Da...

var jeg 22. Faktisk har jeg snart vært 22 år i ei uke! Føler meg egentlig ikke så annerledes enn da jeg var 21. Er fortsatt ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre fra høsten av, men har søkt på en masse jobber så håper en av dem ønsker at jeg skal jobbe der! Jeg var hjemme på bursdagen min og det var kjempekoselig med feiring hjemme, egentlig var det generelt kjempekoselig å være hjemme. Gleder meg til mere tid der.

For tiden øver jeg til eksamen (den første har jeg 19.mai) og det er spennende å vente på hva som skal komme. Jeg får vite alt i morgen hva slags "oppdrag" jeg får. Vi fikk i dag spørsmålet om vi var spent på hva vi fikk, jeg måtte jo bare innrømme at jeg så på det med skrekkblandet fryd. Og kanskje mer frydblandet skrekk enn skrekkblandet fryd. Det å ha et tolkeoppdrag er ikke skummelt i seg selv, men når man vet det skal sitte tre å bare stirre på deg, så blir man litt nervøs. Derfor tror jeg det er bra å være nervøs nå og så kan jeg slappe mer av når jeg vet hva jeg går til. En annen ting som merkes er at vi nærmer oss slutten på vår tid ved HIST, klassa er bare litt sentimentale liksom.... hehe, vi diskuterer taler og underholdning som skal være med på avslutningen vår. Vi har tatt bilde som skal henge på veggen på skolen til evig tid (eller ihvertfall til skolen flytter og de glemmer det i en eller annen kasse). I tillegg hadde vi vår aller siste forelesning i dag. Litt rart egentlig... Er det noe rart vi er sentimentale?

Jeg tror dette er nok for i dag og så lover jeg å legge inn hva slags eksamen jeg får den 19. mai!!