Oi, det er juni!

Hjelp tida går fort! Plutselig var det juni gitt! Hvem hadde trodd det? Hehe.

Dette innlegget skal faktisk være positivt, fordi den siste tida har egentlig vært positiv! Forrige helg (27-29.mai) var en super bra helg! Jeg kom ned til Hamar torsdagen, etter å få vite hva eksamen nr.2 skulle handle om, og var klar for en morsom helg. Hvorfor skulle jeg hjem helgen før eksamen, spesielt når jeg hadde eksamen på mandag.... Vel, Hamar Ungdomskorps (HUK) feiret 50 år og jeg skulle være med på feiringen. Det fungerte også bra at jeg fikk et jobbintervju på Hamar fredag ettermiddag. Jeg fikk forresten den sommerjobben også, så fra ca. 27.juni er jeg å finne bak kassa på Mega! Tro det eller ei, men det gleder jeg meg faktisk til!

Tilbake til 50 års jubileet. Jeg troppet opp sammen med nesten 200 andre musikere på øvelse fredag kveld. Mange hadde ikke spilt på flere år, men vi var der alle sammen for å hedre et korps som har betydd mye for oss. Musikken vi skulle spille på konsert var litt ambisiøs for et korps som egentlig ikke hadde spilt sammen, og nå skulle få til en konsert på 24 timer, men vi fikk det til. Om ikke annet så tok vi det på sjarmen! Det var også helt klart at tonen var der, for latteren satt løst hos de fleste. Egentlig så tror jeg vi kunne blitt et ganske flott korps hvis vi fikk litt lenger på oss!

Lørdag morgen kom med nye utfordringer. I tillegg til korpskonsert på kvelden så skulle vi marsjere ned til torget for å ta del i Janitsjarskolens dag. Det var litt av et korps som skulle samles og det skal vel kanskje sies at vi ikke helt fikk til svingene til å starte med. Første svingen tok nesten knekken på oss, da halve korpset plutselig var forskyvet to rekker fram... Men da vi kom til torget så vi nesten presentable ut! Om ikke annet så hørtes vi der vi kom! Selv konserten var kjempegøy. først spilte korps 1, med medlemmer fra HUK 1961-81 og etterpå var det vår tur. Vi ungdommen i HUK 2 (1982-2010) spilte så godt vi kunne og slike kompliserte noter som Toccatarantella kunne nesten gå som bra spilt (nesten).  Siste korps ut var HUK 3, bedre kjent som dagens HUK. Jeg må si at de var veldig flinke, men det var også rart å se at de som var blant de yngste når jeg spilte i HUK nå plutselig var eldst. Slutten av konserten bød på en overraskelse som var overraskende, men vel fortjent! Henning Børresen, med-stifter av HUK i 1961 og dirigent i samme korps fra 1982 og fram til i dag, fikk for sitt engasjement i Hamars korpsbevegelse Kongens Fortjenestemedalje i Sølv! Absolutt velfortjent og  skapte stående applaus i et lokalet fyldt med HUKere. Et lite skår i min glede den kvelden var at min far bestemte seg for å skremme hele familien med å få et illebefinnende. Takk og lov var det bare en reaksjon på mye jobbing og litt lite mat og drikke. Alt er bedre nå!

Etter å ha sendt foreldrene mine hjem var det duket for HUK fest! Festen var som alle andre korpsfester full av drikke, latter og morro. Kanskje litt dumt at baren bare hadde to på vakt når det var nesten 200 musikere over 18 år tilstede, men vi fikk det til å fungere. Selv kjørte jeg alkoholfritt som vanlig, litt fordi jeg ikke hadde lyst å drikke og litt fordi jeg skulle tilbringe 6 timer på tog dagen etter. Selve festmiddagen kunne vi kanskje ha klart oss uten. For å nevne det værste - basilikum pannacotta med tyttebærsyltetøy er ikke dessert i mine øyne!

Egentlig skulle jeg ha spilt i Hamar Park på søndagen også, men jeg valgte å la være slik at jeg fikk hentet meg litt inn før togturen opp til Trondheim og nok en eksamen. Togturen gikk greit, og nå har jeg faktisk sett Østerdalen by train også. Ikke at det var så mye mer spennende enn å se den via bil, et tre er et tre uansett på en måte.  Vel tilbake i Trondheim var det tid for eksamen. Eksamen gikk greit, og som jeg fikk vite på onsdag så besto jeg også, noe som betyr at jeg nå er en eksamen unna å være ferdig med studenttilværelsen!!!! Det faktum at Trondheim viste seg fra sin værste side på eksamensdagen bryr jeg meg ingenting om. Selv om haggel, regn, lyn og torden var litt drøyt i slutten av mai....

Tirsdag morgen grydde og jeg satt nok en gang på toget ned til Hamar. Denne gangen hadde jeg med meg en STOR og en liten koffert samt en liten bag og en ryggsekk. Pakkeselet Helen var på vei med sitt andre flyttelass! Folk var nok litt imponert over mengden jeg skulle ha med meg nedover. Og nå som jeg har fått det ned til Hamar så er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal få det på plass her. Jeg har for mye ting, klær, møbler og annet. Og rommet mitt er for lite! Hehe. På søndag bærer det opp igjen til Trondheim, for siste gang på en stund. Jeg kommer til å dra opp med mye tom baggasje slik at jeg kan bruke mandag, tirsdag og torsdag til å pakke ned så mye som mulig før mine foreldre kommer opp for å være med på avslutning og flytting.

Det blir en hektisk uke, og om 14 dager drar jeg til Kreta!!!!!!