søndag 6. mars 2011
Tilbake til skyttergravene!
Vel, jeg sitter nå og skriver så fort jeg klarer, jeg skal nemlig rekke et tog..... Hjelp!! Hehe, nei, da - det er ingenting farlig, men etter å få oppleve en nogenlunde avslappet uke så skal jeg nå tilbake i praksis for de siste 2 av 5 ukene. Jeg har allerede hatt 3 uker (veldig bra uker) av langpraksisen min og jeg kunne egentlig tenke meg å slippe de 2 siste, fordi jeg synes det var deilig med ferie! Selvfølgelig må jeg få meg de siste 2 ukene av praksis også, hvis ikke blir jeg jo ikke ferdig utdannet. Og er det noe jeg virkelig ønsker så er det å bli ferdig med utdannelsen og få startet med jobbingen. Om jeg får skrevet mye de neste ukene vites ikke, jeg har nemlig ikke peiling på om jeg kommer til å være i nærheten av internett. Litt tragisk om jeg ikke får skrevet noe, men da får jeg heller skrive enda mer når jeg er ferdig med praksis for da bærer det rett til New York i 14 dager! Er det ikke fantastisk å ha en klasse som finner på sånne flotte idéer? Jeg gleder meg veldig, men det hadde vært flott om noen kunne ha gjort all jobbingen for oss slik at vi ikke hadde vært så slitne helg etter helg. Nei, jeg må vel gjøre meg klar. Tror totalvekten på det jeg skal ha med på toget nå overstiger 40 kg...... Selvfølgelig skal man ikke klage, for site tog tur så hadde jeg med meg over 50 kg bagasje.. Ha det fint og så skal jeg prøve å få tilgang til internett igjen snart!
onsdag 19. januar 2011
Ett litt trist innlegg
Denne gangen kommer det ett litt trist innlegg. Jeg vet at mange ikke vil ønske å lese det her, og jeg beklager at det kommer her, men jeg er litt nedtrykt og jeg fant ut at det var bedre å skrive det her enn å bare ha det inni meg. Hvis du ikke liker å lese triste ting, frusterte ting eller lignende så vent til neste innlegg isteden!
Jeg trenger et eller annet. Og jeg vet at mine foreldre maser opp, ned og i mente på at jeg må komme meg ut av hybelen. De maser om at jeg må møte andre på min egen alder og at jeg må bli mer sosial. Jeg vet at de mener godt når de sier det, men det er ikke så lett. Det er ikke slik at jeg ikke vil ut å bli kjent med folk, jeg ønsker veldig å bli kjent med folk! Dessverre er ikke det så lett. For meg er hver dag en kamp, fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Kampen har gradvis blitt vanskeligere fra jeg gikk på barne-skolen. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg egentlig lært at det var lettere og tryggere å være hjemme. Hjemme var det ingen som sendte blikk og kommentarer, der kunne jeg puste. Jeg var vant til å bli mobbet, i beste fall ble jeg ignorert. Lærerne mine var ikke noe hjelp de heller, en sa faktisk: «Helén vi driter i om du leverer alle oppgaver bare du blir mer sosial»! Som om det var min feil...
Er det noe rart at ting ble vanskelig når jeg kom på videregående? Plutselig skulle jeg finne min plass i en klasse som var inkluderende og ønsket at vi alle skulle bli en gjeng. Jeg var nok en del av klassen, men jeg var ikke helt inne i sirkelen. Hvorfor tok jeg ikke muligheten til endelig å bli en del av et klassemiljø? Det er det man bør gjøre når man endelig er ønsket velkommen ikke sant? Vel, nei, det er ikke det man gjør. Mine «klassekamerater» fra barne- og ungdomsskolen hadde ihvertfall lært meg en ting og det var at de som virket snille og inkluderende gjerne hadde en grunn for det. Som regel var bakgrunnen for deres snillhet et ønske om å snu min tilværelse til noe negativt. Derfor var jeg «med» i klassen på videregående, men jeg var ikke med. Det var visse ting jeg ikke ville gjøre, og det viktigste var å ikke miste kontrollen. Jeg tviholdt på kontrollen (det gjør jeg fortsatt) over eget liv. Jeg har aldri vært full, jeg har aldri dratt noe sted uten å ha en viss kontroll over hva som skjer, og jeg har aldri ønsket å ta noe på sparket. Den dagen jeg gir slipp på kontrollen så sliter jeg, det er ihvertfall det hjernen min sier.
Hvordan har dette ført til min tilværelse i dag? Jeg studerer et studie som jeg virkelig liker, i et miljø som er veldig trygt. Samtidig så må jeg kjempe meg opp om morgenen for å komme meg til skolen, jeg må kjempe for å ta den bussen, eller gå den turen i byen på dagtid. Jeg har ennå ikke vært ute på byen her i Trondheim en eneste kveld. I starten av min tid som student så var jeg veldig isolert, men jeg jobbet hardt med å bli mer sosial og skaffe meg venner. Nå skal det vel sies at jeg ikke har hatt mye suksess i mitt liv med å finne de riktige folkene å bli venner med, så det gjør meg skeptisk til alle som prøver. Og jeg prøvde, jeg ble med på fester, samtidig som jeg sørget for å være hjemme til vettu tid. Jeg prøvde å ha sosiale antenner (jeg tror egentlig at mine er blitt brukket...), og jeg stilte utenfor min trygghetssone ved å velge det studiet som jeg gjorde. I fjor ble ting mye vanskeligere. Dørstokkmila er som vi alle vet veldig lang, den blir ikke noe kortere når den starter ved hybeldøren istedenfor ved utgangsdøren. Jeg trakk meg mer og mer tilbake, og selv om jeg hadde kommet et godt stykke så var jeg plutselig tilbake til null. Jeg som gledet meg til å stå opp er nå livredd når jeg våkner og hvis jeg er i sentrum så kjennes det ut som om hjertet mitt løper maraton. Alle som kommer for nære gjør at jeg føler meg enda værre. Derfor er jeg sjelden i byen, og derfor vil jeg ikke være i nærheten av sentrum når folk er fulle. Stresset blir for mye.
Hva skal jeg så gjøre? Hvordan skal jeg løse dette? Og hvordan i all verden skal jeg bli «normal»? Jeg har snakket både med en prest, en av mine forelesere, og en teraput/psykolog, men ting kommer bare tilbake igjen. Slik det er nå så er ting ekstra vanskelig, og jeg har ikke muligheten til å slappe av. Når jeg på hybelen så hater jeg at jeg ikke klarer å være mer ute, når jeg er ute så vil jeg bare til tryggheten mellom hybelens fire vegger. Det at jeg blir tvunget i kontakt med folk, ved praksis og lignende er positivt og bra, men samtidig så trenger jeg å stenge meg inne når jeg kommer tilbake til Trondheim. Jeg trenger å lade opp igjen fordi jeg bruker opp utrolig mye energi på å holde stress, angst og panikk inne slik at ingen skal se det. Det føles som om jeg alltid går ett skritt frem og to skritt tilbake. Hvordan skal jeg komme meg ut av det fengselet som er min forsvarsmur mot verden? Vordan kan jeg puste fritt?
Jeg trenger et eller annet. Og jeg vet at mine foreldre maser opp, ned og i mente på at jeg må komme meg ut av hybelen. De maser om at jeg må møte andre på min egen alder og at jeg må bli mer sosial. Jeg vet at de mener godt når de sier det, men det er ikke så lett. Det er ikke slik at jeg ikke vil ut å bli kjent med folk, jeg ønsker veldig å bli kjent med folk! Dessverre er ikke det så lett. For meg er hver dag en kamp, fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Kampen har gradvis blitt vanskeligere fra jeg gikk på barne-skolen. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg egentlig lært at det var lettere og tryggere å være hjemme. Hjemme var det ingen som sendte blikk og kommentarer, der kunne jeg puste. Jeg var vant til å bli mobbet, i beste fall ble jeg ignorert. Lærerne mine var ikke noe hjelp de heller, en sa faktisk: «Helén vi driter i om du leverer alle oppgaver bare du blir mer sosial»! Som om det var min feil...
Er det noe rart at ting ble vanskelig når jeg kom på videregående? Plutselig skulle jeg finne min plass i en klasse som var inkluderende og ønsket at vi alle skulle bli en gjeng. Jeg var nok en del av klassen, men jeg var ikke helt inne i sirkelen. Hvorfor tok jeg ikke muligheten til endelig å bli en del av et klassemiljø? Det er det man bør gjøre når man endelig er ønsket velkommen ikke sant? Vel, nei, det er ikke det man gjør. Mine «klassekamerater» fra barne- og ungdomsskolen hadde ihvertfall lært meg en ting og det var at de som virket snille og inkluderende gjerne hadde en grunn for det. Som regel var bakgrunnen for deres snillhet et ønske om å snu min tilværelse til noe negativt. Derfor var jeg «med» i klassen på videregående, men jeg var ikke med. Det var visse ting jeg ikke ville gjøre, og det viktigste var å ikke miste kontrollen. Jeg tviholdt på kontrollen (det gjør jeg fortsatt) over eget liv. Jeg har aldri vært full, jeg har aldri dratt noe sted uten å ha en viss kontroll over hva som skjer, og jeg har aldri ønsket å ta noe på sparket. Den dagen jeg gir slipp på kontrollen så sliter jeg, det er ihvertfall det hjernen min sier.
Hvordan har dette ført til min tilværelse i dag? Jeg studerer et studie som jeg virkelig liker, i et miljø som er veldig trygt. Samtidig så må jeg kjempe meg opp om morgenen for å komme meg til skolen, jeg må kjempe for å ta den bussen, eller gå den turen i byen på dagtid. Jeg har ennå ikke vært ute på byen her i Trondheim en eneste kveld. I starten av min tid som student så var jeg veldig isolert, men jeg jobbet hardt med å bli mer sosial og skaffe meg venner. Nå skal det vel sies at jeg ikke har hatt mye suksess i mitt liv med å finne de riktige folkene å bli venner med, så det gjør meg skeptisk til alle som prøver. Og jeg prøvde, jeg ble med på fester, samtidig som jeg sørget for å være hjemme til vettu tid. Jeg prøvde å ha sosiale antenner (jeg tror egentlig at mine er blitt brukket...), og jeg stilte utenfor min trygghetssone ved å velge det studiet som jeg gjorde. I fjor ble ting mye vanskeligere. Dørstokkmila er som vi alle vet veldig lang, den blir ikke noe kortere når den starter ved hybeldøren istedenfor ved utgangsdøren. Jeg trakk meg mer og mer tilbake, og selv om jeg hadde kommet et godt stykke så var jeg plutselig tilbake til null. Jeg som gledet meg til å stå opp er nå livredd når jeg våkner og hvis jeg er i sentrum så kjennes det ut som om hjertet mitt løper maraton. Alle som kommer for nære gjør at jeg føler meg enda værre. Derfor er jeg sjelden i byen, og derfor vil jeg ikke være i nærheten av sentrum når folk er fulle. Stresset blir for mye.
Hva skal jeg så gjøre? Hvordan skal jeg løse dette? Og hvordan i all verden skal jeg bli «normal»? Jeg har snakket både med en prest, en av mine forelesere, og en teraput/psykolog, men ting kommer bare tilbake igjen. Slik det er nå så er ting ekstra vanskelig, og jeg har ikke muligheten til å slappe av. Når jeg på hybelen så hater jeg at jeg ikke klarer å være mer ute, når jeg er ute så vil jeg bare til tryggheten mellom hybelens fire vegger. Det at jeg blir tvunget i kontakt med folk, ved praksis og lignende er positivt og bra, men samtidig så trenger jeg å stenge meg inne når jeg kommer tilbake til Trondheim. Jeg trenger å lade opp igjen fordi jeg bruker opp utrolig mye energi på å holde stress, angst og panikk inne slik at ingen skal se det. Det føles som om jeg alltid går ett skritt frem og to skritt tilbake. Hvordan skal jeg komme meg ut av det fengselet som er min forsvarsmur mot verden? Vordan kan jeg puste fritt?
mandag 17. januar 2011
Ja, da er BA-oppgaven ferdig
Ja, da er BA-oppgaven ferdig og levert. Jeg må innrømme at jeg har falt litt ned i et uproduktivt hull akkurat nå, kanskje naturlig når jeg nå har fått levert den største oppgaven i mitt liv som høyskolestudent. Og det var virkelig mye jobb de to siste ukene med BA-oppgaven. For det første var det all jobbingen som jeg og gruppen min gjorde sammen, vi satt mange timer sammen og jobbet. Vi jobbet rundt klokka fra torsdag 6. til fredag 7. januar. Så satte jeg meg på toget for å gjøre det siste arbeidet hjemme på Hamar sammen med skriveleifkontrollørene våre (bedre kjent som mine foreldre). Jeg synes nesten synd på damen som ble sittende ved siden av meg på toget fordi jeg sovnet før vi var ute av Trondheim Sentralstasjon! Hun måtte faktisk vekke meg da konduktøren kom for å sjekke billettene og jeg tror jeg sovnet igjen før han var ute av vogna....... Selv om vi i gruppa hadde gjort en stor jobbe før jeg dro ned til Hamar så sto det mye igjen og vi hadde en stor jobb å gjøre både lørdag og mandag før vi kunne printe ut å gjøre oppgavene helt ferdig til levering.
Søndag 9. januar hadde jeg "fri" og dro derfor en tur til Lillehammer for å besøke min kusine som studerer der. Vi skulle på kino for å se filmen "the Turist" da vi er ørlitegrann fans av Johnny Depp begge to. Selvfølgelig var det ingen av oss som var enige med kritikernes dom av filmen. Vi følte at filmen var veldig god og jeg kan ihvertfall si at jeg kunne tenke meg å se den igjen! Mandag 10.januar var det som sagt tilbake til den harde virkelighet som var BA-oppgaven og de siste endringene før vi endelig printet ut en masse eksemplarer og sa oss ferdige med oppgaven. Toget opp igjen til Trondheim på onsdag var en rar opplevelse. Jeg hadde med meg de skriftlige delene av oppgaven og et langt arbeid var snart ferdig. Jeg tenkte at filmene som skulle være med som vedlegg skulle være ferdig, men det viste seg da vi møttes på skolen torsdag 13. januar at det var de ikke. Dette resulterte i at vi ikke fikk levert før klokken 13.00 og vi hadde vel egentlig tenkt å levere kl 10.00......
Som sagt er oppgaven levert og etter en helg med mye aktivitet har jeg nå plutselig "vanlig" skole noen uker (3) før ting blir uvanlig igjen. Forhåpentligvis blir disse ukene produktive, men som jeg sa i starten av innlegget så føler jeg meg litt uproduktiv fordi jeg nå faktisk er ferdig med en veldig stor og tung oppgave. Det var derfor veldig rart å komme på skolen i dag og vite at jeg skulle starte opp igjen med en ny oppgave, en ny gruppe, et nytt tema og nytt stress. På mange måter kunne jeg tenke meg å ha "fri" en stund og kanskje få noe annet å gjøre enn skriftlige oppgaver, men skolen tar mye tid og annet enn skole så vet jeg ikke hva jeg har tid til. Kanskje det skal være tema for et annet innlegg.....
Søndag 9. januar hadde jeg "fri" og dro derfor en tur til Lillehammer for å besøke min kusine som studerer der. Vi skulle på kino for å se filmen "the Turist" da vi er ørlitegrann fans av Johnny Depp begge to. Selvfølgelig var det ingen av oss som var enige med kritikernes dom av filmen. Vi følte at filmen var veldig god og jeg kan ihvertfall si at jeg kunne tenke meg å se den igjen! Mandag 10.januar var det som sagt tilbake til den harde virkelighet som var BA-oppgaven og de siste endringene før vi endelig printet ut en masse eksemplarer og sa oss ferdige med oppgaven. Toget opp igjen til Trondheim på onsdag var en rar opplevelse. Jeg hadde med meg de skriftlige delene av oppgaven og et langt arbeid var snart ferdig. Jeg tenkte at filmene som skulle være med som vedlegg skulle være ferdig, men det viste seg da vi møttes på skolen torsdag 13. januar at det var de ikke. Dette resulterte i at vi ikke fikk levert før klokken 13.00 og vi hadde vel egentlig tenkt å levere kl 10.00......
Som sagt er oppgaven levert og etter en helg med mye aktivitet har jeg nå plutselig "vanlig" skole noen uker (3) før ting blir uvanlig igjen. Forhåpentligvis blir disse ukene produktive, men som jeg sa i starten av innlegget så føler jeg meg litt uproduktiv fordi jeg nå faktisk er ferdig med en veldig stor og tung oppgave. Det var derfor veldig rart å komme på skolen i dag og vite at jeg skulle starte opp igjen med en ny oppgave, en ny gruppe, et nytt tema og nytt stress. På mange måter kunne jeg tenke meg å ha "fri" en stund og kanskje få noe annet å gjøre enn skriftlige oppgaver, men skolen tar mye tid og annet enn skole så vet jeg ikke hva jeg har tid til. Kanskje det skal være tema for et annet innlegg.....
søndag 2. januar 2011
Nytt år, nye muligheter
Ja, da kan vi skrive 2011 folkens! Ikke nok med at det er et nytt år, vi har et nytt tiår! Det må bety at vi har god grunn til å benytte oss av mulighetene rundt oss. For meg er juleferien over om et par - tre timer. Da setter jeg meg på toget opp igjen til Trondheim og den neste uken vil jeg være å finne langt inne i skriveprogrammet på pc'n for å gjøre ferdig den store Bachelor-oppgava. Etter det så kan de store mulighetene komme - håper jeg. Mest sannsynlig vil jeg kolapse forran en tv og bare slappe av en dag etter å ha levert oppgaven, og så kan jeg ta fatt på de store mulighetene. Jeg har en god del ting forran meg i nærmeste fremtid. i perioden uke 6-11 har jeg praksis, og så har jeg New York- turen å tenke på i uke 12-13. Etter det så er det full fokus på skole frem til 30. april (mappeinnlevering) og så min eksamensperiode i slutten/begynnelsen av mai/juni. Etter det har jeg forhåpentligvis blitt godkjent tolk og fått meg et arbeidssted. Er ikke det nok for det neste halvåret eller? Når alt dette er ferdig, DA kan vi åpne opp for de store mulighetene! hehe... Mitt eneste forsett for 2011 er å skrive her litt oftere fordi det her går tregt.... Jeg skal i hvertfall prøve å skrive veldig ofte mens jeg er i New York!
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
fredag 31. desember 2010
Desember
Ja, da håper jeg dere er klare for et superlangt innlegg!! Hvis svaret er nei, så får dere bare lese en del her og en annen del der, for langt blir det nok uansett! Desember var egentlig en måned hvor det skjedde ganske mye, eller mye og mye.. Måneden startet med et besøk hjemmefra (Yeay!) fylt med gåing og julehandling, julebord og julekonsert. Med andre ord var det en utrolig fin helg, jeg slappet faktisk av i flere minutter om gangen. På skolen har det derimot vært mer stress, da vi har jobbet hardt for å bli ferdig (hm...nesten ferdig...) med Bachelor-oppgavene våre samt en del andre ting som f.eks kirketolking siste uke før jul. Selve kirketolkingen gikk mye bedre enn vi hadde håpet, med ros fra lærere og andre fremmøtte. Jeg tolket forbønnen og klarte meg da fint i gjennom den. Så bar det hjem til Hamar med toget. Dere kan tro jeg så bra ut der jeg sto med bag, håndbagasje (litt mindre bag) og en gedigen papp-ask pakket inn i julepapir og ventet på toget. Jeg følte kanskje at jeg hadde pakket litt mye, men skal man hjem til jul så pakker man sjelden lett. Vel hjemme ventet en deilig sen middag før sengen kalte så søtt.
Lørdag 18. desember var det tradisjon tro julepub i YOB (Ye Old Bridge). Vi benket oss ned i "Bullshit Corner" med drikke, peanøtter (for de som liker sånt), allsang og quiz. Denne julepuben har lange tradisjoner som går tilbake ca 5-8 år. Så det er ikke noe å tulle med! En ting er sikkert det blir ikke julepub uten sangen "julekveld i skogen" og det blir ikke jul uten den sangen heller, så synge den må vi! Andre tradisjoner denne siste pubaften før jul er at min kusine synger en sang, og at quizen kanskje (med vekt på kanskje) handler om jul. Etter endt julepub bar det hjem for å pakke. Veronica og jeg skulle opp utrolig tidlig (eller sent..) den natten for å rekke et fly til det store utland.
19.desember
Fy, å tidlig vi måtte opp i dag!! 02.00 er ikke når jeg vanligvis står opp, men da flyet går kl 07.00 så å man opp så tidlig! Veronica og jeg dro altså til Barcelona med tidligflyet - og flyturen gikk helt greit. Noen dumme medpassasjerer og skrikende unger var det, men vi duppet godt for det vi! Vi ankom et overskyet Barcelona, men utover dagen ble det strålende sol! Vi satt faktisk ved havna i t-skjorte (eller jeg gjorde da i hvertfall det) og nøt sola. Hva anner har vi gjort idag? Vel, vi har trasket La Rambla opp og ned, samt flere sidegater også. Vi har handlet og vi har kost oss masse!
20.desember
Vi startet ikke dagen fullt så tidlig i dag, men var på vei til La Rambla kl 10.25. Og vi har sett mye i dag! det første vi gjorde var å lete oss frem til Katedralen og julemarkedet som ligger/lå der (3-23des). Hvis dere tror det bare er å følge kartet i barcelona så tar dere feil! Fordi de gatene som har navn på kartet er ikke navngitt i virkeligheten og gater som ikke har navn på kartet har det i virkeligheten. Dessuten så ligger ikke ting helt der kartet sier - tror vi i hvertfall. Vi vandret rundt, og rundt, og rundt. Selvfølgelig ble det handlet litt også. Etter å ha vandret slik rundt trengte vi litt åndelig påfyll så vi gikk inn i katedralen. Der fikk vi se utrolig mange fine altertavler, delen av en katalansk-katolsk gudstjeneste, en krypt og vi tente lys. Da ånden så var vannet gikk vi for å handle mer. Som sagt så gjort! I dag har jeg handlet "happy pills"! Slapp av, det er vanlig godteri i pilleglass - ingenting farlig stoffer her nei! Så bar det til julemarkedet ved kirken "Sagrada Familia". Vi gikk ikke inn i kirken. Ingen av oss så poenget med å stå i kø rundt halve kirka for å betale 10 euro slik at vi kunne se hvordan den så ut innvendig, spesielt lite interessant er det når man vet at det er utsiden som er kjent! Vi hadde så en liten pause på hotellet (som vi trengte) før det bar i veien igjen. Denne gangen til La Rambla for å finne middag. Middagen fant vi da også på en ganske fancy kinesisk restaurant. Denne restauranten hadde en interessant ordning, hvis man ikke hadde bestilt bord så måtte man dele bord med ukjente mennesker! Først satt vi med et asiatisk par, men etter at de gikk havnet det 5 amerikanske buissness-menn ved bordet vårt. Disse 5 karene skjønte ikke at vi forsto alt de sa selv når de ikke pratet med oss direkte...... For å si det sånn, denne kvelden har vi hørt mye vi gjerne kunne glemme!
21.desember
Det regnet i dag, men nød lærer naken kvinne å spinne så vi ble kulturelle! Vi startet dagen med et kafébesøk, hvor jeg drakk varm sjokoladesaus (eller kakao som de kalte det) før vi så begynte vår febrilske leting etter muséer. Etter mye om og men fant vi da også "Museu d'Historia de la Ciutat", men det var stengt for fiesta - kom igjen kl16.00! Altså måtte vi på leting igjen.. Denne gangen lette vi etter kirken "Santa Maria del Mar" som jeg hadde lest om i boken "the Cathedral of the Sea". Den kirka var godt gjemt! Men vi fant den, etter først å ha vært innom en annen kirke (Sants Just Pastor) og gått forbi utallige gater. Etter endelig å få sett den kirken vi lette etter prøvde vi å finne muséet "Museu de la Xocolata". "et lite og hyggelig museum hvor vi koste oss! etter å ha hvilt trøtte ben i muséets kafé i en times tid, beveget vi oss sakte mot det historiske muséet igjen. Dit anbefaler vi å dra med friske ben og tidlig på dagen! hvis dine spansk kunnskaper kun rekker til å bestille drikke bør du også være forberedt på at 1/3 del av muséet er litt vanskelig å forstå. De første delene går greit. Du kan gratis låne audiowalks som forklarer og forteller på engelsk. Du opplever både historie og romerske ruiner da, men det er kanskje litt langt - vi brukte 1 1/2 time, den siste delen er kun på spansk og katalan så den droppet vi. Etter en lang og kulturell dag trengte vi en solid middag (og det fikk vi!). Servitøren følte nok også for å gjøre oss godt på en snurr fordi han ga oss hvert vårt vinglass med ferskenlikør..... Kvelden ble avsluttet med en god bok før søvnen tok oss.
22.desember
Dagen i dag har vært en drittdag - bokstavlig talt. Jeg våknet kl03.30 og løp til badet. Det var visst noe ved/i middagen som jeg ikke likte. Den smakte ihvertfall ikke noe godt på vei opp igjen.... Resten av natta måtte jeg opp hvert kvarter for å hilse på toalettet. Da morgenen kom ble Veronica og jeg enige om at hun skulle få dra inn til sentrum og så skulle jeg komme etter når (hvis) jeg følte meg bedre. Når jeg følte meg bedre ble bestemt av de som skulle vaske rommet. Jeg dro altså mot sentrum, godt forberedt med plastposer i veska. Det tror jeg da også var lurt, jeg måtte nemlig hoppe av metroen på "Hostafrancs"-stasjon. Folk så litt rart på meg som spurtet mot togdøra, løp ut på stasjonen mens jeg dro opp en plastpose, og så spydde rett utenfor togdøra. Veronica hadde vært snill og kjøpt imodium til meg og disse fikk jeg av henne inne på Starbucks' filialen på La Rambla. De tablettene jeg tok fikk ikke virke mer enn 30 minutter før de møtte sin skjebne i en ny plastpose på metrostasjonen "Urgell" på vei tilbake til hotellet. Vel tilbake valgte jeg søvnen (noe jeg trengte). Ca. kl 03.03 natt til 23.desember ble jeg plutselig helt frisk!
23.desember
I dag var alt klart for hjemreise fra Barcelona og til et vinterkaldt Norge. Turen til flyplassen gikk rolig, med kun litt rot fra sjaførens side når det kom til å finne riktig terminal. Flyet var selvfølgelig litt forsinket og restauranten på flyplassen prøvde å snyte oss for 7 euro, men slik må man vente seg lille juleaften! Det vi ikke ventet oss var at det skulle være totalt kaos på Gardermoen, men det var det! Hvorfor var det mer kaos enn vanlig kan man jo spørre seg... Vel, en eller annen idiot fant det smart å sende en bombetrussel til NSB... Og dermed ble det kaos, selvfølgelig. Det å få bagasjen gikk litt treigt, men vi ordnet da det. Så måtte vi prøve å finne en vei hjem. Vi skjønte fort at det mått bli buss, men de hadde sperret av innkjørselen så "buss for tog"-bussene sto fast på E6. Vårt eneste håp var altså Trysil-ekspressen. Etter mye om og men, flytting fra en etasje til en annen, og dytting for å komme inn i bussen var vi endelig på vei hjem. Det var deilig å komme til romedal og se bilen med min far som sjåfør stå og vente på oss. Det siste strekket hjem gikk helt greit og endelig kunne det bli jul!
Julen er jo et helt eget kapittel. Og alle har sine egne juletradisjoner. For mange er det viktig å få med seg "tre nøtter til Askepott" eller "reisen til julestjernen", men dette er egentlig ikke så viktig for oss i min familie. Vi har derimot noen tradisjoner som vi må igjennom. Først på morgenen er åpning av julestrømper før jeg og mor reiser til Klukstuen (eldresenter for demente) for å høre på at onkelen min spiller julen inn. Dette blir etterfulgt av et raskt bytte hjemme. Nå reiser jeg og far til Romedal kirke for å sette lys på gravene til mine besteforeldre og oldeforeldre. På vei hjem pleier vi å reise innom min tante og hennes familie for å bytte de gavene som ennå ikke har blitt byttet oss i mellom og så bærer det hjem for julegrøt og venting på at klokken skal nærme seg 5. Ca. klokken 5 reiser hele familien til Hamar kirkegård for å tenne lys og legge ned krans på x antall gravsteder der. I år hadde vi også et stopp på Hol kirkegård for å tenne et lys der. Etter at julen så er ringt inn kan vi dra hjem, skifte og gjøre oss i stand slik at middagen kan bli servert ca. kl 6. julegaver er gjerne åpnet, og desserten spist, før 9. Selve juleroen får vi ikke helt før morgenen første juledag, men da skal vi da også slappe helt av den dagen. Nå i romjulen har jeg jobbet litt med Bachelor-oppgaven og kost meg masse med familie og venner. I dag er det siste dagen i desember og siste dagen i året 2010, jeg må si at det har da virkelig skjedd masse!! Jeg gleder meg også enormt til å se hva morgendagen og det nye året bringer.
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
Lørdag 18. desember var det tradisjon tro julepub i YOB (Ye Old Bridge). Vi benket oss ned i "Bullshit Corner" med drikke, peanøtter (for de som liker sånt), allsang og quiz. Denne julepuben har lange tradisjoner som går tilbake ca 5-8 år. Så det er ikke noe å tulle med! En ting er sikkert det blir ikke julepub uten sangen "julekveld i skogen" og det blir ikke jul uten den sangen heller, så synge den må vi! Andre tradisjoner denne siste pubaften før jul er at min kusine synger en sang, og at quizen kanskje (med vekt på kanskje) handler om jul. Etter endt julepub bar det hjem for å pakke. Veronica og jeg skulle opp utrolig tidlig (eller sent..) den natten for å rekke et fly til det store utland.
19.desember
Fy, å tidlig vi måtte opp i dag!! 02.00 er ikke når jeg vanligvis står opp, men da flyet går kl 07.00 så å man opp så tidlig! Veronica og jeg dro altså til Barcelona med tidligflyet - og flyturen gikk helt greit. Noen dumme medpassasjerer og skrikende unger var det, men vi duppet godt for det vi! Vi ankom et overskyet Barcelona, men utover dagen ble det strålende sol! Vi satt faktisk ved havna i t-skjorte (eller jeg gjorde da i hvertfall det) og nøt sola. Hva anner har vi gjort idag? Vel, vi har trasket La Rambla opp og ned, samt flere sidegater også. Vi har handlet og vi har kost oss masse!
20.desember
Vi startet ikke dagen fullt så tidlig i dag, men var på vei til La Rambla kl 10.25. Og vi har sett mye i dag! det første vi gjorde var å lete oss frem til Katedralen og julemarkedet som ligger/lå der (3-23des). Hvis dere tror det bare er å følge kartet i barcelona så tar dere feil! Fordi de gatene som har navn på kartet er ikke navngitt i virkeligheten og gater som ikke har navn på kartet har det i virkeligheten. Dessuten så ligger ikke ting helt der kartet sier - tror vi i hvertfall. Vi vandret rundt, og rundt, og rundt. Selvfølgelig ble det handlet litt også. Etter å ha vandret slik rundt trengte vi litt åndelig påfyll så vi gikk inn i katedralen. Der fikk vi se utrolig mange fine altertavler, delen av en katalansk-katolsk gudstjeneste, en krypt og vi tente lys. Da ånden så var vannet gikk vi for å handle mer. Som sagt så gjort! I dag har jeg handlet "happy pills"! Slapp av, det er vanlig godteri i pilleglass - ingenting farlig stoffer her nei! Så bar det til julemarkedet ved kirken "Sagrada Familia". Vi gikk ikke inn i kirken. Ingen av oss så poenget med å stå i kø rundt halve kirka for å betale 10 euro slik at vi kunne se hvordan den så ut innvendig, spesielt lite interessant er det når man vet at det er utsiden som er kjent! Vi hadde så en liten pause på hotellet (som vi trengte) før det bar i veien igjen. Denne gangen til La Rambla for å finne middag. Middagen fant vi da også på en ganske fancy kinesisk restaurant. Denne restauranten hadde en interessant ordning, hvis man ikke hadde bestilt bord så måtte man dele bord med ukjente mennesker! Først satt vi med et asiatisk par, men etter at de gikk havnet det 5 amerikanske buissness-menn ved bordet vårt. Disse 5 karene skjønte ikke at vi forsto alt de sa selv når de ikke pratet med oss direkte...... For å si det sånn, denne kvelden har vi hørt mye vi gjerne kunne glemme!
21.desember
Det regnet i dag, men nød lærer naken kvinne å spinne så vi ble kulturelle! Vi startet dagen med et kafébesøk, hvor jeg drakk varm sjokoladesaus (eller kakao som de kalte det) før vi så begynte vår febrilske leting etter muséer. Etter mye om og men fant vi da også "Museu d'Historia de la Ciutat", men det var stengt for fiesta - kom igjen kl16.00! Altså måtte vi på leting igjen.. Denne gangen lette vi etter kirken "Santa Maria del Mar" som jeg hadde lest om i boken "the Cathedral of the Sea". Den kirka var godt gjemt! Men vi fant den, etter først å ha vært innom en annen kirke (Sants Just Pastor) og gått forbi utallige gater. Etter endelig å få sett den kirken vi lette etter prøvde vi å finne muséet "Museu de la Xocolata". "et lite og hyggelig museum hvor vi koste oss! etter å ha hvilt trøtte ben i muséets kafé i en times tid, beveget vi oss sakte mot det historiske muséet igjen. Dit anbefaler vi å dra med friske ben og tidlig på dagen! hvis dine spansk kunnskaper kun rekker til å bestille drikke bør du også være forberedt på at 1/3 del av muséet er litt vanskelig å forstå. De første delene går greit. Du kan gratis låne audiowalks som forklarer og forteller på engelsk. Du opplever både historie og romerske ruiner da, men det er kanskje litt langt - vi brukte 1 1/2 time, den siste delen er kun på spansk og katalan så den droppet vi. Etter en lang og kulturell dag trengte vi en solid middag (og det fikk vi!). Servitøren følte nok også for å gjøre oss godt på en snurr fordi han ga oss hvert vårt vinglass med ferskenlikør..... Kvelden ble avsluttet med en god bok før søvnen tok oss.
22.desember
Dagen i dag har vært en drittdag - bokstavlig talt. Jeg våknet kl03.30 og løp til badet. Det var visst noe ved/i middagen som jeg ikke likte. Den smakte ihvertfall ikke noe godt på vei opp igjen.... Resten av natta måtte jeg opp hvert kvarter for å hilse på toalettet. Da morgenen kom ble Veronica og jeg enige om at hun skulle få dra inn til sentrum og så skulle jeg komme etter når (hvis) jeg følte meg bedre. Når jeg følte meg bedre ble bestemt av de som skulle vaske rommet. Jeg dro altså mot sentrum, godt forberedt med plastposer i veska. Det tror jeg da også var lurt, jeg måtte nemlig hoppe av metroen på "Hostafrancs"-stasjon. Folk så litt rart på meg som spurtet mot togdøra, løp ut på stasjonen mens jeg dro opp en plastpose, og så spydde rett utenfor togdøra. Veronica hadde vært snill og kjøpt imodium til meg og disse fikk jeg av henne inne på Starbucks' filialen på La Rambla. De tablettene jeg tok fikk ikke virke mer enn 30 minutter før de møtte sin skjebne i en ny plastpose på metrostasjonen "Urgell" på vei tilbake til hotellet. Vel tilbake valgte jeg søvnen (noe jeg trengte). Ca. kl 03.03 natt til 23.desember ble jeg plutselig helt frisk!
23.desember
I dag var alt klart for hjemreise fra Barcelona og til et vinterkaldt Norge. Turen til flyplassen gikk rolig, med kun litt rot fra sjaførens side når det kom til å finne riktig terminal. Flyet var selvfølgelig litt forsinket og restauranten på flyplassen prøvde å snyte oss for 7 euro, men slik må man vente seg lille juleaften! Det vi ikke ventet oss var at det skulle være totalt kaos på Gardermoen, men det var det! Hvorfor var det mer kaos enn vanlig kan man jo spørre seg... Vel, en eller annen idiot fant det smart å sende en bombetrussel til NSB... Og dermed ble det kaos, selvfølgelig. Det å få bagasjen gikk litt treigt, men vi ordnet da det. Så måtte vi prøve å finne en vei hjem. Vi skjønte fort at det mått bli buss, men de hadde sperret av innkjørselen så "buss for tog"-bussene sto fast på E6. Vårt eneste håp var altså Trysil-ekspressen. Etter mye om og men, flytting fra en etasje til en annen, og dytting for å komme inn i bussen var vi endelig på vei hjem. Det var deilig å komme til romedal og se bilen med min far som sjåfør stå og vente på oss. Det siste strekket hjem gikk helt greit og endelig kunne det bli jul!
Julen er jo et helt eget kapittel. Og alle har sine egne juletradisjoner. For mange er det viktig å få med seg "tre nøtter til Askepott" eller "reisen til julestjernen", men dette er egentlig ikke så viktig for oss i min familie. Vi har derimot noen tradisjoner som vi må igjennom. Først på morgenen er åpning av julestrømper før jeg og mor reiser til Klukstuen (eldresenter for demente) for å høre på at onkelen min spiller julen inn. Dette blir etterfulgt av et raskt bytte hjemme. Nå reiser jeg og far til Romedal kirke for å sette lys på gravene til mine besteforeldre og oldeforeldre. På vei hjem pleier vi å reise innom min tante og hennes familie for å bytte de gavene som ennå ikke har blitt byttet oss i mellom og så bærer det hjem for julegrøt og venting på at klokken skal nærme seg 5. Ca. klokken 5 reiser hele familien til Hamar kirkegård for å tenne lys og legge ned krans på x antall gravsteder der. I år hadde vi også et stopp på Hol kirkegård for å tenne et lys der. Etter at julen så er ringt inn kan vi dra hjem, skifte og gjøre oss i stand slik at middagen kan bli servert ca. kl 6. julegaver er gjerne åpnet, og desserten spist, før 9. Selve juleroen får vi ikke helt før morgenen første juledag, men da skal vi da også slappe helt av den dagen. Nå i romjulen har jeg jobbet litt med Bachelor-oppgaven og kost meg masse med familie og venner. I dag er det siste dagen i desember og siste dagen i året 2010, jeg må si at det har da virkelig skjedd masse!! Jeg gleder meg også enormt til å se hva morgendagen og det nye året bringer.
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
mandag 29. november 2010
Oi!
Oi! nå har det jammen meg gått en lang tid siden jeg skrev sist.... tida løper fra meg i et tempo som jeg aldri har sett maken til! på skolen har vi hatt mye å gjøre med praksisperioder, gruppeoppgaver, BA-oppgave og jobbing mot New York-tur i mars/april. og i alt dette så har jeg glemt å skrive her. jeg beklager!
så, hva kan jeg fortelle om? vel, vi nærmer oss desember og vi nærmer oss jul. jeg har snart kjøpt alle julegavene som skal inn i år og jeg føler at jeg er godt i rute med innpakking og juleforberedelser. i Trondheim så må jeg nok gjøre litt nå før torsdag fordi da kommer mor på besøk! så jeg skal få gjort i stand litt. jeg skal tørke støv og sånn, men også ta opp litt juleting å pynte litt. til helga så blir det både julehandling, og julebord og julekonsert - så mye å gjøre fremover!på skolen så jobber vi med å oversette tekster fra norsk til tegnspråk og denne uken er det sakprosa vi skal jobbe med.
ellers så gleder jeg meg til en Barcelona-tur som jeg og Veronica skal på den 19-23 desember. en tur som skal være helt avslappet og morsom. ikke skal vi tenke på skole og ikke skal vi tenke på noe annet. bare fri! vi tar dagene som de kommer! yeay!!
nå må jeg fokusere på skolen så jeg skriver mer senere, og forhåpentligvis litt raskere enn denne gangen!
så, hva kan jeg fortelle om? vel, vi nærmer oss desember og vi nærmer oss jul. jeg har snart kjøpt alle julegavene som skal inn i år og jeg føler at jeg er godt i rute med innpakking og juleforberedelser. i Trondheim så må jeg nok gjøre litt nå før torsdag fordi da kommer mor på besøk! så jeg skal få gjort i stand litt. jeg skal tørke støv og sånn, men også ta opp litt juleting å pynte litt. til helga så blir det både julehandling, og julebord og julekonsert - så mye å gjøre fremover!på skolen så jobber vi med å oversette tekster fra norsk til tegnspråk og denne uken er det sakprosa vi skal jobbe med.
ellers så gleder jeg meg til en Barcelona-tur som jeg og Veronica skal på den 19-23 desember. en tur som skal være helt avslappet og morsom. ikke skal vi tenke på skole og ikke skal vi tenke på noe annet. bare fri! vi tar dagene som de kommer! yeay!!
nå må jeg fokusere på skolen så jeg skriver mer senere, og forhåpentligvis litt raskere enn denne gangen!
tirsdag 14. september 2010
Mandag 13. september
Da jeg våknet på mandag var det tydelig at kroppen min ikke hadde fått slappet av nok i løpet av helga. hode var super vondt og nakken var rimelig stiv og vanskelig å bevege, men jeg bestemte meg for at jeg måtte på skolen. om jeg angrer på at jeg dro til skolen er en annen sak...
Vi troppet opp på skolen og fikk en lite morsom opplevelse. det første som skjedde var at læreren vår sa:" i dag skal vi snakke om stress og hvordan dette påvirker tolken. først tar vi det litt teoretisk om emnet og så skal dere få føle det på kroppen så da skal dere tolke uforberedt her og nå og jeg velger teksten som skal leses". klarte vi å konsentrere oss om det teoretiske?? nei, selvfølgelig gikk det litt dårlig.... hvis dere hadde vært i rommet da kommentaren kom så ville dere merket at det ble rimelig stille og rimelig "kjølig". Alle satt vel å kjente på sitt eget stress. så kom vi til den praktiske delen av stress-testen. og resultatet var 17 totalt nedbrutte og utslitte studenter som egentlig lurte på om vi har valgt riktig yrke... selvfølgelig skulle vi bygges opp igjen, men de fleste av oss var jo på randen til sammenbrudd.
Endelig var dagen over og jeg kunne dra hjem til hybelleiligheten min og bare falle sammen. jeg var så sliten! det er jeg egentlig fortsatt..... sånn egentlig så var jeg kjempelei og ville bare sitte i et hjørne sammen med hunden min Arko - som selvfølgelig er ca. 6 timer med tog unna...... jeg kan ikke si at jeg husker noe som helst av hva som var på tv eller noe annet slikt fra kvelden, så det ble en rimelig apatisk kveld.
Vi troppet opp på skolen og fikk en lite morsom opplevelse. det første som skjedde var at læreren vår sa:" i dag skal vi snakke om stress og hvordan dette påvirker tolken. først tar vi det litt teoretisk om emnet og så skal dere få føle det på kroppen så da skal dere tolke uforberedt her og nå og jeg velger teksten som skal leses". klarte vi å konsentrere oss om det teoretiske?? nei, selvfølgelig gikk det litt dårlig.... hvis dere hadde vært i rommet da kommentaren kom så ville dere merket at det ble rimelig stille og rimelig "kjølig". Alle satt vel å kjente på sitt eget stress. så kom vi til den praktiske delen av stress-testen. og resultatet var 17 totalt nedbrutte og utslitte studenter som egentlig lurte på om vi har valgt riktig yrke... selvfølgelig skulle vi bygges opp igjen, men de fleste av oss var jo på randen til sammenbrudd.
Endelig var dagen over og jeg kunne dra hjem til hybelleiligheten min og bare falle sammen. jeg var så sliten! det er jeg egentlig fortsatt..... sånn egentlig så var jeg kjempelei og ville bare sitte i et hjørne sammen med hunden min Arko - som selvfølgelig er ca. 6 timer med tog unna...... jeg kan ikke si at jeg husker noe som helst av hva som var på tv eller noe annet slikt fra kvelden, så det ble en rimelig apatisk kveld.
helgen som var
Dette har vært litt av en helg!! I klassen har vi hatt det travelt fordi vi jobber mot en studietur til staten New York i mars 2011, og derfor holdt vi tegnspråkkurs for 60 personer fredag og lørdag. Jeg var ikke instruktør i helgen, men jeg var i høyeste grad med på matgruppa (for vi lovte å fôre dem). Det betydde i grunnen at hele uka gikk med til å spørre matbutikker om de kunne sponse oss med frukt eller annet. Da fredagen kom hadde vi blitt sponset med 3 banankasser med frukt, matvarer for 300 kr på "Obs!", 2 kg kaffe fra Kjeldsberg og 4 kaker fra klassen. Vi på matgruppa måtte ta i bruk disse donasjonene og brukte derfor hele fredag og lørdag med å dele opp frukt, smøre brødskiver, lage kaffe, koke te-vann og hele tiden være klare til å fylle på der noe manglet.
dette gir faktisk stress. og vi gir opp fri-tid som vi virkelig kunne trengt å bruke til å slappe av. selvfølgelig er det en stor gulrot i andre enden fordi vi vil til USA og New York neste år, men man blir sliten av det. derfor kan jeg vel strengt tatt si at søndagen skjedde det absolutt ingenting.... kroppen hadde plutselig 31 timer mindre pause den helgen og prøvde å ta det igjen på ett døgn... resultatet var at jeg våknet med dundrende hodepine mandag morgen - hvordan mandagen utartet seg blir et eget innlegg..
dette gir faktisk stress. og vi gir opp fri-tid som vi virkelig kunne trengt å bruke til å slappe av. selvfølgelig er det en stor gulrot i andre enden fordi vi vil til USA og New York neste år, men man blir sliten av det. derfor kan jeg vel strengt tatt si at søndagen skjedde det absolutt ingenting.... kroppen hadde plutselig 31 timer mindre pause den helgen og prøvde å ta det igjen på ett døgn... resultatet var at jeg våknet med dundrende hodepine mandag morgen - hvordan mandagen utartet seg blir et eget innlegg..
fredag 10. september 2010
Tirsdag
Jeg har nå endelig fått somlet meg til å skrive igjen og jeg må jo bare fortelle om tirsdagskvelden!! Jeg var i Olavshallen og så på showet til Pablo Francisco m/venner og jeg har fortsatt vondt i magemusklene mine.... jeg lo, og lo, og lo hele kvelden. Da jeg kjøpte billettene så trodde jeg at vi (jeg og kusinen min Christine) at det bare var Pablo som skulle holde show, men til vår overraskelse så hadde han med seg to kamerater som oppvarming. Til å være amerikanere på besøk i et "frremmed" land så var de veldig kunnskapsrike om oss. de spilte på ting som er særegent norsk, men også ting som er særegent amerikansk osv. de var veldig flinke til å inkludere oss.
Blant annet spilte de på temaet politi. de mente at i forhold til det engelske navnet på yrket (police) som virker litt skummelt og tøft - som når noen roper "Stop, Police", så stopper du - så virker det norske navnet (politi) litt sånn lite skummelt - stopp! politi! - det ble så tomt liksom. de nevnte også litt om dette særnorske fenomenet allsang i fylla... de kunne forstå hvordan det gikk ann at en person ute på byen kunne få et helt utested til å stoppe opp for så å bli med i sangen.
selvfølgelig så burde dere nok ha sett showet selv slik at dere kunne forstått hvor morsomt det var - kanskje dere kan sjekke opp hvem Pablo Francisco er i hvertfall (dere finner ham på youtube!). Et eksempel er:
http://www.youtube.com/watch?v=y9pAv-z2ens
Blant annet spilte de på temaet politi. de mente at i forhold til det engelske navnet på yrket (police) som virker litt skummelt og tøft - som når noen roper "Stop, Police", så stopper du - så virker det norske navnet (politi) litt sånn lite skummelt - stopp! politi! - det ble så tomt liksom. de nevnte også litt om dette særnorske fenomenet allsang i fylla... de kunne forstå hvordan det gikk ann at en person ute på byen kunne få et helt utested til å stoppe opp for så å bli med i sangen.
selvfølgelig så burde dere nok ha sett showet selv slik at dere kunne forstått hvor morsomt det var - kanskje dere kan sjekke opp hvem Pablo Francisco er i hvertfall (dere finner ham på youtube!). Et eksempel er:
http://www.youtube.com/watch?v=y9pAv-z2ens
søndag 5. september 2010
Flink jente jeg da!!
Jeg er flink! Jepp, du leste riktig, jeg er flink!! I dag har jeg tatt en gå-tur på 3 timer!! Grunnen til denne turen var det utrolige fine været som dukket opp i Trondheim i dag. Sola skinner fra nesten skyfri himmel og vinden er det ikke sp mye som et lite pust fra - hadde jeg sett en gradestokk ville jeg nok ha set ca. 20-25 grader i sola og ca. 15 grader i skyggen! Ikke dårlig vær i september det altså!
I sånt vær må man bare ut å gå så jeg gikk fra meg å fulgte E6 inn til Solsiden, der gikk jeg over "Blomster"-brua og inn til sentrum. Jeg hadde vel egentlig tenkt å finne en plass ute i sola hvor jeg kunne ta noe å drikke mens jeg leste en bok jeg hadde med, men det var fullt (ihverfall var det fullt i sola og inne ville jeg ikke sitte)! Så etter å ha trasket rundt i sentrum (hele sentrum...), beveget jeg meg mot Solsiden igjen. Dessverre var det enda mer fullt der enn i sentrum - jeg tror de stablet i høyden - så jeg meg hjemover igjen. Jeg stoppet innom Rema for å kjøpe med noe til middagen og så gikk jeg hjem.
Selvfølgelig kunne jeg ha tent meg noe å drikke, kanskje sammen med noen. Og selv om jeg ikke fikk satt meg ned å bare nytt det siste av sommeren så fikk jeg ihvertfall en kjempefin tur!
I sånt vær må man bare ut å gå så jeg gikk fra meg å fulgte E6 inn til Solsiden, der gikk jeg over "Blomster"-brua og inn til sentrum. Jeg hadde vel egentlig tenkt å finne en plass ute i sola hvor jeg kunne ta noe å drikke mens jeg leste en bok jeg hadde med, men det var fullt (ihverfall var det fullt i sola og inne ville jeg ikke sitte)! Så etter å ha trasket rundt i sentrum (hele sentrum...), beveget jeg meg mot Solsiden igjen. Dessverre var det enda mer fullt der enn i sentrum - jeg tror de stablet i høyden - så jeg meg hjemover igjen. Jeg stoppet innom Rema for å kjøpe med noe til middagen og så gikk jeg hjem.
Selvfølgelig kunne jeg ha tent meg noe å drikke, kanskje sammen med noen. Og selv om jeg ikke fikk satt meg ned å bare nytt det siste av sommeren så fikk jeg ihvertfall en kjempefin tur!
Gratulerer!!
dette innlegget er dedikert til min far på Hamar som blir 51 år i dag!!!! så:
HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR!
JA, DEG VIL VI GRATULERE!
ALLE I RING OMKRING DEG VI STÅR,
OG SER NÅR DU VIL MARSJERE!
BUKKE,NIKKE,NEIE,SNU OSS OMKRING,
DANSE FOR DEG MED HOPP, OG SPRETT OG SPILL!
ØNSKER DEG AV HJERTE ALLE GODE TING OG SÅ MEG SÅ HVA VIL DU MERE?
GRATULERE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
håper du får en fin dag i dag, og at du liker gaven du får av meg!!!
STOR KLEM
fra lelle'n din
HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR!
JA, DEG VIL VI GRATULERE!
ALLE I RING OMKRING DEG VI STÅR,
OG SER NÅR DU VIL MARSJERE!
BUKKE,NIKKE,NEIE,SNU OSS OMKRING,
DANSE FOR DEG MED HOPP, OG SPRETT OG SPILL!
ØNSKER DEG AV HJERTE ALLE GODE TING OG SÅ MEG SÅ HVA VIL DU MERE?
GRATULERE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
håper du får en fin dag i dag, og at du liker gaven du får av meg!!!
STOR KLEM
fra lelle'n din
Nattmanøver
På fredag var jeg tolk og ledsager for ei fra andre klasse! det var utrolig morsomt, lærerikt, og også litt skummelt. jenta hadde jo aldri opplevd å bli ledsaget før og ihvertfall ikke opplevd det i nærheten av farer og hinder. men vi kom oss igjennom det!
Jeg trappet opp hos henne kl09.30 og så bar det av sted mot KBS for å gjøre det hun hadde lyst til denne dagen. vi var innom mange butikker og jeg fikk virkelig prøvd meg på beskrivelse (at det plutselig dukket opp et kamera var kanskje det som for meg var mest ekkelt). vi gikk opp og ned rulletrappen, vanligetrapper, vi gikk langs E6, vi spiste lunsj, og masse masse mer! jenta var veldig sporty og hun turte å prøve, så vi gikk i litt forskjellige terreng og også på steder som hun var redd for å gå (glassmagasinet for eks.). etter at dagen var omme fortalte hun at hun hadde følt seg trygg og at det hadde vært en bra dag!
når dagen var omme må jeg innrømme at jeg var super sliten!!! hjernen hadde vært på hele dagen og jeg måtte legge merke til ting som jeg ikke ellers tenker på. et eksempel er små høyde endringer i underlaget. det vil si at vanlige endringer som fortauskanter og sånt ser man jo, men hvis det er et skille på en til to cm på den nye og den gamle asfalten så registrer man det jo bare og justerer høyden på skrittene man tar. vel man bør se dem som ledsager fordi en til to cm forskjell for noen som hverken ser eller hører kan gi følelsen av fritt fall eller at her kommer den en kjempe høy kant.....
vi fikk også vite hvor vi skal tilbringe praksisukene våre dette året....... jeg fikk 2+3 uker i Andebu nær Sandefjord og Tønsberg og 2 uker ved NAV telemark i Skien........ nå må jeg bare finne meg steder å bo......... er det noen som har et ledig rom i uke 38/39? hehehe.......
Jeg trappet opp hos henne kl09.30 og så bar det av sted mot KBS for å gjøre det hun hadde lyst til denne dagen. vi var innom mange butikker og jeg fikk virkelig prøvd meg på beskrivelse (at det plutselig dukket opp et kamera var kanskje det som for meg var mest ekkelt). vi gikk opp og ned rulletrappen, vanligetrapper, vi gikk langs E6, vi spiste lunsj, og masse masse mer! jenta var veldig sporty og hun turte å prøve, så vi gikk i litt forskjellige terreng og også på steder som hun var redd for å gå (glassmagasinet for eks.). etter at dagen var omme fortalte hun at hun hadde følt seg trygg og at det hadde vært en bra dag!
når dagen var omme må jeg innrømme at jeg var super sliten!!! hjernen hadde vært på hele dagen og jeg måtte legge merke til ting som jeg ikke ellers tenker på. et eksempel er små høyde endringer i underlaget. det vil si at vanlige endringer som fortauskanter og sånt ser man jo, men hvis det er et skille på en til to cm på den nye og den gamle asfalten så registrer man det jo bare og justerer høyden på skrittene man tar. vel man bør se dem som ledsager fordi en til to cm forskjell for noen som hverken ser eller hører kan gi følelsen av fritt fall eller at her kommer den en kjempe høy kant.....
vi fikk også vite hvor vi skal tilbringe praksisukene våre dette året....... jeg fikk 2+3 uker i Andebu nær Sandefjord og Tønsberg og 2 uker ved NAV telemark i Skien........ nå må jeg bare finne meg steder å bo......... er det noen som har et ledig rom i uke 38/39? hehehe.......
torsdag 2. september 2010
nyheter om praksis
I dag har vært litt av en skoledag... den startet greit med en helt vanlig forelesning knyttet til temaet vi jobber med for tiden (døvblinde - tolking og ledsaging). forelesningen var spennende og lærerik, selvfølgelig siden vi var i et rom med bare kvinnfolk i alderen 20-50 år så sier det seg selv at vi sporet av mer enn kanskje godt var, men veldig lærerikt.
Så kom vi til et lavpunkt som viser at skolen skulle hatt mer struktur.... vi skal ha 7 uker med praksis i løpet av dette året og det betyr at mange av oss må utenfor Trondheim... dette fikk vi høre om allerede ved juletider i fjor - med oppfordring om å komme med ønsker om hvor vi ville. Jeg fortalte 3 ganger i løpet av 6 måneder at jeg gjerne kunne tenke meg til Hedmark fordi det er der jeg kunne tenke meg å havne etterhvert.jeg fikk så høre at de skulle i hvertfall kontakte tolketjenesten i Hedmark og høre om de hadde mulighet til å ta inn studenter i år. vel.... jeg fikk i dag høre at "nei, det hadde ikke de hørt noe om...", noe som betyr at mine ønsker aldri kom forbi første ledd....... det betyr også at jeg ikke kommer til å ha praksis i Hedmark, men det ser ut som jeg kommer sør for Dovre da (i området Oslo/Akershus - Skien!)!!
Jeg må innrømme at dette gjorde meg både litt sinna, skuffet og lei meg (det er jo tre ting på en gang...), men jeg fortsatte og dagen ble mye bedre. etter lunsj hadde vi første del av nattmanøver. som jeg har fortalt før (i fjor), så går nattmanøver ut på at 2.klassingene skal få erfare hvordan det er å være døvblind og 3.klasse stiller opp som tolker/ledsagere. fjor fikk jeg erfare hvordan det er å være døvblind - og i år skal jeg gi noen andre den samme erfaringen. jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, og det gikk veldig greit! min "bruker" sa at hun følte seg veldig trygg noe som gjør meg veldig klar for i morgen.
så helt til slutt - jeg lover å skrive mer om nattmanøver i morgen!
Så kom vi til et lavpunkt som viser at skolen skulle hatt mer struktur.... vi skal ha 7 uker med praksis i løpet av dette året og det betyr at mange av oss må utenfor Trondheim... dette fikk vi høre om allerede ved juletider i fjor - med oppfordring om å komme med ønsker om hvor vi ville. Jeg fortalte 3 ganger i løpet av 6 måneder at jeg gjerne kunne tenke meg til Hedmark fordi det er der jeg kunne tenke meg å havne etterhvert.jeg fikk så høre at de skulle i hvertfall kontakte tolketjenesten i Hedmark og høre om de hadde mulighet til å ta inn studenter i år. vel.... jeg fikk i dag høre at "nei, det hadde ikke de hørt noe om...", noe som betyr at mine ønsker aldri kom forbi første ledd....... det betyr også at jeg ikke kommer til å ha praksis i Hedmark, men det ser ut som jeg kommer sør for Dovre da (i området Oslo/Akershus - Skien!)!!
Jeg må innrømme at dette gjorde meg både litt sinna, skuffet og lei meg (det er jo tre ting på en gang...), men jeg fortsatte og dagen ble mye bedre. etter lunsj hadde vi første del av nattmanøver. som jeg har fortalt før (i fjor), så går nattmanøver ut på at 2.klassingene skal få erfare hvordan det er å være døvblind og 3.klasse stiller opp som tolker/ledsagere. fjor fikk jeg erfare hvordan det er å være døvblind - og i år skal jeg gi noen andre den samme erfaringen. jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, og det gikk veldig greit! min "bruker" sa at hun følte seg veldig trygg noe som gjør meg veldig klar for i morgen.
så helt til slutt - jeg lover å skrive mer om nattmanøver i morgen!
onsdag 1. september 2010
tanker som surrer
Her sitter jeg i "min" leilighet på 20 kvadrat meter i Trondheim og nyter å være alene et lite øyeblikk. Jeg sitter med ei brødskive med ost i ene hånda og en kopp med varm tyrkisk eplete i den andre. Og nå venter jeg bare på at "Mentalisten" skal starte på TV3 kl21.30, jeg gleder meg! mange skjønner kanskje ikke hva jeg liker så godt med det tv-programmet, men jeg synes bare at det er morsomt, og nå som det er tilbake må jeg bare være forran tv'n på onsdager kl21.30 - akkurat som jeg er forran tv'n til samme tid på torsdager (da er det "Bones"). Før benket jeg meg alltid forran tv'n for å se på CSI, men det har blitt for enkelt. I forrige uke var det en spesial-greie hvor de tre CSI-seriene skulle jobbe sammen. altså skulle det ta 3 timer (over 3 kvelder) for at saken ble løst - jeg fant morderene iløpet av de første 30 minuttene. så jeg har funnet meg nye serier og følger nå "Mentalisten" og "Bones", samt at jeg ser på andre ting sånn av og til.
selv om dette kanskje virker som om jeg er veldig opphengt i tv'n min så er jeg ikke det. faktisk så har jeg bodd nesten et år uten å se noen særlig på tv og akkurat nå så nyter jeg at jeg kan skru den på å se på nøyaktig det jeg vil uten å være redd for at noen skal komme og bestemme at jeg ikke kan se på det jeg vil se på. jeg bestemmer endelig over meg selv, leiligheten jeg bor i og det er dette jeg nyter nå som jeg har slått på tv'n og venter spent på sesongpremieren av et favorittprogram.
Ellers i dag så har jeg og tre andre fra klassen jobbet med filming nr 2 av døvblind eksamensprosjektet vårt og jeg har fått ordnet det jeg skulle i tilknytning til leiligheten her og nå sitter jeg her og skriver på et sikret nett - istedenfor det usikre nettet jeg har vært på så langt. dette skal vistnok gjøre ting mer sikkert, og det tror jeg på så vi får se hvordan dette fungerer.
selv om dette kanskje virker som om jeg er veldig opphengt i tv'n min så er jeg ikke det. faktisk så har jeg bodd nesten et år uten å se noen særlig på tv og akkurat nå så nyter jeg at jeg kan skru den på å se på nøyaktig det jeg vil uten å være redd for at noen skal komme og bestemme at jeg ikke kan se på det jeg vil se på. jeg bestemmer endelig over meg selv, leiligheten jeg bor i og det er dette jeg nyter nå som jeg har slått på tv'n og venter spent på sesongpremieren av et favorittprogram.
Ellers i dag så har jeg og tre andre fra klassen jobbet med filming nr 2 av døvblind eksamensprosjektet vårt og jeg har fått ordnet det jeg skulle i tilknytning til leiligheten her og nå sitter jeg her og skriver på et sikret nett - istedenfor det usikre nettet jeg har vært på så langt. dette skal vistnok gjøre ting mer sikkert, og det tror jeg på så vi får se hvordan dette fungerer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
