Vi nærmer oss slutten av mai, og jeg er nå inne i en periode med "siste...". Jeg har allerede hatt min siste forelesning på HIST (som student), min siste vurderingsmappe er levert, min siste innlevering leveres i morgen. Jeg har snart min siste eksamen (det er igjen to - én på mandag og en uka etter), snart min siste fest med klassa (mens vi fortsatt går på HIST), og snart min siste dag som student - for nå. Om ikke lenge skal jeg sove i leiligheten i Trondheim for siste gang, og i kveld er min siste korpsøvelse på Jernbanens Musikkorps Trondheim(JMK) - så sant jeg ikke får jobb her til høsten.
Det er litt rart at jeg har kommet til en slik periode fordi det er da ikke så lenge siden jeg startet å studere. Ihvertfall føles det slik for meg. Tida har bare gått så sinsykt fort. Alt endres omtrent med samme tempo som været her i Trondheim (4 årstider på én time!!). I dag merket jeg dette spesielt godt, fordi jeg fikk min siste karakter på en skriftlig innlevering. Jeg fikk endelig vite hva vurderingsmappa mi, som jeg leverte i slutten av april, var "verdt". Tro det eller ei, jeg fikk faktisk en B! Det var en kjempebra følelse å få den B'en for jeg har jobbet for den iløpet av året. Samtidig så markerte dette at jeg nærmer meg slutten på tre ganske så fantastiske år i Trondheim. Jeg har vært kjempeheldig med klassa mi! For det meste har jeg også bodd greit - litt problemer var det i forrige skoleår, men det kom jeg unna.
Som nevnt er det i dag min aller siste øvelse med JMK, hvis jeg da ikke ender opp med å jobbe her fra høsten av allikevel. Jeg håper på mange måter på å få jobbe her fra høsten av fordi det vil gi meg muligheten til å dra på øvelse hver tirsdag. Jeg trives så godt i korpset og det er fantastisk å komme på øvelse, bare slappe av og spille. Samtidig så kunne jeg tenke meg å flytte sørover, få meg jobb, og et eget sted på Hamar. Hm.... lurer litt på hvordan jeg skal få i pose og sekk..... hehe, hvis jeg orker så kan det hende jeg skriver en oppdatering i kveld!
tirsdag 24. mai 2011
søndag 22. mai 2011
17.mai, eksamen og andre ting
Ja, jeg sitter i sofaen/senga (jeg bor på 20 m2) og tenker på at nok en gang ikke husket å skrive nytt innlegg når jeg hadde lovet å gjøre det. Jeg lovte for ca. én uke siden å skrive hva jeg fikk som første eksamen. det glemte jeg selvfølgelig... sorry! Vel, jeg visste jo at jeg kom opp i tolking for døvblitte med tolkeformen TSS (tegn som støtte), men jeg visste ikke hva slags type "oppdrag" jeg ville få. som én tredjedel av klassa så trakk jeg dette oppdraget: time hos osteopat for å snakke om spenningshodepine/migrene. Altså et helt greit oppdrag for eksamen. Vi fikk øvd sammen i klassa før helga for så å ta fri til etter 17.mai.
Jeg fikk besøk av foreldrene mine fra søndag til tirsdag og det var kjempe hyggelig!!! Vi handlet, slappet av, feiret 17.mai (som en vanlig korpsmusikers 17.mai). Som endte i at jeg sov alt for tidlig på kvelden. Den 18. mai skulle mine foreldre dra tilbake til Hamar og det kan kanskje være greit at ingen så for hardt på hvor fullstappet den bilen var.... De hadde nemlig med første lass med ting fra leiligheten hjem også. utrolig hvor mye ting jeg egentlig har! Jeg har sagt fra meg leiligheten og derfor må jeg flytte alt hjem.
Etter at de hadde dratt så hadde jeg en siste øvelse med folk i klassen før jeg skulle gjennomføre min eksamen.19. mai, var en rar dag. Jeg skulle gjennom eksamen og 15 minutter har aldri gått så fort før. Da jeg var ferdig så var jeg virkelig ikke sikker på hva som skjedde. Plutselig var jeg bare ferdig og så kunne jeg ikke gjøre mer, jeg måtte bare vente på dommen. Og dommen har falt, jeg besto!!! Selvfølgelig kunne jeg ha fått en bedre karakter, men jeg besto og det er det som er viktig!
Nå på lørdag var det visstnok dommedag, men vi er jo her fortsatt så jeg tror vi kan si at det var en bløff. Det er ikke lenger så lett å være dommedagsprofet som det en gang var... Jeg må si at jeg slet med å tro på at jorden skulle gå under i går. Det var ingenting som skulle tyde på det, men det var jo gøy og lese alle kommentarer på nettet for hvorfor folk ikke skulle stresse med eksamener og husarbeid og, det var tydelig at de fleste ikke trodde på alt styret!
Hva mer skal jeg fortelle, jo, jeg har igjen to eksamener (30. mai og en i perioden 6-8.juni) og til helgen skal jeg hjem til Hamar én tur fordi jeg skal være med på jubileet til et korps jeg har spilt i. Jeg skal prøve å skrive litt iløpet av uka og jeg gleder meg til å bli ferdig med eksamene mine!
Jeg fikk besøk av foreldrene mine fra søndag til tirsdag og det var kjempe hyggelig!!! Vi handlet, slappet av, feiret 17.mai (som en vanlig korpsmusikers 17.mai). Som endte i at jeg sov alt for tidlig på kvelden. Den 18. mai skulle mine foreldre dra tilbake til Hamar og det kan kanskje være greit at ingen så for hardt på hvor fullstappet den bilen var.... De hadde nemlig med første lass med ting fra leiligheten hjem også. utrolig hvor mye ting jeg egentlig har! Jeg har sagt fra meg leiligheten og derfor må jeg flytte alt hjem.
Etter at de hadde dratt så hadde jeg en siste øvelse med folk i klassen før jeg skulle gjennomføre min eksamen.19. mai, var en rar dag. Jeg skulle gjennom eksamen og 15 minutter har aldri gått så fort før. Da jeg var ferdig så var jeg virkelig ikke sikker på hva som skjedde. Plutselig var jeg bare ferdig og så kunne jeg ikke gjøre mer, jeg måtte bare vente på dommen. Og dommen har falt, jeg besto!!! Selvfølgelig kunne jeg ha fått en bedre karakter, men jeg besto og det er det som er viktig!
Nå på lørdag var det visstnok dommedag, men vi er jo her fortsatt så jeg tror vi kan si at det var en bløff. Det er ikke lenger så lett å være dommedagsprofet som det en gang var... Jeg må si at jeg slet med å tro på at jorden skulle gå under i går. Det var ingenting som skulle tyde på det, men det var jo gøy og lese alle kommentarer på nettet for hvorfor folk ikke skulle stresse med eksamener og husarbeid og, det var tydelig at de fleste ikke trodde på alt styret!
Hva mer skal jeg fortelle, jo, jeg har igjen to eksamener (30. mai og en i perioden 6-8.juni) og til helgen skal jeg hjem til Hamar én tur fordi jeg skal være med på jubileet til et korps jeg har spilt i. Jeg skal prøve å skrive litt iløpet av uka og jeg gleder meg til å bli ferdig med eksamene mine!
torsdag 12. mai 2011
Da...
var jeg 22. Faktisk har jeg snart vært 22 år i ei uke! Føler meg egentlig ikke så annerledes enn da jeg var 21. Er fortsatt ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre fra høsten av, men har søkt på en masse jobber så håper en av dem ønsker at jeg skal jobbe der! Jeg var hjemme på bursdagen min og det var kjempekoselig med feiring hjemme, egentlig var det generelt kjempekoselig å være hjemme. Gleder meg til mere tid der.
For tiden øver jeg til eksamen (den første har jeg 19.mai) og det er spennende å vente på hva som skal komme. Jeg får vite alt i morgen hva slags "oppdrag" jeg får. Vi fikk i dag spørsmålet om vi var spent på hva vi fikk, jeg måtte jo bare innrømme at jeg så på det med skrekkblandet fryd. Og kanskje mer frydblandet skrekk enn skrekkblandet fryd. Det å ha et tolkeoppdrag er ikke skummelt i seg selv, men når man vet det skal sitte tre å bare stirre på deg, så blir man litt nervøs. Derfor tror jeg det er bra å være nervøs nå og så kan jeg slappe mer av når jeg vet hva jeg går til. En annen ting som merkes er at vi nærmer oss slutten på vår tid ved HIST, klassa er bare litt sentimentale liksom.... hehe, vi diskuterer taler og underholdning som skal være med på avslutningen vår. Vi har tatt bilde som skal henge på veggen på skolen til evig tid (eller ihvertfall til skolen flytter og de glemmer det i en eller annen kasse). I tillegg hadde vi vår aller siste forelesning i dag. Litt rart egentlig... Er det noe rart vi er sentimentale?
Jeg tror dette er nok for i dag og så lover jeg å legge inn hva slags eksamen jeg får den 19. mai!!
For tiden øver jeg til eksamen (den første har jeg 19.mai) og det er spennende å vente på hva som skal komme. Jeg får vite alt i morgen hva slags "oppdrag" jeg får. Vi fikk i dag spørsmålet om vi var spent på hva vi fikk, jeg måtte jo bare innrømme at jeg så på det med skrekkblandet fryd. Og kanskje mer frydblandet skrekk enn skrekkblandet fryd. Det å ha et tolkeoppdrag er ikke skummelt i seg selv, men når man vet det skal sitte tre å bare stirre på deg, så blir man litt nervøs. Derfor tror jeg det er bra å være nervøs nå og så kan jeg slappe mer av når jeg vet hva jeg går til. En annen ting som merkes er at vi nærmer oss slutten på vår tid ved HIST, klassa er bare litt sentimentale liksom.... hehe, vi diskuterer taler og underholdning som skal være med på avslutningen vår. Vi har tatt bilde som skal henge på veggen på skolen til evig tid (eller ihvertfall til skolen flytter og de glemmer det i en eller annen kasse). I tillegg hadde vi vår aller siste forelesning i dag. Litt rart egentlig... Er det noe rart vi er sentimentale?
Jeg tror dette er nok for i dag og så lover jeg å legge inn hva slags eksamen jeg får den 19. mai!!
mandag 2. mai 2011
Mai!
Hvor har tiden gått? Det er ikke lenge siden jeg begynte på mitt siste år på Høyskolen og nå er året snart slutt!! Faktisk er det i dag én måned og 8 dager til jeg (forhåpentligvis) er ferdig med utdannelsen min som tolk. Jeg har levert min siste vurderingsmappe, og nå skal tiden brukes til å fokusere på eksamen. Vi har tre eksamener iløpet av den neste måneden og jeg gleder meg til det er over. Men slik er det kanskje for alle som er midt i eksamenskjøret?
Jeg prøver nå å finne ut hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt, hvor jeg skal jobbe og hvor jeg skal bo. Det er ikke lett å gå ut i den store vide verden når man er 22 år (på lørdag som kommer) og faktisk skulle være voksen. En ting er sikkert, jeg føler meg ikke voksen. Jeg er ikke voksen, er jeg? Nei, 22 år (på lørdag som kommer) er ikke gammelt nok til å kalles voksen, jeg nekter å være voksen!!! hehe... Selvfølgelig er dette bare den delen av hodet mitt som er litt i panikk fordi jeg snart er ferdig med utdannelse og ikke har en jobben klar slik at jeg bare kan gå fra del av livet til en annen. Jeg vet jeg er voksen og jeg må ha orden på mitt eget liv, men det hadde vært deilig å kunne lukke verden ute å la noen andre styre det her for meg. At jeg våknet opp og fikk høre at hadde en jobb som startet den 1. juli, men hva er sjangsen for det? Det hadde også vært supert å vinne en haug med penger og så kunne sagt: "drit i alt, jeg er ikke klar for å jobbe, jeg tar et år og reiser verden rundt". Dessverre har jeg ikke den muligheten, så da får jeg finne en løsning på hvordan jeg skal takle hverdagen som på en måte starter om én måned og 9 dager.
Jeg har startet å søke på jobber, jeg vurderer om jeg skal håpe på jobb her i Trondheim, eller om jeg skal ta sjangsen på å si i fra meg leiligheten og tro at jeg får den jobben jeg søkte på i Hedmark. For å si det slik så er livet litt usikkert akkurat nå, og det er skummelt. Jeg vet at noen i klassen min har søkt seg på mer utdannelse i tilfelle de ikke får drømmejobben. Jeg klarte ikke helt å gjøre det, det virket litt feil å søke på et studie bare for å ha noe å gjøre. I tillegg ønsker jeg ikke å skape mer gjeld - jeg vil helst slette den jeg har! Har noen gode forslag til hvor jeg skal søke om jobb, hvordan jeg skal takle jobb og liknende så kom med dem! Jeg hadde blitt veldig takknemlig for det!
Jeg prøver nå å finne ut hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt, hvor jeg skal jobbe og hvor jeg skal bo. Det er ikke lett å gå ut i den store vide verden når man er 22 år (på lørdag som kommer) og faktisk skulle være voksen. En ting er sikkert, jeg føler meg ikke voksen. Jeg er ikke voksen, er jeg? Nei, 22 år (på lørdag som kommer) er ikke gammelt nok til å kalles voksen, jeg nekter å være voksen!!! hehe... Selvfølgelig er dette bare den delen av hodet mitt som er litt i panikk fordi jeg snart er ferdig med utdannelse og ikke har en jobben klar slik at jeg bare kan gå fra del av livet til en annen. Jeg vet jeg er voksen og jeg må ha orden på mitt eget liv, men det hadde vært deilig å kunne lukke verden ute å la noen andre styre det her for meg. At jeg våknet opp og fikk høre at hadde en jobb som startet den 1. juli, men hva er sjangsen for det? Det hadde også vært supert å vinne en haug med penger og så kunne sagt: "drit i alt, jeg er ikke klar for å jobbe, jeg tar et år og reiser verden rundt". Dessverre har jeg ikke den muligheten, så da får jeg finne en løsning på hvordan jeg skal takle hverdagen som på en måte starter om én måned og 9 dager.
Jeg har startet å søke på jobber, jeg vurderer om jeg skal håpe på jobb her i Trondheim, eller om jeg skal ta sjangsen på å si i fra meg leiligheten og tro at jeg får den jobben jeg søkte på i Hedmark. For å si det slik så er livet litt usikkert akkurat nå, og det er skummelt. Jeg vet at noen i klassen min har søkt seg på mer utdannelse i tilfelle de ikke får drømmejobben. Jeg klarte ikke helt å gjøre det, det virket litt feil å søke på et studie bare for å ha noe å gjøre. I tillegg ønsker jeg ikke å skape mer gjeld - jeg vil helst slette den jeg har! Har noen gode forslag til hvor jeg skal søke om jobb, hvordan jeg skal takle jobb og liknende så kom med dem! Jeg hadde blitt veldig takknemlig for det!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
