fikk jeg pakket og var derfor klar for en tidlig natt.
Resten av kvelden gikk med på å spise middag - som jeg ikke klarte å fullføre fordi porsjonene i USA er gigantiske - og pakke kofferten før vi skulle tilbake til New York. Middagen var som sagt gigantisk! Jeg prøvde faktisk å fullføre pastaen min, men jeg hadde ikke sjangs og da jeg var ferdig så det ikke ut som jeg hadde spist i det hele tatt. Pakkingen av kofferten var et mareritt i seg selv. Jeg slet litt med å få alt dit det skulle. Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg hadde kjøpt en gedigen ny hettegenser i Rochester som et minne fra universitetet også. Etterhvert fikk jeg pakket og var derfor klar for en tidlig natt.
30.mars
Wow! I dag har jeg hatt en fin og lærerik dag! Vi startet dagen med et besøk på "Rochester School for the Deaf" hvor vi ble skysset inn i aulaen sammen med elevene. Vi fikk lov til å være publikum for den andre årlige forteller-konkurransen. Heldiggriser som ver så fikk vi gleden av å se de yngste elevenes bidrag. Én og én gikk de opp på scenen og fortalte et eventur eller et barnerim på tegnspråk. Wow sier bare jeg. Alle i klassen (min) var enige i at de var superflinke. Jeg tror de fleste av oss også er enige i at vi ikke hadde gjort det samme når vi var mellom 4 og 8 år gamle. Omvisningen på skolen var ikke like interesant, men forelesningen om skolen var helt grei. Tilbake på NTID fikk vi en forelesning om tolkeutdanningen som vi alle likte veldig godt. Den gikk fort og på et mer tilpasset engelsk enn i går. etter 2 timer "pause" - vi rakk tilbake til hotellet, tok et kjapt klesskift og en middag - før det bar tilbake for å møte tolker fra Rochester. Jeg tror ingen av oss angret på det møtet.
29.mars
Dagen har vært lang, innholdsrik og sa jeg lang? Vi startet med en mye bedre frokost enn vi har spist ellers på turen. Vi møtte Marc i lobbyen og ble ført ned til NTID/RIT hvor vi først ble guidet rundt på Campus og så fikk gleden av å sitte gjennom en forelesning som vi ikke fikk så mye ut av. Temaet var interessant men latinsk fagterminologi forstår vi ikke. Derimot tipsene for hvordan man kunne "unngå" skader, og også oppvarmingsøvelsene var nyttige ting å ta med videre. Middagen var elendig, men jeg fikk kjøpt en bok mye av verden har ventet på i 10 år så jeg er fornøyd med det! På kvelden var det meningen å møte med ulike studentorganisasjoner på campus, men de ønsket ikke kontat med oss. Det ble litt kleint å sitte der som dyr i dyrehagen og bli stirret på. Vi dro derfor tilbake til hotellet for en avslappet kveld forran tv'n.
28.mars
På morgenen i dag fikk jeg erfare at jeg hadde vært for effektiv da jeg pakket i går. Jeg trodde jeg hadde vært flink, alt jeg skulle bruke ellerhadde brukt iløpet av dagen idag/natten skulle i håndbaggasjen eller på meg. det jeg ikke trengte var pakket og låst inn i kofferten..... eller var det det? Vel, jeg hadde nok kanskje vært litt ivrig i pakkinga. Jeg kom på at deodoranten min var pakket i toalettmappa som lå nederst i den låste kofferten. Det var bare én ting å gjøre - finne igjen nøkkelen til kofferten (hvor la jeg nå den i går...), uten å vekke de andre (liste meg så stilt på tå, au! koffert!), og hente den ut. Jeg fikk det til og pakket igjen kofferten, spiste frokost ov var så klar for 7 timer på tog.... Turen gikk greit og vi kom fram alle mann og hotellet var nok i en annen kategori enn det vi bodde på i New York. Vi kan faktisk gå mellom sengene og vadet uten å snuble i kofferter, og hverandre. Badet ser også mye bedre ut, dessverre er ikke frokosten inkl. i prisen. Det blir spennende å starte på skolerelaterte ting igjen i morgen etter 7 uker uten skole.
27.mars
I dag er jeg nok en gang førstemann (eller kvinne) ned til frokost. Jeg forstår ikke disse syvsoverne jeg er på tur med, rommene og sengene er ikke så behagelige at det gjør noe. Egentlig er det ganske trangt, men ok.... De får gjøre som de vil! Jeg valgte, sammen med ei til , å ta subwayen tilbake til Canal Street i SOHO for så å gå opp til hotellet på 25th street igjen. Det var en flott gå-tur som tok hardt på lommeboka... Jeg snublet innom "Old Navy" igjen, og det ble 5 nye klesplagg. Hvordan jeg skal få plass til alt i kofferten vet jeg ikke, men vi får bare prøve! Jeg fikk Plass, men må nok pakke på nytt til flyturen hjem... Etter jeg var ferdig pakket møtte jeg 8 av de andre til middag (inkludert læreren vår). Denne middagen var kjempegod selv om det var litt kjedelig med vann til maten. Nå tror jeg at jeg legger meg, for i morgen blir det en stor transportetappe!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
