Det kunne ikke ha vært noen andre!

Alle som kjenner meg kan fortelle at jeg er og blir en uheldig person. Hvis det er glatt ute så kan du banne på at jeg ligger langflat på bakken minst en gang. Forresten trenger ikke hele bakken å være glatt heller... det holder med en liten flekk på en ellers bar bakke, tro meg jeg finner den! I løpet av skoleåret som har gått har jeg vært hos legevakta med tredjegradsforbrenning på to fingre, forstuet håndledd,og et kutt i en finger som derfor måtte sys. I tillegg til dette kommer eks. antall fall som har skadet kneet og eks. antall vridninger av rygg/nakke. Derfor var det egentlig ikke noe rart at jeg tirsdags kveld ca. kl22.00 befant meg flatt ut på stuegulvet med kjempevondt i nesten hele meg....Hvorfor befant jeg meg på gulvet, jo nå skal du få høre:

Alt startet egentlig på mandag, da det viste seg at vår ellers så livredde hund beviste at han hadde jaktinstinkt og løp hele huset rundt på jakt etter ei flue. Av en eller annen grunn så glemte han helt at han er et redd lite dyr, og hoppet fra en stor grå stol vi har og rett i sofaen. dette var et ganske langt hopp så vi flyttet stolen nærmere sofaen, i tilfelle han skulle ta hoppet igjen (noe han ikke gjorde). Så kommer vi til tirsdag kveld (husk! stolen står nå nærmere sofaen), mor hadde akkurat tatt med seg Arko ut da det ringte på døra nede. For å forklare akkurat det så bor vi i blokk og må slippe inn folk som ikke har nøkkel, dette gjøres elektronisk.

Jeg spratt opp av sofaen og var på vei til døra, da veien dit plutselig var sperret av en uventet gjenstand (gjett hva det var..),benet hektet seg fast og et øyeblikk trodde jeg at jeg kunne fly. Flyturen var usedvanlig kort og landingen var forferdelig. Så lå jeg der da, flatt på gulvet og lurte på hva som egentlig hadde skjedd. Hva var resultatet av landingen? Jo beskjed fra legen om at jeg må gå på krykker når jeg skal gå lengre distanser (jeg har slått kneet igjen...), og jeg skal få gleden av å føle ubehag (les vondt) i mellomgulvet i ca. 1 månedstid. Helt riktig, jeg har slått alle sene-/muskelfester samt alt av ribbein og selvfølgelig brystbenet slik at det er utrolig! Jeg kan allikevel stolt si "ingen brudd denne gangen heller!". Da jeg kom til legen og fikk fortalt historien sa hun bare : " det kunne ikke vært noen andre, bare du får til sånne ting!"