Effektiv, hvem jeg??

Ja, da har det gått en stund siden siste blog-innlegg igjen... Denne gangen har jeg en veldig god grunn - helt sant! Jeg måtte ta over én ukes pause fra blog-skrivinga, jeg hadde jo tross alt skrevet 14 (eller 15) innlegg på én dag!! I hvertfall skrev jeg dem inn på blogen på én dag...En stakkars person kan få krampe i hendene av slikt! hehe, bare tuller. Jeg har nok vært litt lat, og effektivitet og navnet mitt står ikke så ofte i samme setning. For å si det sånn, jeg er en middels hedmarking - jeg er spontant bare jeg får tenkt meg litt om først. Det samme kan også sies om meg og effektivitet, jeg er effektiv bare jeg får tenkt meg om først. Så dette innlegget skal nå ta opp de bra tingene som skjedde i forrige uke og litt av det som har skjedd så langt i denne uka. Er du klar, spent fast til stolen og trygg på at du ikke kommer til å falle ut når jeg skriver det her? Ok, kjør!!

På onsdag i forrige uke (6.april) dro jeg en liten tur til sentrum for å ordne busskort så jeg muligens kunne komme meg til skole og sånn hvis det var dårlig vær. På onsdag var det ikke akkurat bra vær i Trondheim heller, det var den typiske konkurransen mellom meg og været. Rakk jeg inn under et nytt tak før det startet å regne kraftig? for det meste var svaret nei... Bare så dere vet det, regn i Trondheim i april - det er kaldt!!! Allikevel tenkte jeg at jeg skulle friste skjebnen og gå fra sentrum og til Solsiden - jeg kom helt til Olavskvartalet før jeg måtte inn i varmen. Vel inne i Olavskvartalet bestemte jeg meg for å gå innom billettkontoret og sjekke hva slags konserter og forestillinger som skulle være i nærmeste framtid, og tror du ikke jeg fikk se at Mnozil Brass (de er fra Østerrike) skulle spille dagen etterpå. Jeg kjøpte meg en billett - ja, jeg dro alene (er det ikke tragisk... hehe), og var klar til konsert.

Torsdag kveld befant jeg meg nok en gang på Olavskvartalet. Jeg ventet på at dørene til Storsalen skulle åpne og at jeg kunne få en av de morsomste kvelden det går ann å ha. Mens jeg ventet lekte jeg leken, hvem av publikum kjenner jeg? Som regel kjenner jeg veldig få, men den gangen her så visste jeg hvem ganske mange var. Det var litt sånn "hvem har gått på sommermusikkskole i Hedmark og Oppland de siste 10 årene" følelse over publikum. Dørene åpnet seg, jeg satte meg ned (midt på 2. rad) og var klar til start. Jeg tilbrakte to og en halv time med å le, klappe og juble! Karene i Mnozil Brass var fantastisk flinke! De var 7 stykker og hørtes ut som et fullt brassband... I tillegg mangler de sikkert 10 skruer i topplokket hver, er det noe rart vi lo så vi fikk vondt? På raden forran meg satt det to personer, en som jeg har vært på sommerkurs med. Jeg visste med en gang jeg så ham at jeg visste hvem han var. Jeg visste når jeg hadde truffet ham, og jeg visste hvilket korps han hadde spilt i da jeg møtte ham første gang. Det eneste jeg ikke kunne huske var navnet hans... Er det ikke typisk, selvfølgelig later man som ingenting og holder en samtale uten å nevne navn. Da konserten var ferdig spurte han om telefonnummeret mitt slik at vi kunne snakkes senere, jeg var livredd for at han skulle huske mitt navn slik at jeg måtte dumme meg ut ved å si at jeg ikke husket hans navn. Heldigvis var det ingenting å være redd for! Han husket ikke mitt navn heller, og han sa det før jeg rakk å spørre om hans navn.... Krise unngått!!

Dere lurer sikkert på hvorfor det var så utrolig mange fra Hedmark og Oppland i Trondheim på en torsdag. Mnozil Brass er bra, men de fleste var nok der fordi de skulle spille under NM i Janitsjar som ble arrangert her i helgen. Mnozil var bare en bonus. Jeg spiller i et korps som i sine vedtekter har erklært at de ikke ønsker å stille i konkurranser, derfor ble jeg litt overrasket da jeg forsto at vi skulle delta i NM i år. Nå skal det sies at vi deltok i Lotto-divisjonen, så vinneren ble trekt. Og vi vant!! Det ble ingen million gevinst, men vi fikk 10 000 kroner til korpset og alle monner drar.I tillegg har jeg hatt besøk her i helgen, mye på grunn av NM, ei venninne av meg som til vanlig studerer i Bergen skulle opp hit og trengte et sted å bo. Selvfølgelig trår jeg til som pensjonat når slikt skjer. Jeg fikk jo derfor med meg mer av NM enn jeg egentlig hadde tenkt til også.

Etter at vi ble ferdig med helga har jeg vært veldig fokusert på skole og å bli ferdig med mappeoppgaver og vurderingsmappa mi. I dag har jeg faktisk klart å levere den siste mappeoppgaven min, redigert fire andre og begynt å tenke på hva jeg skal skrive i de 4 skriftlige refleksjonsnotatene og si i det 1 tegnspråklige refleksjonsnotatet mitt. Det synes jeg er veldig effektivit gjort! Vurderingsmappa skal leveres den 29.april og det er ikke så lenge til, i tillegg ønsker jeg å ha fri i påsken (yeay, det er i neste uke!!!), derfor er jeg effektiv nå. I morgen etter skolen skal jeg redigere alt av filmer og jeg skal også spille inn det tegnspråklige refleksjonsnotatet. Kanskje rekker jeg også å skrive de fire skriftlige notatene i morgen også. De skal jo bare være på ei side hver! Vi krysser fingrene og smiler bredt, for det er bare to dager til ferie!

2. - 3.april

I dag startet hjemreisen, men før vi dro rakk jeg innom High Line Park som ligger oppe på en gammel toglinje. Det var strålende sol, god temperatur og fantastisk å være i parken i én times tid før jeg skulle rekke flyet hjem. Selve turen gjennom sikkerhetssjekken var grei selv om bare amerikanerne kan være så strenge på ting. Vi var to i klassen som reiste i hettegensere. Jeg hadde valgt å ta en singlet under for sikkerhetsskyld. Da det ble min tur til å gå igjennom sjekken var det tydelig at dette var en fin ting. Vi måtte ta av oss sko, belter, og ting som kom til å pipe (ikke bh'n, men alt annet som kunne pipe), men dette var visst ikke nok. Jeg ble spurt om jeg kunne ta av meg hettegenseren også da jeg gikk igjennom metalldetektoren. Det var ikke noe problem så jeg tok den av og sendte den igjennom sammen med håndbaggasje og sko. Litt etter meg i køen stod den andre i klassen som hadde hettegenser. Hun hadde ikke singlet under genseren og gikk derfor igjennom med den på. resultatet var at de samlet sammen alle tingene hennes og gikk igjennom dem, samt sjekket om hun hadde gjemt noe under genseren. Det rare var at hun pep ikke engang da hun gikk igjennom detektoren!! Flyplassen var også en skuffelse i seg selv. de hadde bare et spisested og en liten kiosk, og ingenting annet. snakk om skuffelse for de som kunne tenkt seg en tur i tax free-butikken....

Flyturen gikk greit, den var lang og det var ikke mye mulighet til å sove, men det gikk greit. Vi måtte inn igjen til flyplassen igjen fordi en av passasjerene trengte legehjelp. Etter å ha kommet så langt som til Kastrup fikk vi gleden av å vite at vi skulle kjøre "papir"fly tilbake til Trondheim. For de som ikke vet hva et "papir"fly eller et  "leke"fly er så er det et propellfly. Beklager, men det er noe feil med et fly hvis motorene må startes manuelt... Endelig tilbake i Trondheim endte dagen med at jeg sov.......... Nei, da jeg var våken mesteparten av 3.april også, men jeg la meg tidlig! Håper det tar taket på Jetlaget!

1.april

Dagen i dag har vært litt lang, litt stressende og jeg kjenner at jeg snart er klar for å komme tilbake til Trondheim. Dagen startet som vanlig med frokost, og et eller annet sted må det ha skjedd en feil fordi vi har spist gratis frokost hele uka og det var egentlig ikke inkludert. Vi klager jo ikke på gratis mat, men tror kanskje de tapte litt på det...Turen til flyplassen gikk greit og vi kom raskt igjennom til gate og inn på flyet. Det var derimot ikke like artig at purseren ville komme med en liten aprilspøk... Vi var klare for å lette da purseren sa: "Good morning everybody! we're soon ready for take off on this flight from Rochester too Boston, and the trip will take about 1 hour".... Du kjente panikken stige i hele flyet, før alle sa (nesten i kor) :" we're going to New York".... haha, aprilsnarr.....

Tilbake i New York måtte vi finne på et eller annet for kvelden og for de fleste i klassen ble nok dette en litt våtere kveld enn de kunne tenkt seg kvelden før vi skulle fly hjem. Uansett så ble det nok drikke for de som ønsket det. Jeg la meg nok noe tidligere enn disse, men det var en morsom kveld så lenge det varte.

31.mars

Hva har vi gjort i dag, lurer dere sikkert på? Vel, vi har fulgt hver vår tolk i dag. jeg fikk gleden av å følge en tolk som har tolket på NTID/RIT siden 1976! Han møtte meg og ei til med gaver knyttet til universitetet og viste oss rundt på vei til første forelesning. Vi fulgte ham rundt fra kl09.00 til kl16.00. I løpet av den tiden fikk vi se utrolig mye og så både likhetstrekk og forskjeller mellom norske og amerikanske tolkesituasjoner. Vi fikk også diskutert mye om etiske og praktiske forhold i begge land. Både knyttet til tolkesituasjonene vi så, tolking generelt og også tolkeutdanningene både i USA og Norge. Etter å ha fulgt "vår" tolk rundt hele dagen hadde vi en forelesning/diskusjon med avdelingslederne for tolkeavdelingen for å lære mer. Tolkeavdelingen på RIT tolker faktisk over 125.000 timer i året!! Det er utrolig!!

Resten av kvelden gikk med på å spise middag - som jeg ikke klarte å fullføre fordi porsjonene i USA er gigantiske - og pakke kofferten før vi skulle tilbake til New York. Middagen var som sagt gigantisk! Jeg prøvde faktisk å fullføre pastaen min, men jeg hadde ikke sjangs og da jeg var ferdig så det ikke ut som jeg hadde spist i det hele tatt. Pakkingen av kofferten var et mareritt i seg selv. Jeg slet litt med å få alt dit det skulle. Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg hadde kjøpt en gedigen ny hettegenser i Rochester som et minne fra universitetet også. Etterhvert fikk jeg pakket og var derfor klar for en tidlig natt.

30.mars

Wow! I dag har jeg hatt en fin og lærerik dag! Vi startet dagen med et besøk på "Rochester School for the Deaf" hvor vi ble skysset inn i aulaen sammen med elevene. Vi fikk lov til å være publikum for den andre årlige forteller-konkurransen. Heldiggriser som ver så fikk vi gleden av å se de yngste elevenes bidrag. Én og én gikk de opp på scenen og fortalte et eventur eller et barnerim på tegnspråk. Wow sier bare jeg. Alle i klassen (min) var enige i at de var superflinke. Jeg tror de fleste av oss også er enige i at vi ikke hadde gjort det samme når vi var mellom 4 og 8 år gamle. Omvisningen på skolen var ikke like interesant, men forelesningen om skolen var helt grei. Tilbake på NTID fikk vi en forelesning om tolkeutdanningen som vi alle likte veldig godt. Den gikk fort og på et mer tilpasset engelsk enn i går. etter 2 timer "pause"  - vi rakk tilbake til hotellet, tok et kjapt klesskift og en middag - før det bar tilbake for å møte tolker fra Rochester. Jeg tror ingen av oss angret på det møtet.

29.mars

Dagen har vært lang, innholdsrik og sa jeg lang? Vi startet med en mye bedre frokost enn vi har spist ellers på turen. Vi møtte Marc i lobbyen og ble ført ned til NTID/RIT hvor vi først ble guidet rundt på Campus og så fikk gleden av å sitte gjennom en forelesning som vi ikke fikk så mye ut av. Temaet var interessant men latinsk fagterminologi forstår vi ikke. Derimot tipsene for hvordan man kunne "unngå" skader, og også oppvarmingsøvelsene var nyttige ting å ta med videre. Middagen var elendig, men jeg fikk kjøpt en bok mye av verden har ventet på i 10 år så jeg er fornøyd med det! På kvelden var det meningen å møte med ulike studentorganisasjoner på campus, men de ønsket ikke kontat med oss. Det ble litt kleint å sitte der som dyr i dyrehagen og bli stirret på. Vi dro derfor tilbake til hotellet for en avslappet kveld forran tv'n.

28.mars

På morgenen i dag fikk jeg erfare at jeg hadde vært for effektiv da jeg pakket i går. Jeg trodde jeg hadde vært flink, alt jeg skulle bruke ellerhadde brukt iløpet av dagen idag/natten skulle i håndbaggasjen eller på meg. det jeg ikke trengte var pakket og låst inn i kofferten..... eller var det det? Vel, jeg hadde nok kanskje vært litt ivrig i pakkinga. Jeg kom på at deodoranten min var pakket i toalettmappa som lå nederst i den låste kofferten. Det var bare én ting å gjøre - finne igjen nøkkelen til kofferten (hvor la jeg nå den i går...), uten å vekke de andre (liste meg så stilt på tå, au! koffert!), og hente den ut. Jeg fikk det til og pakket igjen kofferten, spiste frokost ov var så klar for 7 timer på tog.... Turen gikk greit og vi kom fram alle mann og hotellet var nok i en annen kategori enn det vi bodde på i New York. Vi kan faktisk gå mellom sengene og vadet uten å snuble i kofferter, og hverandre. Badet ser også mye bedre ut, dessverre er ikke frokosten inkl. i prisen. Det blir spennende å starte på skolerelaterte ting igjen i morgen etter 7 uker uten skole.

27.mars

I dag er jeg nok en gang førstemann (eller kvinne) ned til frokost. Jeg forstår ikke disse syvsoverne jeg er på tur med, rommene og sengene er ikke så behagelige at det gjør noe. Egentlig er det ganske trangt, men ok.... De får gjøre som de vil! Jeg valgte, sammen med ei til , å ta subwayen tilbake til Canal Street i SOHO for så å gå opp til hotellet på 25th street igjen. Det var en flott gå-tur som tok hardt på lommeboka... Jeg snublet innom "Old Navy" igjen, og det ble 5 nye klesplagg. Hvordan jeg skal få plass til alt i kofferten vet jeg ikke, men vi får bare prøve! Jeg fikk Plass, men må nok pakke på nytt til flyturen hjem... Etter jeg var ferdig pakket møtte jeg 8 av de andre til middag (inkludert læreren vår). Denne middagen var kjempegod selv om det var litt kjedelig med vann til maten. Nå tror jeg at jeg legger meg, for i morgen blir det en stor transportetappe!

26.mars

I dag besøkte jeg (med flere) "Brooklyn Flea Marked". Mange i klassen fikk handlet seg mye fint og jeg fikk handlet meg bøker (3stk" sånn at den 7 timer lange togturen til Rochester på mandag ikke skal bli kjedelig. Etter markedet gikk noen av oss i butikker i Brooklyn før vi tok Subway hjem til hotellet. Min middag besto av Mac'n cheese kjøpt på en deli med navnet Surnac. Resten av kvelden ble brukt til å slappe av med film på tv og senga. Jeg kjøpte faktisk noe dundermedisin for halsen, nesa og feberen - den virket faktisk også! Så nå føler jeg meg bedre. Jeg har nesten vært først til frokost hver dag og det er litt rart at ingen andre fra klassen klarer å komme til frokost før kl 09.00... de står jo nesten opp midt på dagen! hehe...

25.mars

Dagen i dag har egentlig vært veldig bra selv om jeg har følt meg syk og slapp. I dag har jeg nemlig gått, og gått, og gått meg gjennom deler av SOHO, China Town og Little Italy sammen med to fra klassen. Jeg har funnet mye små butikker samt en ny favoritt butikkjede (Old Navy). På "Old Navy" fikk jeg kjøpt meg 1 ny topp og 1 ny bukse. Spesielt buksa er jeg glad for at jeg fant. Jeg har også funnet ut at jeg er en størrelse tilsvarende vår 48 her i USA, mens jeg i Norge må opp i en strls 50/52 i bukser. I løpet av dagen byttet vi rundt på ting og jeg endte opp med å gå bare sammen med ei fra klassa. Vi bestemte oss for å gå tilbake til hotellet istedenfor å ta taxi eller subway. Slik fikk vi med oss mye mer av New York og vi fant en liten amerikansk bar/pub hvor vi spiste burger til middag. Burgeren var ikke den beste jeg har spist, men mye bedre enn å spise på McDonalds! Jeg har ennå ikke funnet noen bokhandel. Eller jeg har funnet, men jeg har ikke vært inne i en fordi ingen andre har lyst å gå inn.

Kvelden ble ikke så bra som jeg hadde håpet. Jeg kom inn på rommet og der lå en av de andre og sov. Jeg la fra meg tingene mine, gikk på badet for å pusse nesen og hoste ferdig og gikk inn på rommet for å slappe av. Det skal siet at jeg ikke har sove en full natts søvn på flere uker, samt er syk og sliten. Jeg prøvde å være stille for hun som sov, men jeg snufset og dette er tydligvis nok til å vekke frøkna som klart og tydelig forteller meg hva jeg kan gjøre. Tro meg, når man på de siste 7 ukene har mistet igjennomsnitt 2 timer søvn pr natt, samt er syk og elendig, så tar man slik på bare en måte. Jeg ble sint og såret. Jeg har hele uka prøvd å ikke forstyrre, men har tydligvis forstyrret alle. På mange måter kunne jeg nå hatt lyst til å dra hjem, men jeg har lyst til å få med meg resten også... dessverre har jeg ikke råd til å kjøpe en tidligere flybillett hjem heller så jeg må bare bli værende. det hjelper ikke at jeg har tilbrakt 3 timer sammenhengende, pluss 4 mindre perioder, på badet i natt for å hoste, snufse og pusse nesa for ikke å forstyrre de andre. Håper oppholdet blir bedre...

24.mars

I dag ble jeg straffet for gårsdagens kø-ståing. Halsen er vond.... Veldig vond, men jeg blir ikke syk - absolutt ikke! Dagen i dag var dagen da jeg brukte penger (så langt). Jeg handlet tre topper (1 bluse og 2 skjorter) på JCPenny og 2 kjoler på Macy's. Disse 5 plaggene kom på den nette sum av 179,9 dollar.... Ganske bra pengeforbruk på to timer det. Etter Macy's trasket jeg tilbake til hotellrommet fordi kroppen var ikke så bra som jeg latet som den var. Jeg kjøpte med meg lunsj hjem til hotellet og slappet av fram til kl20.00 da vi skulle møtes for å gå til  Empire State Building for å se New York by Night. Det var kaldt der oppe!! Og jeg ble nok ikke noe bedre av det.. Vi hadde ikke spist middag så vi endte opp på en biff-restaurant og spiste "New York Strip Steak" kl 23.15. Kanskje litt sent, men veldig godt!

23.mars

Det er kaldt i New York! Det blåser, det regner og det er kaldt... Med andre ord perfekte forhold for å stå i over én time i kø utendørs for å skaffe billetter til Phantom of the Opera.... eller ikke.... Tro meg det var en kald og kjedelig time, men vi fikk billettene så det var verdt det! Det hjalp å få i seg varm suppe til lunsj og det hjalp enda mer å legge seg litt under dyna (sengeteppet) før jeg gjorde meg klar til Broadway show. Vi spiste middag på en asiatisk buffet-restaurant før vi gikk til the Majestic Theatre. Vel framme måtte vi stå i kø for å komme inn i teateret. Vi hadde mer flaks enn mange andre som sto i kø fordi vi kom inn under tak før tordenet og haggelværet startet!

Så, endelig, startet showet... Publikum var med fra første stund. De komiske unerpunktene var treffsikre og fenget alle. I en av de første scenene var det med en "Elefant", og den ble midtpunktet for to komiske punkt. Det første var da "Piangi", en ganske kraftig mann, skulle komme seg opp i "salen" på elefanten. Det var et syn som ikke var til å tro. Litt senere i samme scene skulle "elefanten" ut igjen samtidig som det skjedde noe forran på scenen. Da "elefanten" ble snudd så vi at den var hul og at det satt to "scenearbeidere" inni og drakk. Ellers var det meste bare helt fantastisk. Sangnummerene var slik de skulle være og de hadde gjort en super jobb med casting av musikalen.

22.mars

Som nevnt i forrige innlegg så bor vi 4 pr rom. Vi har ikke hver vår seng, men må dele 2 og 2. Dette gjør at vi som klasse blir litt bedre kjent enn vi var fra før. Noe som er vel og bra, men grensen blir litt nådd når det er så trangt at den du deler dobbelseng med finner ut at hun trenger din plass også. I natt var det et øyeblikk hvor jeg hadde 15 cm av senga (av bredden) og klassevenninna mi hadde tatt resten - blant annet puta mi! hehe...

Frokosten her er ikke den beste, men helt grei. Jeg har nå to dager på rad spist bagel med philadelphia-ost og egg, resten er nemlig for søtt. I dag var vi 5 som skulle gå sammen. Egentlig skulle vi gå fra hotellet og til Central Park, men da klokka var 15.30 hadde vi ikke kommet lenger enn til Times Square da de jentene ikke hadde vært der i går og derfor ville inn i butikkene i dag.... For meg var ikke disse butikkene noe mer spennende i dag enn i går, men jeg kjøpte meg enda 1 t-skjorte og 3 kjøleskapsmagneter.

Vi gikk også tilbake til hotellet og på veien stoppet vi på "Victoria's Secret" og det ble for meg en stor skuffelse! de har jo bare småstørrelser! de selger ingenting over en strls 95DD (norsk strls),  og jeg bruker en 95F (norsk strls). Allikevel påsto de som jobbet der at jeg tok feil  - jeg var nemlig en liten 95D (norsk strls), og at det skulle være lett å finne noe som passet. Jeg prøvde både 95D og DD og resultatet var som jeg trodde - de var for små. Jeg fikk en anbefaling til en annen butikk, men vi får se om jeg får med noen fra klassa dit. Etter vi var ute fra "Victoria's Secret" var det klart at vi ikke orket mer, det hadde vært en lang dag og vi var slitne. Vi gikk tilbake til hotellet og jeg fikk faktisk noen timer alene til bare å slappe av før de andre på rommet kom tilbake. Disse timene var gull verdt da jeg er vant til å være mye alene og denne turen tilbyr ikke akkurat mye alenetid. Vi bor 4 pr rom og det minste antall person som går rundt i byen sammen er 2 og 2. Hva brukte jeg alenetiden til, lurer dere sikkert på. Vel, jeg tok en dusj uten at 3 personer ventet på å få bruke badet! Jeg klarte faktisk å ta en "varm" dusj også. Det tok bare 20 min å få vannet lunkent og innen jeg var ferdig med å dusje var det faktisk varmt. Jeg må bare gå inn i dusjen etter 30 min venting istedenfor 20!

21.mars

I dag startet dagen med en kjøretur på ca. 1 time ut til Helen Keller Center for å få en fin guidet tur av deres lokaler og tilbud. Jeg tror vi alle var enige i at dette var vel verdt vår tid. Senteret er et opplæringssenter som tilbyr kurs til voksne døvblinde og målet er å gjøre kursdeltakerne selvstendige. Etter at turen var over bar det tilbake til New York City. Det første som skjedde var lunsj - alltid viktig å spise nok.... KFC er kanskje ikke så sunt, men da er den delen også krysset av lista. vi gikk så til "Macy's", men det er liksom ikke min greie. Vi var flere som følte det samme og derfor gikk vi oppover til Times Square. Det skal sies at vi brukte nesten 1 time oppover på en strekning som skal ta ca. 10 min. Butikker lokket litt for mye til at gruppa kunne gå forbi... De fleste i gruppa (klassa) har en mye mindre kles-størrelse enn meg og kan derfor egentlig handle over hele byen (noe de også gjør). Etter mye om og men kom vi til en butikk som også hadde klær som passet min, noe større enn ønsket, kropp. Resultatet ble syv par sokker, en shorts og en t-skjorte. Vi bestemte oss for å ta noe å drikke (sennere noe å spise) på "Hard Rock Café" midt på Times Square.

20. mars

I dag måtte jeg opp alt for tidlig! Det er ikke normalt å stå opp kl 03.50 om morgenen, men må man rekke et fly så må man rekke et fly! Flyet til Gardermoen og senere også flyet til Kastrup (København) gikk helt greit og det virket som om turen skulle gå veldig radig, men flyturen Kastrup - Newark var lang..... Det hjalp veldig at vi hadde x-antall filmer å velge mellom, masse musikk og også spill, men det blir ubehagelig i lengden å sitte stille. Som sagt kunne vi velge mellom x-antall filmer og jeg fikk sett blant annet "Black Swan" for første gang, og "the King's Speech" for andre (og tredje) gang. Som dere sikkert forstår så liker den siste filmen! Vel framme på Newark ventet passkontroll og spørsmålet var " kommer vi inn alle sammen"? Svaret var "ja"! Jeg merket allikevel at jeg var ekstremt høflig og "spak" da det var min tur. dette kan skyldes at den snille mannen i kontrollen hadde våpen... Uansett så svarte jeg på alle spørsmål med endelsen "sir". Framme på hotellet fikk vi se at 45 000 norske kroner går et stykke, men det er ikke akkurat store rom for den prisen. 4 damer, med hver sin koffert krever sin plass. 3 kofferter lang veggen under vinduet og 1 under pulten, samt søppelbøtta i skapet gir 4 damer så vidt muligheten til å bevege seg på rommet... I dusjen finnes det ikke varmt vann (etter 15 min er vannet kullslått), men hei, vi er i New York!

19. mars

Da er praksisperioden ferdig og jeg har faktisk "slappet av" i 24 timer!! Med "slappet av" mener jeg at jeg har pakket ferdig til New York og i da har jeg også rukket innom frisøren og klart meg gjennom togturen til Trondheim. Jeg må opp tidlig i morgen for å rekke flyet fra Værnes.

Litt informasjon

I dag kommer jeg til å legge ut en god del innlegg som alle er skrevet mens jeg var i New York, men de blir lagt ut i dag så dere får velge om dere vil lese alle i dag eller spre dem utover. Jeg får starte med å skrive litt om  de siste to ukene med praksis. De ukene gikk fortere enn jeg hadde trodd at de skulle, jeg ble rett og slett sliten. Nå over til ca. 14 nye innlegg!