mandag 4. april 2011
24.mars
I dag ble jeg straffet for gårsdagens kø-ståing. Halsen er vond.... Veldig vond, men jeg blir ikke syk - absolutt ikke! Dagen i dag var dagen da jeg brukte penger (så langt). Jeg handlet tre topper (1 bluse og 2 skjorter) på JCPenny og 2 kjoler på Macy's. Disse 5 plaggene kom på den nette sum av 179,9 dollar.... Ganske bra pengeforbruk på to timer det. Etter Macy's trasket jeg tilbake til hotellrommet fordi kroppen var ikke så bra som jeg latet som den var. Jeg kjøpte med meg lunsj hjem til hotellet og slappet av fram til kl20.00 da vi skulle møtes for å gå til Empire State Building for å se New York by Night. Det var kaldt der oppe!! Og jeg ble nok ikke noe bedre av det.. Vi hadde ikke spist middag så vi endte opp på en biff-restaurant og spiste "New York Strip Steak" kl 23.15. Kanskje litt sent, men veldig godt!
23.mars
Det er kaldt i New York! Det blåser, det regner og det er kaldt... Med andre ord perfekte forhold for å stå i over én time i kø utendørs for å skaffe billetter til Phantom of the Opera.... eller ikke.... Tro meg det var en kald og kjedelig time, men vi fikk billettene så det var verdt det! Det hjalp å få i seg varm suppe til lunsj og det hjalp enda mer å legge seg litt under dyna (sengeteppet) før jeg gjorde meg klar til Broadway show. Vi spiste middag på en asiatisk buffet-restaurant før vi gikk til the Majestic Theatre. Vel framme måtte vi stå i kø for å komme inn i teateret. Vi hadde mer flaks enn mange andre som sto i kø fordi vi kom inn under tak før tordenet og haggelværet startet!
Så, endelig, startet showet... Publikum var med fra første stund. De komiske unerpunktene var treffsikre og fenget alle. I en av de første scenene var det med en "Elefant", og den ble midtpunktet for to komiske punkt. Det første var da "Piangi", en ganske kraftig mann, skulle komme seg opp i "salen" på elefanten. Det var et syn som ikke var til å tro. Litt senere i samme scene skulle "elefanten" ut igjen samtidig som det skjedde noe forran på scenen. Da "elefanten" ble snudd så vi at den var hul og at det satt to "scenearbeidere" inni og drakk. Ellers var det meste bare helt fantastisk. Sangnummerene var slik de skulle være og de hadde gjort en super jobb med casting av musikalen.
Så, endelig, startet showet... Publikum var med fra første stund. De komiske unerpunktene var treffsikre og fenget alle. I en av de første scenene var det med en "Elefant", og den ble midtpunktet for to komiske punkt. Det første var da "Piangi", en ganske kraftig mann, skulle komme seg opp i "salen" på elefanten. Det var et syn som ikke var til å tro. Litt senere i samme scene skulle "elefanten" ut igjen samtidig som det skjedde noe forran på scenen. Da "elefanten" ble snudd så vi at den var hul og at det satt to "scenearbeidere" inni og drakk. Ellers var det meste bare helt fantastisk. Sangnummerene var slik de skulle være og de hadde gjort en super jobb med casting av musikalen.
22.mars
Som nevnt i forrige innlegg så bor vi 4 pr rom. Vi har ikke hver vår seng, men må dele 2 og 2. Dette gjør at vi som klasse blir litt bedre kjent enn vi var fra før. Noe som er vel og bra, men grensen blir litt nådd når det er så trangt at den du deler dobbelseng med finner ut at hun trenger din plass også. I natt var det et øyeblikk hvor jeg hadde 15 cm av senga (av bredden) og klassevenninna mi hadde tatt resten - blant annet puta mi! hehe...
Frokosten her er ikke den beste, men helt grei. Jeg har nå to dager på rad spist bagel med philadelphia-ost og egg, resten er nemlig for søtt. I dag var vi 5 som skulle gå sammen. Egentlig skulle vi gå fra hotellet og til Central Park, men da klokka var 15.30 hadde vi ikke kommet lenger enn til Times Square da de jentene ikke hadde vært der i går og derfor ville inn i butikkene i dag.... For meg var ikke disse butikkene noe mer spennende i dag enn i går, men jeg kjøpte meg enda 1 t-skjorte og 3 kjøleskapsmagneter.
Vi gikk også tilbake til hotellet og på veien stoppet vi på "Victoria's Secret" og det ble for meg en stor skuffelse! de har jo bare småstørrelser! de selger ingenting over en strls 95DD (norsk strls), og jeg bruker en 95F (norsk strls). Allikevel påsto de som jobbet der at jeg tok feil - jeg var nemlig en liten 95D (norsk strls), og at det skulle være lett å finne noe som passet. Jeg prøvde både 95D og DD og resultatet var som jeg trodde - de var for små. Jeg fikk en anbefaling til en annen butikk, men vi får se om jeg får med noen fra klassa dit. Etter vi var ute fra "Victoria's Secret" var det klart at vi ikke orket mer, det hadde vært en lang dag og vi var slitne. Vi gikk tilbake til hotellet og jeg fikk faktisk noen timer alene til bare å slappe av før de andre på rommet kom tilbake. Disse timene var gull verdt da jeg er vant til å være mye alene og denne turen tilbyr ikke akkurat mye alenetid. Vi bor 4 pr rom og det minste antall person som går rundt i byen sammen er 2 og 2. Hva brukte jeg alenetiden til, lurer dere sikkert på. Vel, jeg tok en dusj uten at 3 personer ventet på å få bruke badet! Jeg klarte faktisk å ta en "varm" dusj også. Det tok bare 20 min å få vannet lunkent og innen jeg var ferdig med å dusje var det faktisk varmt. Jeg må bare gå inn i dusjen etter 30 min venting istedenfor 20!
Frokosten her er ikke den beste, men helt grei. Jeg har nå to dager på rad spist bagel med philadelphia-ost og egg, resten er nemlig for søtt. I dag var vi 5 som skulle gå sammen. Egentlig skulle vi gå fra hotellet og til Central Park, men da klokka var 15.30 hadde vi ikke kommet lenger enn til Times Square da de jentene ikke hadde vært der i går og derfor ville inn i butikkene i dag.... For meg var ikke disse butikkene noe mer spennende i dag enn i går, men jeg kjøpte meg enda 1 t-skjorte og 3 kjøleskapsmagneter.
Vi gikk også tilbake til hotellet og på veien stoppet vi på "Victoria's Secret" og det ble for meg en stor skuffelse! de har jo bare småstørrelser! de selger ingenting over en strls 95DD (norsk strls), og jeg bruker en 95F (norsk strls). Allikevel påsto de som jobbet der at jeg tok feil - jeg var nemlig en liten 95D (norsk strls), og at det skulle være lett å finne noe som passet. Jeg prøvde både 95D og DD og resultatet var som jeg trodde - de var for små. Jeg fikk en anbefaling til en annen butikk, men vi får se om jeg får med noen fra klassa dit. Etter vi var ute fra "Victoria's Secret" var det klart at vi ikke orket mer, det hadde vært en lang dag og vi var slitne. Vi gikk tilbake til hotellet og jeg fikk faktisk noen timer alene til bare å slappe av før de andre på rommet kom tilbake. Disse timene var gull verdt da jeg er vant til å være mye alene og denne turen tilbyr ikke akkurat mye alenetid. Vi bor 4 pr rom og det minste antall person som går rundt i byen sammen er 2 og 2. Hva brukte jeg alenetiden til, lurer dere sikkert på. Vel, jeg tok en dusj uten at 3 personer ventet på å få bruke badet! Jeg klarte faktisk å ta en "varm" dusj også. Det tok bare 20 min å få vannet lunkent og innen jeg var ferdig med å dusje var det faktisk varmt. Jeg må bare gå inn i dusjen etter 30 min venting istedenfor 20!
21.mars
I dag startet dagen med en kjøretur på ca. 1 time ut til Helen Keller Center for å få en fin guidet tur av deres lokaler og tilbud. Jeg tror vi alle var enige i at dette var vel verdt vår tid. Senteret er et opplæringssenter som tilbyr kurs til voksne døvblinde og målet er å gjøre kursdeltakerne selvstendige. Etter at turen var over bar det tilbake til New York City. Det første som skjedde var lunsj - alltid viktig å spise nok.... KFC er kanskje ikke så sunt, men da er den delen også krysset av lista. vi gikk så til "Macy's", men det er liksom ikke min greie. Vi var flere som følte det samme og derfor gikk vi oppover til Times Square. Det skal sies at vi brukte nesten 1 time oppover på en strekning som skal ta ca. 10 min. Butikker lokket litt for mye til at gruppa kunne gå forbi... De fleste i gruppa (klassa) har en mye mindre kles-størrelse enn meg og kan derfor egentlig handle over hele byen (noe de også gjør). Etter mye om og men kom vi til en butikk som også hadde klær som passet min, noe større enn ønsket, kropp. Resultatet ble syv par sokker, en shorts og en t-skjorte. Vi bestemte oss for å ta noe å drikke (sennere noe å spise) på "Hard Rock Café" midt på Times Square.
20. mars
I dag måtte jeg opp alt for tidlig! Det er ikke normalt å stå opp kl 03.50 om morgenen, men må man rekke et fly så må man rekke et fly! Flyet til Gardermoen og senere også flyet til Kastrup (København) gikk helt greit og det virket som om turen skulle gå veldig radig, men flyturen Kastrup - Newark var lang..... Det hjalp veldig at vi hadde x-antall filmer å velge mellom, masse musikk og også spill, men det blir ubehagelig i lengden å sitte stille. Som sagt kunne vi velge mellom x-antall filmer og jeg fikk sett blant annet "Black Swan" for første gang, og "the King's Speech" for andre (og tredje) gang. Som dere sikkert forstår så liker den siste filmen! Vel framme på Newark ventet passkontroll og spørsmålet var " kommer vi inn alle sammen"? Svaret var "ja"! Jeg merket allikevel at jeg var ekstremt høflig og "spak" da det var min tur. dette kan skyldes at den snille mannen i kontrollen hadde våpen... Uansett så svarte jeg på alle spørsmål med endelsen "sir". Framme på hotellet fikk vi se at 45 000 norske kroner går et stykke, men det er ikke akkurat store rom for den prisen. 4 damer, med hver sin koffert krever sin plass. 3 kofferter lang veggen under vinduet og 1 under pulten, samt søppelbøtta i skapet gir 4 damer så vidt muligheten til å bevege seg på rommet... I dusjen finnes det ikke varmt vann (etter 15 min er vannet kullslått), men hei, vi er i New York!
19. mars
Da er praksisperioden ferdig og jeg har faktisk "slappet av" i 24 timer!! Med "slappet av" mener jeg at jeg har pakket ferdig til New York og i da har jeg også rukket innom frisøren og klart meg gjennom togturen til Trondheim. Jeg må opp tidlig i morgen for å rekke flyet fra Værnes.
Litt informasjon
I dag kommer jeg til å legge ut en god del innlegg som alle er skrevet mens jeg var i New York, men de blir lagt ut i dag så dere får velge om dere vil lese alle i dag eller spre dem utover. Jeg får starte med å skrive litt om de siste to ukene med praksis. De ukene gikk fortere enn jeg hadde trodd at de skulle, jeg ble rett og slett sliten. Nå over til ca. 14 nye innlegg!
søndag 6. mars 2011
Tilbake til skyttergravene!
Vel, jeg sitter nå og skriver så fort jeg klarer, jeg skal nemlig rekke et tog..... Hjelp!! Hehe, nei, da - det er ingenting farlig, men etter å få oppleve en nogenlunde avslappet uke så skal jeg nå tilbake i praksis for de siste 2 av 5 ukene. Jeg har allerede hatt 3 uker (veldig bra uker) av langpraksisen min og jeg kunne egentlig tenke meg å slippe de 2 siste, fordi jeg synes det var deilig med ferie! Selvfølgelig må jeg få meg de siste 2 ukene av praksis også, hvis ikke blir jeg jo ikke ferdig utdannet. Og er det noe jeg virkelig ønsker så er det å bli ferdig med utdannelsen og få startet med jobbingen. Om jeg får skrevet mye de neste ukene vites ikke, jeg har nemlig ikke peiling på om jeg kommer til å være i nærheten av internett. Litt tragisk om jeg ikke får skrevet noe, men da får jeg heller skrive enda mer når jeg er ferdig med praksis for da bærer det rett til New York i 14 dager! Er det ikke fantastisk å ha en klasse som finner på sånne flotte idéer? Jeg gleder meg veldig, men det hadde vært flott om noen kunne ha gjort all jobbingen for oss slik at vi ikke hadde vært så slitne helg etter helg. Nei, jeg må vel gjøre meg klar. Tror totalvekten på det jeg skal ha med på toget nå overstiger 40 kg...... Selvfølgelig skal man ikke klage, for site tog tur så hadde jeg med meg over 50 kg bagasje.. Ha det fint og så skal jeg prøve å få tilgang til internett igjen snart!
onsdag 19. januar 2011
Ett litt trist innlegg
Denne gangen kommer det ett litt trist innlegg. Jeg vet at mange ikke vil ønske å lese det her, og jeg beklager at det kommer her, men jeg er litt nedtrykt og jeg fant ut at det var bedre å skrive det her enn å bare ha det inni meg. Hvis du ikke liker å lese triste ting, frusterte ting eller lignende så vent til neste innlegg isteden!
Jeg trenger et eller annet. Og jeg vet at mine foreldre maser opp, ned og i mente på at jeg må komme meg ut av hybelen. De maser om at jeg må møte andre på min egen alder og at jeg må bli mer sosial. Jeg vet at de mener godt når de sier det, men det er ikke så lett. Det er ikke slik at jeg ikke vil ut å bli kjent med folk, jeg ønsker veldig å bli kjent med folk! Dessverre er ikke det så lett. For meg er hver dag en kamp, fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Kampen har gradvis blitt vanskeligere fra jeg gikk på barne-skolen. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg egentlig lært at det var lettere og tryggere å være hjemme. Hjemme var det ingen som sendte blikk og kommentarer, der kunne jeg puste. Jeg var vant til å bli mobbet, i beste fall ble jeg ignorert. Lærerne mine var ikke noe hjelp de heller, en sa faktisk: «Helén vi driter i om du leverer alle oppgaver bare du blir mer sosial»! Som om det var min feil...
Er det noe rart at ting ble vanskelig når jeg kom på videregående? Plutselig skulle jeg finne min plass i en klasse som var inkluderende og ønsket at vi alle skulle bli en gjeng. Jeg var nok en del av klassen, men jeg var ikke helt inne i sirkelen. Hvorfor tok jeg ikke muligheten til endelig å bli en del av et klassemiljø? Det er det man bør gjøre når man endelig er ønsket velkommen ikke sant? Vel, nei, det er ikke det man gjør. Mine «klassekamerater» fra barne- og ungdomsskolen hadde ihvertfall lært meg en ting og det var at de som virket snille og inkluderende gjerne hadde en grunn for det. Som regel var bakgrunnen for deres snillhet et ønske om å snu min tilværelse til noe negativt. Derfor var jeg «med» i klassen på videregående, men jeg var ikke med. Det var visse ting jeg ikke ville gjøre, og det viktigste var å ikke miste kontrollen. Jeg tviholdt på kontrollen (det gjør jeg fortsatt) over eget liv. Jeg har aldri vært full, jeg har aldri dratt noe sted uten å ha en viss kontroll over hva som skjer, og jeg har aldri ønsket å ta noe på sparket. Den dagen jeg gir slipp på kontrollen så sliter jeg, det er ihvertfall det hjernen min sier.
Hvordan har dette ført til min tilværelse i dag? Jeg studerer et studie som jeg virkelig liker, i et miljø som er veldig trygt. Samtidig så må jeg kjempe meg opp om morgenen for å komme meg til skolen, jeg må kjempe for å ta den bussen, eller gå den turen i byen på dagtid. Jeg har ennå ikke vært ute på byen her i Trondheim en eneste kveld. I starten av min tid som student så var jeg veldig isolert, men jeg jobbet hardt med å bli mer sosial og skaffe meg venner. Nå skal det vel sies at jeg ikke har hatt mye suksess i mitt liv med å finne de riktige folkene å bli venner med, så det gjør meg skeptisk til alle som prøver. Og jeg prøvde, jeg ble med på fester, samtidig som jeg sørget for å være hjemme til vettu tid. Jeg prøvde å ha sosiale antenner (jeg tror egentlig at mine er blitt brukket...), og jeg stilte utenfor min trygghetssone ved å velge det studiet som jeg gjorde. I fjor ble ting mye vanskeligere. Dørstokkmila er som vi alle vet veldig lang, den blir ikke noe kortere når den starter ved hybeldøren istedenfor ved utgangsdøren. Jeg trakk meg mer og mer tilbake, og selv om jeg hadde kommet et godt stykke så var jeg plutselig tilbake til null. Jeg som gledet meg til å stå opp er nå livredd når jeg våkner og hvis jeg er i sentrum så kjennes det ut som om hjertet mitt løper maraton. Alle som kommer for nære gjør at jeg føler meg enda værre. Derfor er jeg sjelden i byen, og derfor vil jeg ikke være i nærheten av sentrum når folk er fulle. Stresset blir for mye.
Hva skal jeg så gjøre? Hvordan skal jeg løse dette? Og hvordan i all verden skal jeg bli «normal»? Jeg har snakket både med en prest, en av mine forelesere, og en teraput/psykolog, men ting kommer bare tilbake igjen. Slik det er nå så er ting ekstra vanskelig, og jeg har ikke muligheten til å slappe av. Når jeg på hybelen så hater jeg at jeg ikke klarer å være mer ute, når jeg er ute så vil jeg bare til tryggheten mellom hybelens fire vegger. Det at jeg blir tvunget i kontakt med folk, ved praksis og lignende er positivt og bra, men samtidig så trenger jeg å stenge meg inne når jeg kommer tilbake til Trondheim. Jeg trenger å lade opp igjen fordi jeg bruker opp utrolig mye energi på å holde stress, angst og panikk inne slik at ingen skal se det. Det føles som om jeg alltid går ett skritt frem og to skritt tilbake. Hvordan skal jeg komme meg ut av det fengselet som er min forsvarsmur mot verden? Vordan kan jeg puste fritt?
Jeg trenger et eller annet. Og jeg vet at mine foreldre maser opp, ned og i mente på at jeg må komme meg ut av hybelen. De maser om at jeg må møte andre på min egen alder og at jeg må bli mer sosial. Jeg vet at de mener godt når de sier det, men det er ikke så lett. Det er ikke slik at jeg ikke vil ut å bli kjent med folk, jeg ønsker veldig å bli kjent med folk! Dessverre er ikke det så lett. For meg er hver dag en kamp, fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Kampen har gradvis blitt vanskeligere fra jeg gikk på barne-skolen. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg egentlig lært at det var lettere og tryggere å være hjemme. Hjemme var det ingen som sendte blikk og kommentarer, der kunne jeg puste. Jeg var vant til å bli mobbet, i beste fall ble jeg ignorert. Lærerne mine var ikke noe hjelp de heller, en sa faktisk: «Helén vi driter i om du leverer alle oppgaver bare du blir mer sosial»! Som om det var min feil...
Er det noe rart at ting ble vanskelig når jeg kom på videregående? Plutselig skulle jeg finne min plass i en klasse som var inkluderende og ønsket at vi alle skulle bli en gjeng. Jeg var nok en del av klassen, men jeg var ikke helt inne i sirkelen. Hvorfor tok jeg ikke muligheten til endelig å bli en del av et klassemiljø? Det er det man bør gjøre når man endelig er ønsket velkommen ikke sant? Vel, nei, det er ikke det man gjør. Mine «klassekamerater» fra barne- og ungdomsskolen hadde ihvertfall lært meg en ting og det var at de som virket snille og inkluderende gjerne hadde en grunn for det. Som regel var bakgrunnen for deres snillhet et ønske om å snu min tilværelse til noe negativt. Derfor var jeg «med» i klassen på videregående, men jeg var ikke med. Det var visse ting jeg ikke ville gjøre, og det viktigste var å ikke miste kontrollen. Jeg tviholdt på kontrollen (det gjør jeg fortsatt) over eget liv. Jeg har aldri vært full, jeg har aldri dratt noe sted uten å ha en viss kontroll over hva som skjer, og jeg har aldri ønsket å ta noe på sparket. Den dagen jeg gir slipp på kontrollen så sliter jeg, det er ihvertfall det hjernen min sier.
Hvordan har dette ført til min tilværelse i dag? Jeg studerer et studie som jeg virkelig liker, i et miljø som er veldig trygt. Samtidig så må jeg kjempe meg opp om morgenen for å komme meg til skolen, jeg må kjempe for å ta den bussen, eller gå den turen i byen på dagtid. Jeg har ennå ikke vært ute på byen her i Trondheim en eneste kveld. I starten av min tid som student så var jeg veldig isolert, men jeg jobbet hardt med å bli mer sosial og skaffe meg venner. Nå skal det vel sies at jeg ikke har hatt mye suksess i mitt liv med å finne de riktige folkene å bli venner med, så det gjør meg skeptisk til alle som prøver. Og jeg prøvde, jeg ble med på fester, samtidig som jeg sørget for å være hjemme til vettu tid. Jeg prøvde å ha sosiale antenner (jeg tror egentlig at mine er blitt brukket...), og jeg stilte utenfor min trygghetssone ved å velge det studiet som jeg gjorde. I fjor ble ting mye vanskeligere. Dørstokkmila er som vi alle vet veldig lang, den blir ikke noe kortere når den starter ved hybeldøren istedenfor ved utgangsdøren. Jeg trakk meg mer og mer tilbake, og selv om jeg hadde kommet et godt stykke så var jeg plutselig tilbake til null. Jeg som gledet meg til å stå opp er nå livredd når jeg våkner og hvis jeg er i sentrum så kjennes det ut som om hjertet mitt løper maraton. Alle som kommer for nære gjør at jeg føler meg enda værre. Derfor er jeg sjelden i byen, og derfor vil jeg ikke være i nærheten av sentrum når folk er fulle. Stresset blir for mye.
Hva skal jeg så gjøre? Hvordan skal jeg løse dette? Og hvordan i all verden skal jeg bli «normal»? Jeg har snakket både med en prest, en av mine forelesere, og en teraput/psykolog, men ting kommer bare tilbake igjen. Slik det er nå så er ting ekstra vanskelig, og jeg har ikke muligheten til å slappe av. Når jeg på hybelen så hater jeg at jeg ikke klarer å være mer ute, når jeg er ute så vil jeg bare til tryggheten mellom hybelens fire vegger. Det at jeg blir tvunget i kontakt med folk, ved praksis og lignende er positivt og bra, men samtidig så trenger jeg å stenge meg inne når jeg kommer tilbake til Trondheim. Jeg trenger å lade opp igjen fordi jeg bruker opp utrolig mye energi på å holde stress, angst og panikk inne slik at ingen skal se det. Det føles som om jeg alltid går ett skritt frem og to skritt tilbake. Hvordan skal jeg komme meg ut av det fengselet som er min forsvarsmur mot verden? Vordan kan jeg puste fritt?
mandag 17. januar 2011
Ja, da er BA-oppgaven ferdig
Ja, da er BA-oppgaven ferdig og levert. Jeg må innrømme at jeg har falt litt ned i et uproduktivt hull akkurat nå, kanskje naturlig når jeg nå har fått levert den største oppgaven i mitt liv som høyskolestudent. Og det var virkelig mye jobb de to siste ukene med BA-oppgaven. For det første var det all jobbingen som jeg og gruppen min gjorde sammen, vi satt mange timer sammen og jobbet. Vi jobbet rundt klokka fra torsdag 6. til fredag 7. januar. Så satte jeg meg på toget for å gjøre det siste arbeidet hjemme på Hamar sammen med skriveleifkontrollørene våre (bedre kjent som mine foreldre). Jeg synes nesten synd på damen som ble sittende ved siden av meg på toget fordi jeg sovnet før vi var ute av Trondheim Sentralstasjon! Hun måtte faktisk vekke meg da konduktøren kom for å sjekke billettene og jeg tror jeg sovnet igjen før han var ute av vogna....... Selv om vi i gruppa hadde gjort en stor jobbe før jeg dro ned til Hamar så sto det mye igjen og vi hadde en stor jobb å gjøre både lørdag og mandag før vi kunne printe ut å gjøre oppgavene helt ferdig til levering.
Søndag 9. januar hadde jeg "fri" og dro derfor en tur til Lillehammer for å besøke min kusine som studerer der. Vi skulle på kino for å se filmen "the Turist" da vi er ørlitegrann fans av Johnny Depp begge to. Selvfølgelig var det ingen av oss som var enige med kritikernes dom av filmen. Vi følte at filmen var veldig god og jeg kan ihvertfall si at jeg kunne tenke meg å se den igjen! Mandag 10.januar var det som sagt tilbake til den harde virkelighet som var BA-oppgaven og de siste endringene før vi endelig printet ut en masse eksemplarer og sa oss ferdige med oppgaven. Toget opp igjen til Trondheim på onsdag var en rar opplevelse. Jeg hadde med meg de skriftlige delene av oppgaven og et langt arbeid var snart ferdig. Jeg tenkte at filmene som skulle være med som vedlegg skulle være ferdig, men det viste seg da vi møttes på skolen torsdag 13. januar at det var de ikke. Dette resulterte i at vi ikke fikk levert før klokken 13.00 og vi hadde vel egentlig tenkt å levere kl 10.00......
Som sagt er oppgaven levert og etter en helg med mye aktivitet har jeg nå plutselig "vanlig" skole noen uker (3) før ting blir uvanlig igjen. Forhåpentligvis blir disse ukene produktive, men som jeg sa i starten av innlegget så føler jeg meg litt uproduktiv fordi jeg nå faktisk er ferdig med en veldig stor og tung oppgave. Det var derfor veldig rart å komme på skolen i dag og vite at jeg skulle starte opp igjen med en ny oppgave, en ny gruppe, et nytt tema og nytt stress. På mange måter kunne jeg tenke meg å ha "fri" en stund og kanskje få noe annet å gjøre enn skriftlige oppgaver, men skolen tar mye tid og annet enn skole så vet jeg ikke hva jeg har tid til. Kanskje det skal være tema for et annet innlegg.....
Søndag 9. januar hadde jeg "fri" og dro derfor en tur til Lillehammer for å besøke min kusine som studerer der. Vi skulle på kino for å se filmen "the Turist" da vi er ørlitegrann fans av Johnny Depp begge to. Selvfølgelig var det ingen av oss som var enige med kritikernes dom av filmen. Vi følte at filmen var veldig god og jeg kan ihvertfall si at jeg kunne tenke meg å se den igjen! Mandag 10.januar var det som sagt tilbake til den harde virkelighet som var BA-oppgaven og de siste endringene før vi endelig printet ut en masse eksemplarer og sa oss ferdige med oppgaven. Toget opp igjen til Trondheim på onsdag var en rar opplevelse. Jeg hadde med meg de skriftlige delene av oppgaven og et langt arbeid var snart ferdig. Jeg tenkte at filmene som skulle være med som vedlegg skulle være ferdig, men det viste seg da vi møttes på skolen torsdag 13. januar at det var de ikke. Dette resulterte i at vi ikke fikk levert før klokken 13.00 og vi hadde vel egentlig tenkt å levere kl 10.00......
Som sagt er oppgaven levert og etter en helg med mye aktivitet har jeg nå plutselig "vanlig" skole noen uker (3) før ting blir uvanlig igjen. Forhåpentligvis blir disse ukene produktive, men som jeg sa i starten av innlegget så føler jeg meg litt uproduktiv fordi jeg nå faktisk er ferdig med en veldig stor og tung oppgave. Det var derfor veldig rart å komme på skolen i dag og vite at jeg skulle starte opp igjen med en ny oppgave, en ny gruppe, et nytt tema og nytt stress. På mange måter kunne jeg tenke meg å ha "fri" en stund og kanskje få noe annet å gjøre enn skriftlige oppgaver, men skolen tar mye tid og annet enn skole så vet jeg ikke hva jeg har tid til. Kanskje det skal være tema for et annet innlegg.....
søndag 2. januar 2011
Nytt år, nye muligheter
Ja, da kan vi skrive 2011 folkens! Ikke nok med at det er et nytt år, vi har et nytt tiår! Det må bety at vi har god grunn til å benytte oss av mulighetene rundt oss. For meg er juleferien over om et par - tre timer. Da setter jeg meg på toget opp igjen til Trondheim og den neste uken vil jeg være å finne langt inne i skriveprogrammet på pc'n for å gjøre ferdig den store Bachelor-oppgava. Etter det så kan de store mulighetene komme - håper jeg. Mest sannsynlig vil jeg kolapse forran en tv og bare slappe av en dag etter å ha levert oppgaven, og så kan jeg ta fatt på de store mulighetene. Jeg har en god del ting forran meg i nærmeste fremtid. i perioden uke 6-11 har jeg praksis, og så har jeg New York- turen å tenke på i uke 12-13. Etter det så er det full fokus på skole frem til 30. april (mappeinnlevering) og så min eksamensperiode i slutten/begynnelsen av mai/juni. Etter det har jeg forhåpentligvis blitt godkjent tolk og fått meg et arbeidssted. Er ikke det nok for det neste halvåret eller? Når alt dette er ferdig, DA kan vi åpne opp for de store mulighetene! hehe... Mitt eneste forsett for 2011 er å skrive her litt oftere fordi det her går tregt.... Jeg skal i hvertfall prøve å skrive veldig ofte mens jeg er i New York!
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
fredag 31. desember 2010
Desember
Ja, da håper jeg dere er klare for et superlangt innlegg!! Hvis svaret er nei, så får dere bare lese en del her og en annen del der, for langt blir det nok uansett! Desember var egentlig en måned hvor det skjedde ganske mye, eller mye og mye.. Måneden startet med et besøk hjemmefra (Yeay!) fylt med gåing og julehandling, julebord og julekonsert. Med andre ord var det en utrolig fin helg, jeg slappet faktisk av i flere minutter om gangen. På skolen har det derimot vært mer stress, da vi har jobbet hardt for å bli ferdig (hm...nesten ferdig...) med Bachelor-oppgavene våre samt en del andre ting som f.eks kirketolking siste uke før jul. Selve kirketolkingen gikk mye bedre enn vi hadde håpet, med ros fra lærere og andre fremmøtte. Jeg tolket forbønnen og klarte meg da fint i gjennom den. Så bar det hjem til Hamar med toget. Dere kan tro jeg så bra ut der jeg sto med bag, håndbagasje (litt mindre bag) og en gedigen papp-ask pakket inn i julepapir og ventet på toget. Jeg følte kanskje at jeg hadde pakket litt mye, men skal man hjem til jul så pakker man sjelden lett. Vel hjemme ventet en deilig sen middag før sengen kalte så søtt.
Lørdag 18. desember var det tradisjon tro julepub i YOB (Ye Old Bridge). Vi benket oss ned i "Bullshit Corner" med drikke, peanøtter (for de som liker sånt), allsang og quiz. Denne julepuben har lange tradisjoner som går tilbake ca 5-8 år. Så det er ikke noe å tulle med! En ting er sikkert det blir ikke julepub uten sangen "julekveld i skogen" og det blir ikke jul uten den sangen heller, så synge den må vi! Andre tradisjoner denne siste pubaften før jul er at min kusine synger en sang, og at quizen kanskje (med vekt på kanskje) handler om jul. Etter endt julepub bar det hjem for å pakke. Veronica og jeg skulle opp utrolig tidlig (eller sent..) den natten for å rekke et fly til det store utland.
19.desember
Fy, å tidlig vi måtte opp i dag!! 02.00 er ikke når jeg vanligvis står opp, men da flyet går kl 07.00 så å man opp så tidlig! Veronica og jeg dro altså til Barcelona med tidligflyet - og flyturen gikk helt greit. Noen dumme medpassasjerer og skrikende unger var det, men vi duppet godt for det vi! Vi ankom et overskyet Barcelona, men utover dagen ble det strålende sol! Vi satt faktisk ved havna i t-skjorte (eller jeg gjorde da i hvertfall det) og nøt sola. Hva anner har vi gjort idag? Vel, vi har trasket La Rambla opp og ned, samt flere sidegater også. Vi har handlet og vi har kost oss masse!
20.desember
Vi startet ikke dagen fullt så tidlig i dag, men var på vei til La Rambla kl 10.25. Og vi har sett mye i dag! det første vi gjorde var å lete oss frem til Katedralen og julemarkedet som ligger/lå der (3-23des). Hvis dere tror det bare er å følge kartet i barcelona så tar dere feil! Fordi de gatene som har navn på kartet er ikke navngitt i virkeligheten og gater som ikke har navn på kartet har det i virkeligheten. Dessuten så ligger ikke ting helt der kartet sier - tror vi i hvertfall. Vi vandret rundt, og rundt, og rundt. Selvfølgelig ble det handlet litt også. Etter å ha vandret slik rundt trengte vi litt åndelig påfyll så vi gikk inn i katedralen. Der fikk vi se utrolig mange fine altertavler, delen av en katalansk-katolsk gudstjeneste, en krypt og vi tente lys. Da ånden så var vannet gikk vi for å handle mer. Som sagt så gjort! I dag har jeg handlet "happy pills"! Slapp av, det er vanlig godteri i pilleglass - ingenting farlig stoffer her nei! Så bar det til julemarkedet ved kirken "Sagrada Familia". Vi gikk ikke inn i kirken. Ingen av oss så poenget med å stå i kø rundt halve kirka for å betale 10 euro slik at vi kunne se hvordan den så ut innvendig, spesielt lite interessant er det når man vet at det er utsiden som er kjent! Vi hadde så en liten pause på hotellet (som vi trengte) før det bar i veien igjen. Denne gangen til La Rambla for å finne middag. Middagen fant vi da også på en ganske fancy kinesisk restaurant. Denne restauranten hadde en interessant ordning, hvis man ikke hadde bestilt bord så måtte man dele bord med ukjente mennesker! Først satt vi med et asiatisk par, men etter at de gikk havnet det 5 amerikanske buissness-menn ved bordet vårt. Disse 5 karene skjønte ikke at vi forsto alt de sa selv når de ikke pratet med oss direkte...... For å si det sånn, denne kvelden har vi hørt mye vi gjerne kunne glemme!
21.desember
Det regnet i dag, men nød lærer naken kvinne å spinne så vi ble kulturelle! Vi startet dagen med et kafébesøk, hvor jeg drakk varm sjokoladesaus (eller kakao som de kalte det) før vi så begynte vår febrilske leting etter muséer. Etter mye om og men fant vi da også "Museu d'Historia de la Ciutat", men det var stengt for fiesta - kom igjen kl16.00! Altså måtte vi på leting igjen.. Denne gangen lette vi etter kirken "Santa Maria del Mar" som jeg hadde lest om i boken "the Cathedral of the Sea". Den kirka var godt gjemt! Men vi fant den, etter først å ha vært innom en annen kirke (Sants Just Pastor) og gått forbi utallige gater. Etter endelig å få sett den kirken vi lette etter prøvde vi å finne muséet "Museu de la Xocolata". "et lite og hyggelig museum hvor vi koste oss! etter å ha hvilt trøtte ben i muséets kafé i en times tid, beveget vi oss sakte mot det historiske muséet igjen. Dit anbefaler vi å dra med friske ben og tidlig på dagen! hvis dine spansk kunnskaper kun rekker til å bestille drikke bør du også være forberedt på at 1/3 del av muséet er litt vanskelig å forstå. De første delene går greit. Du kan gratis låne audiowalks som forklarer og forteller på engelsk. Du opplever både historie og romerske ruiner da, men det er kanskje litt langt - vi brukte 1 1/2 time, den siste delen er kun på spansk og katalan så den droppet vi. Etter en lang og kulturell dag trengte vi en solid middag (og det fikk vi!). Servitøren følte nok også for å gjøre oss godt på en snurr fordi han ga oss hvert vårt vinglass med ferskenlikør..... Kvelden ble avsluttet med en god bok før søvnen tok oss.
22.desember
Dagen i dag har vært en drittdag - bokstavlig talt. Jeg våknet kl03.30 og løp til badet. Det var visst noe ved/i middagen som jeg ikke likte. Den smakte ihvertfall ikke noe godt på vei opp igjen.... Resten av natta måtte jeg opp hvert kvarter for å hilse på toalettet. Da morgenen kom ble Veronica og jeg enige om at hun skulle få dra inn til sentrum og så skulle jeg komme etter når (hvis) jeg følte meg bedre. Når jeg følte meg bedre ble bestemt av de som skulle vaske rommet. Jeg dro altså mot sentrum, godt forberedt med plastposer i veska. Det tror jeg da også var lurt, jeg måtte nemlig hoppe av metroen på "Hostafrancs"-stasjon. Folk så litt rart på meg som spurtet mot togdøra, løp ut på stasjonen mens jeg dro opp en plastpose, og så spydde rett utenfor togdøra. Veronica hadde vært snill og kjøpt imodium til meg og disse fikk jeg av henne inne på Starbucks' filialen på La Rambla. De tablettene jeg tok fikk ikke virke mer enn 30 minutter før de møtte sin skjebne i en ny plastpose på metrostasjonen "Urgell" på vei tilbake til hotellet. Vel tilbake valgte jeg søvnen (noe jeg trengte). Ca. kl 03.03 natt til 23.desember ble jeg plutselig helt frisk!
23.desember
I dag var alt klart for hjemreise fra Barcelona og til et vinterkaldt Norge. Turen til flyplassen gikk rolig, med kun litt rot fra sjaførens side når det kom til å finne riktig terminal. Flyet var selvfølgelig litt forsinket og restauranten på flyplassen prøvde å snyte oss for 7 euro, men slik må man vente seg lille juleaften! Det vi ikke ventet oss var at det skulle være totalt kaos på Gardermoen, men det var det! Hvorfor var det mer kaos enn vanlig kan man jo spørre seg... Vel, en eller annen idiot fant det smart å sende en bombetrussel til NSB... Og dermed ble det kaos, selvfølgelig. Det å få bagasjen gikk litt treigt, men vi ordnet da det. Så måtte vi prøve å finne en vei hjem. Vi skjønte fort at det mått bli buss, men de hadde sperret av innkjørselen så "buss for tog"-bussene sto fast på E6. Vårt eneste håp var altså Trysil-ekspressen. Etter mye om og men, flytting fra en etasje til en annen, og dytting for å komme inn i bussen var vi endelig på vei hjem. Det var deilig å komme til romedal og se bilen med min far som sjåfør stå og vente på oss. Det siste strekket hjem gikk helt greit og endelig kunne det bli jul!
Julen er jo et helt eget kapittel. Og alle har sine egne juletradisjoner. For mange er det viktig å få med seg "tre nøtter til Askepott" eller "reisen til julestjernen", men dette er egentlig ikke så viktig for oss i min familie. Vi har derimot noen tradisjoner som vi må igjennom. Først på morgenen er åpning av julestrømper før jeg og mor reiser til Klukstuen (eldresenter for demente) for å høre på at onkelen min spiller julen inn. Dette blir etterfulgt av et raskt bytte hjemme. Nå reiser jeg og far til Romedal kirke for å sette lys på gravene til mine besteforeldre og oldeforeldre. På vei hjem pleier vi å reise innom min tante og hennes familie for å bytte de gavene som ennå ikke har blitt byttet oss i mellom og så bærer det hjem for julegrøt og venting på at klokken skal nærme seg 5. Ca. klokken 5 reiser hele familien til Hamar kirkegård for å tenne lys og legge ned krans på x antall gravsteder der. I år hadde vi også et stopp på Hol kirkegård for å tenne et lys der. Etter at julen så er ringt inn kan vi dra hjem, skifte og gjøre oss i stand slik at middagen kan bli servert ca. kl 6. julegaver er gjerne åpnet, og desserten spist, før 9. Selve juleroen får vi ikke helt før morgenen første juledag, men da skal vi da også slappe helt av den dagen. Nå i romjulen har jeg jobbet litt med Bachelor-oppgaven og kost meg masse med familie og venner. I dag er det siste dagen i desember og siste dagen i året 2010, jeg må si at det har da virkelig skjedd masse!! Jeg gleder meg også enormt til å se hva morgendagen og det nye året bringer.
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
Lørdag 18. desember var det tradisjon tro julepub i YOB (Ye Old Bridge). Vi benket oss ned i "Bullshit Corner" med drikke, peanøtter (for de som liker sånt), allsang og quiz. Denne julepuben har lange tradisjoner som går tilbake ca 5-8 år. Så det er ikke noe å tulle med! En ting er sikkert det blir ikke julepub uten sangen "julekveld i skogen" og det blir ikke jul uten den sangen heller, så synge den må vi! Andre tradisjoner denne siste pubaften før jul er at min kusine synger en sang, og at quizen kanskje (med vekt på kanskje) handler om jul. Etter endt julepub bar det hjem for å pakke. Veronica og jeg skulle opp utrolig tidlig (eller sent..) den natten for å rekke et fly til det store utland.
19.desember
Fy, å tidlig vi måtte opp i dag!! 02.00 er ikke når jeg vanligvis står opp, men da flyet går kl 07.00 så å man opp så tidlig! Veronica og jeg dro altså til Barcelona med tidligflyet - og flyturen gikk helt greit. Noen dumme medpassasjerer og skrikende unger var det, men vi duppet godt for det vi! Vi ankom et overskyet Barcelona, men utover dagen ble det strålende sol! Vi satt faktisk ved havna i t-skjorte (eller jeg gjorde da i hvertfall det) og nøt sola. Hva anner har vi gjort idag? Vel, vi har trasket La Rambla opp og ned, samt flere sidegater også. Vi har handlet og vi har kost oss masse!
20.desember
Vi startet ikke dagen fullt så tidlig i dag, men var på vei til La Rambla kl 10.25. Og vi har sett mye i dag! det første vi gjorde var å lete oss frem til Katedralen og julemarkedet som ligger/lå der (3-23des). Hvis dere tror det bare er å følge kartet i barcelona så tar dere feil! Fordi de gatene som har navn på kartet er ikke navngitt i virkeligheten og gater som ikke har navn på kartet har det i virkeligheten. Dessuten så ligger ikke ting helt der kartet sier - tror vi i hvertfall. Vi vandret rundt, og rundt, og rundt. Selvfølgelig ble det handlet litt også. Etter å ha vandret slik rundt trengte vi litt åndelig påfyll så vi gikk inn i katedralen. Der fikk vi se utrolig mange fine altertavler, delen av en katalansk-katolsk gudstjeneste, en krypt og vi tente lys. Da ånden så var vannet gikk vi for å handle mer. Som sagt så gjort! I dag har jeg handlet "happy pills"! Slapp av, det er vanlig godteri i pilleglass - ingenting farlig stoffer her nei! Så bar det til julemarkedet ved kirken "Sagrada Familia". Vi gikk ikke inn i kirken. Ingen av oss så poenget med å stå i kø rundt halve kirka for å betale 10 euro slik at vi kunne se hvordan den så ut innvendig, spesielt lite interessant er det når man vet at det er utsiden som er kjent! Vi hadde så en liten pause på hotellet (som vi trengte) før det bar i veien igjen. Denne gangen til La Rambla for å finne middag. Middagen fant vi da også på en ganske fancy kinesisk restaurant. Denne restauranten hadde en interessant ordning, hvis man ikke hadde bestilt bord så måtte man dele bord med ukjente mennesker! Først satt vi med et asiatisk par, men etter at de gikk havnet det 5 amerikanske buissness-menn ved bordet vårt. Disse 5 karene skjønte ikke at vi forsto alt de sa selv når de ikke pratet med oss direkte...... For å si det sånn, denne kvelden har vi hørt mye vi gjerne kunne glemme!
21.desember
Det regnet i dag, men nød lærer naken kvinne å spinne så vi ble kulturelle! Vi startet dagen med et kafébesøk, hvor jeg drakk varm sjokoladesaus (eller kakao som de kalte det) før vi så begynte vår febrilske leting etter muséer. Etter mye om og men fant vi da også "Museu d'Historia de la Ciutat", men det var stengt for fiesta - kom igjen kl16.00! Altså måtte vi på leting igjen.. Denne gangen lette vi etter kirken "Santa Maria del Mar" som jeg hadde lest om i boken "the Cathedral of the Sea". Den kirka var godt gjemt! Men vi fant den, etter først å ha vært innom en annen kirke (Sants Just Pastor) og gått forbi utallige gater. Etter endelig å få sett den kirken vi lette etter prøvde vi å finne muséet "Museu de la Xocolata". "et lite og hyggelig museum hvor vi koste oss! etter å ha hvilt trøtte ben i muséets kafé i en times tid, beveget vi oss sakte mot det historiske muséet igjen. Dit anbefaler vi å dra med friske ben og tidlig på dagen! hvis dine spansk kunnskaper kun rekker til å bestille drikke bør du også være forberedt på at 1/3 del av muséet er litt vanskelig å forstå. De første delene går greit. Du kan gratis låne audiowalks som forklarer og forteller på engelsk. Du opplever både historie og romerske ruiner da, men det er kanskje litt langt - vi brukte 1 1/2 time, den siste delen er kun på spansk og katalan så den droppet vi. Etter en lang og kulturell dag trengte vi en solid middag (og det fikk vi!). Servitøren følte nok også for å gjøre oss godt på en snurr fordi han ga oss hvert vårt vinglass med ferskenlikør..... Kvelden ble avsluttet med en god bok før søvnen tok oss.
22.desember
Dagen i dag har vært en drittdag - bokstavlig talt. Jeg våknet kl03.30 og løp til badet. Det var visst noe ved/i middagen som jeg ikke likte. Den smakte ihvertfall ikke noe godt på vei opp igjen.... Resten av natta måtte jeg opp hvert kvarter for å hilse på toalettet. Da morgenen kom ble Veronica og jeg enige om at hun skulle få dra inn til sentrum og så skulle jeg komme etter når (hvis) jeg følte meg bedre. Når jeg følte meg bedre ble bestemt av de som skulle vaske rommet. Jeg dro altså mot sentrum, godt forberedt med plastposer i veska. Det tror jeg da også var lurt, jeg måtte nemlig hoppe av metroen på "Hostafrancs"-stasjon. Folk så litt rart på meg som spurtet mot togdøra, løp ut på stasjonen mens jeg dro opp en plastpose, og så spydde rett utenfor togdøra. Veronica hadde vært snill og kjøpt imodium til meg og disse fikk jeg av henne inne på Starbucks' filialen på La Rambla. De tablettene jeg tok fikk ikke virke mer enn 30 minutter før de møtte sin skjebne i en ny plastpose på metrostasjonen "Urgell" på vei tilbake til hotellet. Vel tilbake valgte jeg søvnen (noe jeg trengte). Ca. kl 03.03 natt til 23.desember ble jeg plutselig helt frisk!
23.desember
I dag var alt klart for hjemreise fra Barcelona og til et vinterkaldt Norge. Turen til flyplassen gikk rolig, med kun litt rot fra sjaførens side når det kom til å finne riktig terminal. Flyet var selvfølgelig litt forsinket og restauranten på flyplassen prøvde å snyte oss for 7 euro, men slik må man vente seg lille juleaften! Det vi ikke ventet oss var at det skulle være totalt kaos på Gardermoen, men det var det! Hvorfor var det mer kaos enn vanlig kan man jo spørre seg... Vel, en eller annen idiot fant det smart å sende en bombetrussel til NSB... Og dermed ble det kaos, selvfølgelig. Det å få bagasjen gikk litt treigt, men vi ordnet da det. Så måtte vi prøve å finne en vei hjem. Vi skjønte fort at det mått bli buss, men de hadde sperret av innkjørselen så "buss for tog"-bussene sto fast på E6. Vårt eneste håp var altså Trysil-ekspressen. Etter mye om og men, flytting fra en etasje til en annen, og dytting for å komme inn i bussen var vi endelig på vei hjem. Det var deilig å komme til romedal og se bilen med min far som sjåfør stå og vente på oss. Det siste strekket hjem gikk helt greit og endelig kunne det bli jul!
Julen er jo et helt eget kapittel. Og alle har sine egne juletradisjoner. For mange er det viktig å få med seg "tre nøtter til Askepott" eller "reisen til julestjernen", men dette er egentlig ikke så viktig for oss i min familie. Vi har derimot noen tradisjoner som vi må igjennom. Først på morgenen er åpning av julestrømper før jeg og mor reiser til Klukstuen (eldresenter for demente) for å høre på at onkelen min spiller julen inn. Dette blir etterfulgt av et raskt bytte hjemme. Nå reiser jeg og far til Romedal kirke for å sette lys på gravene til mine besteforeldre og oldeforeldre. På vei hjem pleier vi å reise innom min tante og hennes familie for å bytte de gavene som ennå ikke har blitt byttet oss i mellom og så bærer det hjem for julegrøt og venting på at klokken skal nærme seg 5. Ca. klokken 5 reiser hele familien til Hamar kirkegård for å tenne lys og legge ned krans på x antall gravsteder der. I år hadde vi også et stopp på Hol kirkegård for å tenne et lys der. Etter at julen så er ringt inn kan vi dra hjem, skifte og gjøre oss i stand slik at middagen kan bli servert ca. kl 6. julegaver er gjerne åpnet, og desserten spist, før 9. Selve juleroen får vi ikke helt før morgenen første juledag, men da skal vi da også slappe helt av den dagen. Nå i romjulen har jeg jobbet litt med Bachelor-oppgaven og kost meg masse med familie og venner. I dag er det siste dagen i desember og siste dagen i året 2010, jeg må si at det har da virkelig skjedd masse!! Jeg gleder meg også enormt til å se hva morgendagen og det nye året bringer.
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!
mandag 29. november 2010
Oi!
Oi! nå har det jammen meg gått en lang tid siden jeg skrev sist.... tida løper fra meg i et tempo som jeg aldri har sett maken til! på skolen har vi hatt mye å gjøre med praksisperioder, gruppeoppgaver, BA-oppgave og jobbing mot New York-tur i mars/april. og i alt dette så har jeg glemt å skrive her. jeg beklager!
så, hva kan jeg fortelle om? vel, vi nærmer oss desember og vi nærmer oss jul. jeg har snart kjøpt alle julegavene som skal inn i år og jeg føler at jeg er godt i rute med innpakking og juleforberedelser. i Trondheim så må jeg nok gjøre litt nå før torsdag fordi da kommer mor på besøk! så jeg skal få gjort i stand litt. jeg skal tørke støv og sånn, men også ta opp litt juleting å pynte litt. til helga så blir det både julehandling, og julebord og julekonsert - så mye å gjøre fremover!på skolen så jobber vi med å oversette tekster fra norsk til tegnspråk og denne uken er det sakprosa vi skal jobbe med.
ellers så gleder jeg meg til en Barcelona-tur som jeg og Veronica skal på den 19-23 desember. en tur som skal være helt avslappet og morsom. ikke skal vi tenke på skole og ikke skal vi tenke på noe annet. bare fri! vi tar dagene som de kommer! yeay!!
nå må jeg fokusere på skolen så jeg skriver mer senere, og forhåpentligvis litt raskere enn denne gangen!
så, hva kan jeg fortelle om? vel, vi nærmer oss desember og vi nærmer oss jul. jeg har snart kjøpt alle julegavene som skal inn i år og jeg føler at jeg er godt i rute med innpakking og juleforberedelser. i Trondheim så må jeg nok gjøre litt nå før torsdag fordi da kommer mor på besøk! så jeg skal få gjort i stand litt. jeg skal tørke støv og sånn, men også ta opp litt juleting å pynte litt. til helga så blir det både julehandling, og julebord og julekonsert - så mye å gjøre fremover!på skolen så jobber vi med å oversette tekster fra norsk til tegnspråk og denne uken er det sakprosa vi skal jobbe med.
ellers så gleder jeg meg til en Barcelona-tur som jeg og Veronica skal på den 19-23 desember. en tur som skal være helt avslappet og morsom. ikke skal vi tenke på skole og ikke skal vi tenke på noe annet. bare fri! vi tar dagene som de kommer! yeay!!
nå må jeg fokusere på skolen så jeg skriver mer senere, og forhåpentligvis litt raskere enn denne gangen!
tirsdag 14. september 2010
Mandag 13. september
Da jeg våknet på mandag var det tydelig at kroppen min ikke hadde fått slappet av nok i løpet av helga. hode var super vondt og nakken var rimelig stiv og vanskelig å bevege, men jeg bestemte meg for at jeg måtte på skolen. om jeg angrer på at jeg dro til skolen er en annen sak...
Vi troppet opp på skolen og fikk en lite morsom opplevelse. det første som skjedde var at læreren vår sa:" i dag skal vi snakke om stress og hvordan dette påvirker tolken. først tar vi det litt teoretisk om emnet og så skal dere få føle det på kroppen så da skal dere tolke uforberedt her og nå og jeg velger teksten som skal leses". klarte vi å konsentrere oss om det teoretiske?? nei, selvfølgelig gikk det litt dårlig.... hvis dere hadde vært i rommet da kommentaren kom så ville dere merket at det ble rimelig stille og rimelig "kjølig". Alle satt vel å kjente på sitt eget stress. så kom vi til den praktiske delen av stress-testen. og resultatet var 17 totalt nedbrutte og utslitte studenter som egentlig lurte på om vi har valgt riktig yrke... selvfølgelig skulle vi bygges opp igjen, men de fleste av oss var jo på randen til sammenbrudd.
Endelig var dagen over og jeg kunne dra hjem til hybelleiligheten min og bare falle sammen. jeg var så sliten! det er jeg egentlig fortsatt..... sånn egentlig så var jeg kjempelei og ville bare sitte i et hjørne sammen med hunden min Arko - som selvfølgelig er ca. 6 timer med tog unna...... jeg kan ikke si at jeg husker noe som helst av hva som var på tv eller noe annet slikt fra kvelden, så det ble en rimelig apatisk kveld.
Vi troppet opp på skolen og fikk en lite morsom opplevelse. det første som skjedde var at læreren vår sa:" i dag skal vi snakke om stress og hvordan dette påvirker tolken. først tar vi det litt teoretisk om emnet og så skal dere få føle det på kroppen så da skal dere tolke uforberedt her og nå og jeg velger teksten som skal leses". klarte vi å konsentrere oss om det teoretiske?? nei, selvfølgelig gikk det litt dårlig.... hvis dere hadde vært i rommet da kommentaren kom så ville dere merket at det ble rimelig stille og rimelig "kjølig". Alle satt vel å kjente på sitt eget stress. så kom vi til den praktiske delen av stress-testen. og resultatet var 17 totalt nedbrutte og utslitte studenter som egentlig lurte på om vi har valgt riktig yrke... selvfølgelig skulle vi bygges opp igjen, men de fleste av oss var jo på randen til sammenbrudd.
Endelig var dagen over og jeg kunne dra hjem til hybelleiligheten min og bare falle sammen. jeg var så sliten! det er jeg egentlig fortsatt..... sånn egentlig så var jeg kjempelei og ville bare sitte i et hjørne sammen med hunden min Arko - som selvfølgelig er ca. 6 timer med tog unna...... jeg kan ikke si at jeg husker noe som helst av hva som var på tv eller noe annet slikt fra kvelden, så det ble en rimelig apatisk kveld.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
