Heléns hjørne

da har tiden løpt fra oss igjen....

2011-09-02T11:35:00.000+02:00

Nå, skriver vi september og jeg har ikke blogget siden mai/juni - ja, jeg henger mitt hodet i skam. Det er litt flaut å tenke på at jeg ikke har klart å få ut fingeren for å blogge på den lange tida. Til mitt forsvar så har det skjedd mye og jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle få lagt ut et innlegg, men så skal jeg bare gjøre noe annet først...... Sikkert flere som kjenner til den, håper jeg! Nå har jeg endelig bestemt meg for å få skrevet dette innlegget - med pauser i skrivingen fordi jeg bare skal ta ut av vaskemaskinen, og jeg skal bare ta noen turer med hunden og litt sånn... ;-)

Hvor skal vi starte? Vel, i siste innlegg så skrev jeg at jeg bare hadde en eksamen igjen - og det har jeg fortsatt. Den eksamen som jeg trodde skulle være "bænkers", gikk "åt skogen" isteden. Jeg er derfor ikke "faglært" ennå. Akkurat da jeg helt sikkert visste at jeg hadde strøket så var det mye jeg hadde lyst til å si (mesteparten var ikke pent) og gjøre, samtidig virket det litt som om verden gikk litt i grus. Det er er ikke første gang jeg har strøket på en prøve (måtte ta førerprøven to ganger), men det er første gang jeg har strøket på noe muntlig og teoretisk. For meg så var det et sjokk fordi jeg har aldri fått hørt at jeg ikke kan snakke for meg, faktisk så prater jeg en del - sånn av og til. Det at jeg strøk la jo en demper på skoleavslutningen og slikt, men jeg måtte jo bare fortsette. Eksamen er noe jeg kan, og SKAL, ta opp igjen. jeg går ikke tre år på skole for så å si at det ikke er viktig for meg å få beviset på disse tre årene.

Så over til litt hyggeligere ting, for selv om jeg strøk så er jo ikke resten av livet over. Langt i fra! I sommer så har jeg vært på Kreta (ja, igjen!) og det har som alltid vært koselig. Etter en nedtur på slutten av studieåret var det godt å komme tilbake til Kreta og bare kose meg! det skal sies at flyturen kanskje ikke hadde trengt å være så spennende. Det er første (og forhåpentligvis siste) gang jeg har opplevd at flyet bråbremset og praktisk talt rygget i lufta! Vi var litt forsinket ut fra Gardermoen så vi fikk en ny rute fra flygelederne i Brussel. Og den ruten skulle da være tom for hinder. Det var bare et problem - flyruta var ikke tom...... plutselig bråbremset flyet og vi ble jo litt sjokkert alle sammen og så begynte spekulasjonene, og også fleipingen fordi vi var lettet over at flyet fortsatt var i gang og at ingenting hadde skjedd. Noen lurte på hva som egentlgi hadde skjedd og andre (inkl meg selv) kom med forslag om hva det kunne være. Mitt forslag var selvfølgelig at det var veiarbeid der opp.... morsomt ikke sant?? Kapteinen eller Styrmann kom over høytaler annlegget og forklarte at de måtte bremse fordi det plutselig hadde dukket opp et fly fra høyre som krysset vår rute. Nå visste ikke jeg at det noe som het kryss eller vikeplikt fra høyre oppe i luften, men det var det plutselig den dagen.

Stakkars mannen som hadde bråbremset kom ut etter å ha overlatt spakene til den andre inne i rommet der og fikk seg en kopp kaffe. Jeg tror at innerst inne hadde han lyst på noe sterkere, men det sømmer seg ikke når en flyr et stort fly. Min mor var mer på den at hvis de skulle kjøre slik så skulle hun drikke, så hun skaffet seg en liten flaske rødvin.Vi kom oss velberget til Kreta og selv om det var litt ekkelt at det var så mange militærfly på vei opp og ned mens vi var der (militærbasen som sendte fly til Libya ligger på Kreta) så var turen kjempehyggelig og veldig avslappende! Akkurat det vi trengte i starten av sommeren.

Hva har jeg så gjort resten av sommeren? Jeg har ikke hatt fri selv om jeg virkelig skulle ønske meg det. Jeg har hatt sommerjobb på Mega og til sommerjobb å være så har det vært en av de bedre! Nå vil jeg kanskje ikke hatt en sånn jobb fast - det er ikke helt min stil. Alikevel koste jeg med jobben mens jeg var der i sommer. Kollegaene skal jeg ikke klage på i hvertfall.

Jeg har vært litt utenfor jobblokaler og leiligheta til mor og far også, men kanskje ikke så mye som jeg og mine foreldre ville ha ønsket. Dette er kanskje en av grunnene til at jeg ikke ville hatt fast jobb på mega - timene var så uforutsigbare. Det er vanskelig å finne på noe på kvelden når du jobber fra 11-19. Det er heller ikke mulighet til å finne på noe før du drar på jobb...... Dette er bare et eks på hva jeg har hatt for timer i sommer og jeg har hatt fri på ukurante dager, eller bare fri på søndag. Og slik blir det vanskelig å finne på noe. Allikevel har sommeren vært fin, og jeg har fått møtt venner og slektninger som jeg ikke har vært så mye med iløpet av skoleåret som har gått. Jeg har rukket å være på harry-handel i `Sverige, både med foreldre og med søskenbarn. Jeg har også klart å nesten bli ferdig med alt av julegaveinnkjø - slå den a!

Da vi kunne skrive august måned gikk jeg med en litt rar følelse av at noe ikke var som det skulle, og selvfølgelig var det det. Dette har vært den første august siden jeg startet i første klasse som syvåring at jeg faktisk ikke skulle tilbake på skolebenken. Jeg har altså alltid startet på skole i slutten av august, men ikke i år og det er forferdelig rart. Nå skulle jeg jo starte i ny jobb isteden og det lettet jo litt på følelsen av at noe ikke stemte, men allikevel så er det litt rart, og skummelt å nå plutselig være voksen. For så lenge jeg gikk på skole, uansett om det var høyskolen så var jeg liksom ikke helt voksen. Kanskje er jeg det fortsatt ikke, jeg bor jo tross alt hjemme på jenterommet..... men det er på mange måter et stort blinkende signal på at du har blitt voksen når du kan si at du er ferdig med å studere og har begynt å jobbe.

Jeg nevnte jo at jeg ikke er "faglært" innenfor mitt yrke ennå, det betyr ikke at jeg ikke kan jobbe som tolk. det betyr bare at jeg får 50 kroner mindre i timen - og det er mye penger skal jeg si deg!! jobber jeg 8 timer en dag så vil jeg nå få 1600 kr for det, pluss km-godtgjørelse og reisetidstillegg og muligens kostgodtgjørelse. Men hadde jeg vært faglært - så hadde jeg faktisk fått 2000 kr på selve arbeidet og alle tilleggene i tillegg. Jeg ville også ha fått 30 kr mer i timen i reisetidstillegg. Som om reisetida blir lengre hvis jeg er faglært enn når jeg nå er ufaglært.... Uansett så har jeg nå startet som tolk! Ganske utrolig å kunne si det, jeg er tolk.... jeg har allerede hatt en god del oppdrag - mye fulldagsoppdrag. Noe som er bedre enn å ha en times oppdrag her og to timer der. Jeg har allerede fått sett flere steder i Norge fra Drammens traktene og til Tromsø i nord. Jeg har også klart å få oppdrag utover i september, oktober, november, desember. Ja, faktisk har jeg oppdrag i januar, februar, mars og mai også! Dette er jeg veldig fornøyd med og hvis jeg nå kunne fått det sosiale like mye opp på bena så blir jeg og familien veldig fornøyde alle sammen!

Jeg skal også prøve å få lagt ut innlegg litt oftere..... vel, kan jo prøve...

Oi, det er juni!

2011-06-02T11:54:00.000+02:00

Hjelp tida går fort! Plutselig var det juni gitt! Hvem hadde trodd det? Hehe.

Dette innlegget skal faktisk være positivt, fordi den siste tida har egentlig vært positiv! Forrige helg (27-29.mai) var en super bra helg! Jeg kom ned til Hamar torsdagen, etter å få vite hva eksamen nr.2 skulle handle om, og var klar for en morsom helg. Hvorfor skulle jeg hjem helgen før eksamen, spesielt når jeg hadde eksamen på mandag.... Vel, Hamar Ungdomskorps (HUK) feiret 50 år og jeg skulle være med på feiringen. Det fungerte også bra at jeg fikk et jobbintervju på Hamar fredag ettermiddag. Jeg fikk forresten den sommerjobben også, så fra ca. 27.juni er jeg å finne bak kassa på Mega! Tro det eller ei, men det gleder jeg meg faktisk til!

Tilbake til 50 års jubileet. Jeg troppet opp sammen med nesten 200 andre musikere på øvelse fredag kveld. Mange hadde ikke spilt på flere år, men vi var der alle sammen for å hedre et korps som har betydd mye for oss. Musikken vi skulle spille på konsert var litt ambisiøs for et korps som egentlig ikke hadde spilt sammen, og nå skulle få til en konsert på 24 timer, men vi fikk det til. Om ikke annet så tok vi det på sjarmen! Det var også helt klart at tonen var der, for latteren satt løst hos de fleste. Egentlig så tror jeg vi kunne blitt et ganske flott korps hvis vi fikk litt lenger på oss!

Lørdag morgen kom med nye utfordringer. I tillegg til korpskonsert på kvelden så skulle vi marsjere ned til torget for å ta del i Janitsjarskolens dag. Det var litt av et korps som skulle samles og det skal vel kanskje sies at vi ikke helt fikk til svingene til å starte med. Første svingen tok nesten knekken på oss, da halve korpset plutselig var forskyvet to rekker fram... Men da vi kom til torget så vi nesten presentable ut! Om ikke annet så hørtes vi der vi kom! Selv konserten var kjempegøy. først spilte korps 1, med medlemmer fra HUK 1961-81 og etterpå var det vår tur. Vi ungdommen i HUK 2 (1982-2010) spilte så godt vi kunne og slike kompliserte noter som Toccatarantella kunne nesten gå som bra spilt (nesten). Siste korps ut var HUK 3, bedre kjent som dagens HUK. Jeg må si at de var veldig flinke, men det var også rart å se at de som var blant de yngste når jeg spilte i HUK nå plutselig var eldst. Slutten av konserten bød på en overraskelse som var overraskende, men vel fortjent! Henning Børresen, med-stifter av HUK i 1961 og dirigent i samme korps fra 1982 og fram til i dag, fikk for sitt engasjement i Hamars korpsbevegelse Kongens Fortjenestemedalje i Sølv! Absolutt velfortjent og skapte stående applaus i et lokalet fyldt med HUKere. Et lite skår i min glede den kvelden var at min far bestemte seg for å skremme hele familien med å få et illebefinnende. Takk og lov var det bare en reaksjon på mye jobbing og litt lite mat og drikke. Alt er bedre nå!

Etter å ha sendt foreldrene mine hjem var det duket for HUK fest! Festen var som alle andre korpsfester full av drikke, latter og morro. Kanskje litt dumt at baren bare hadde to på vakt når det var nesten 200 musikere over 18 år tilstede, men vi fikk det til å fungere. Selv kjørte jeg alkoholfritt som vanlig, litt fordi jeg ikke hadde lyst å drikke og litt fordi jeg skulle tilbringe 6 timer på tog dagen etter. Selve festmiddagen kunne vi kanskje ha klart oss uten. For å nevne det værste - basilikum pannacotta med tyttebærsyltetøy er ikke dessert i mine øyne!

Egentlig skulle jeg ha spilt i Hamar Park på søndagen også, men jeg valgte å la være slik at jeg fikk hentet meg litt inn før togturen opp til Trondheim og nok en eksamen. Togturen gikk greit, og nå har jeg faktisk sett Østerdalen by train også. Ikke at det var så mye mer spennende enn å se den via bil, et tre er et tre uansett på en måte. Vel tilbake i Trondheim var det tid for eksamen. Eksamen gikk greit, og som jeg fikk vite på onsdag så besto jeg også, noe som betyr at jeg nå er en eksamen unna å være ferdig med studenttilværelsen!!!! Det faktum at Trondheim viste seg fra sin værste side på eksamensdagen bryr jeg meg ingenting om. Selv om haggel, regn, lyn og torden var litt drøyt i slutten av mai....

Tirsdag morgen grydde og jeg satt nok en gang på toget ned til Hamar. Denne gangen hadde jeg med meg en STOR og en liten koffert samt en liten bag og en ryggsekk. Pakkeselet Helen var på vei med sitt andre flyttelass! Folk var nok litt imponert over mengden jeg skulle ha med meg nedover. Og nå som jeg har fått det ned til Hamar så er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal få det på plass her. Jeg har for mye ting, klær, møbler og annet. Og rommet mitt er for lite! Hehe. På søndag bærer det opp igjen til Trondheim, for siste gang på en stund. Jeg kommer til å dra opp med mye tom baggasje slik at jeg kan bruke mandag, tirsdag og torsdag til å pakke ned så mye som mulig før mine foreldre kommer opp for å være med på avslutning og flytting.

Det blir en hektisk uke, og om 14 dager drar jeg til Kreta!!!!!!

mange siste..

2011-05-24T16:13:00.000+02:00

Vi nærmer oss slutten av mai, og jeg er nå inne i en periode med "siste...". Jeg har allerede hatt min siste forelesning på HIST (som student), min siste vurderingsmappe er levert, min siste innlevering leveres i morgen. Jeg har snart min siste eksamen (det er igjen to - én på mandag og en uka etter), snart min siste fest med klassa (mens vi fortsatt går på HIST), og snart min siste dag som student - for nå. Om ikke lenge skal jeg sove i leiligheten i Trondheim for siste gang, og i kveld er min siste korpsøvelse på Jernbanens Musikkorps Trondheim(JMK) - så sant jeg ikke får jobb her til høsten.

Det er litt rart at jeg har kommet til en slik periode fordi det er da ikke så lenge siden jeg startet å studere. Ihvertfall føles det slik for meg. Tida har bare gått så sinsykt fort. Alt endres omtrent med samme tempo som været her i Trondheim (4 årstider på én time!!). I dag merket jeg dette spesielt godt, fordi jeg fikk min siste karakter på en skriftlig innlevering. Jeg fikk endelig vite hva vurderingsmappa mi, som jeg leverte i slutten av april, var "verdt". Tro det eller ei, jeg fikk faktisk en B! Det var en kjempebra følelse å få den B'en for jeg har jobbet for den iløpet av året. Samtidig så markerte dette at jeg nærmer meg slutten på tre ganske så fantastiske år i Trondheim. Jeg har vært kjempeheldig med klassa mi! For det meste har jeg også bodd greit - litt problemer var det i forrige skoleår, men det kom jeg unna.

Som nevnt er det i dag min aller siste øvelse med JMK, hvis jeg da ikke ender opp med å jobbe her fra høsten av allikevel. Jeg håper på mange måter på å få jobbe her fra høsten av fordi det vil gi meg muligheten til å dra på øvelse hver tirsdag. Jeg trives så godt i korpset og det er fantastisk å komme på øvelse, bare slappe av og spille. Samtidig så kunne jeg tenke meg å flytte sørover, få meg jobb, og et eget sted på Hamar. Hm.... lurer litt på hvordan jeg skal få i pose og sekk..... hehe, hvis jeg orker så kan det hende jeg skriver en oppdatering i kveld!

17.mai, eksamen og andre ting

2011-05-22T12:29:00.000+02:00

Ja, jeg sitter i sofaen/senga (jeg bor på 20 m2) og tenker på at nok en gang ikke husket å skrive nytt innlegg når jeg hadde lovet å gjøre det. Jeg lovte for ca. én uke siden å skrive hva jeg fikk som første eksamen. det glemte jeg selvfølgelig... sorry! Vel, jeg visste jo at jeg kom opp i tolking for døvblitte med tolkeformen TSS (tegn som støtte), men jeg visste ikke hva slags type "oppdrag" jeg ville få. som én tredjedel av klassa så trakk jeg dette oppdraget: time hos osteopat for å snakke om spenningshodepine/migrene. Altså et helt greit oppdrag for eksamen. Vi fikk øvd sammen i klassa før helga for så å ta fri til etter 17.mai.

Jeg fikk besøk av foreldrene mine fra søndag til tirsdag og det var kjempe hyggelig!!! Vi handlet, slappet av, feiret 17.mai (som en vanlig korpsmusikers 17.mai). Som endte i at jeg sov alt for tidlig på kvelden. Den 18. mai skulle mine foreldre dra tilbake til Hamar og det kan kanskje være greit at ingen så for hardt på hvor fullstappet den bilen var.... De hadde nemlig med første lass med ting fra leiligheten hjem også. utrolig hvor mye ting jeg egentlig har! Jeg har sagt fra meg leiligheten og derfor må jeg flytte alt hjem.

Etter at de hadde dratt så hadde jeg en siste øvelse med folk i klassen før jeg skulle gjennomføre min eksamen.19. mai, var en rar dag. Jeg skulle gjennom eksamen og 15 minutter har aldri gått så fort før. Da jeg var ferdig så var jeg virkelig ikke sikker på hva som skjedde. Plutselig var jeg bare ferdig og så kunne jeg ikke gjøre mer, jeg måtte bare vente på dommen. Og dommen har falt, jeg besto!!! Selvfølgelig kunne jeg ha fått en bedre karakter, men jeg besto og det er det som er viktig!

Nå på lørdag var det visstnok dommedag, men vi er jo her fortsatt så jeg tror vi kan si at det var en bløff. Det er ikke lenger så lett å være dommedagsprofet som det en gang var... Jeg må si at jeg slet med å tro på at jorden skulle gå under i går. Det var ingenting som skulle tyde på det, men det var jo gøy og lese alle kommentarer på nettet for hvorfor folk ikke skulle stresse med eksamener og husarbeid og, det var tydelig at de fleste ikke trodde på alt styret!

Hva mer skal jeg fortelle, jo, jeg har igjen to eksamener (30. mai og en i perioden 6-8.juni) og til helgen skal jeg hjem til Hamar én tur fordi jeg skal være med på jubileet til et korps jeg har spilt i. Jeg skal prøve å skrive litt iløpet av uka og jeg gleder meg til å bli ferdig med eksamene mine!

Da...

2011-05-12T18:13:00.000+02:00

var jeg 22. Faktisk har jeg snart vært 22 år i ei uke! Føler meg egentlig ikke så annerledes enn da jeg var 21. Er fortsatt ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre fra høsten av, men har søkt på en masse jobber så håper en av dem ønsker at jeg skal jobbe der! Jeg var hjemme på bursdagen min og det var kjempekoselig med feiring hjemme, egentlig var det generelt kjempekoselig å være hjemme. Gleder meg til mere tid der.

For tiden øver jeg til eksamen (den første har jeg 19.mai) og det er spennende å vente på hva som skal komme. Jeg får vite alt i morgen hva slags "oppdrag" jeg får. Vi fikk i dag spørsmålet om vi var spent på hva vi fikk, jeg måtte jo bare innrømme at jeg så på det med skrekkblandet fryd. Og kanskje mer frydblandet skrekk enn skrekkblandet fryd. Det å ha et tolkeoppdrag er ikke skummelt i seg selv, men når man vet det skal sitte tre å bare stirre på deg, så blir man litt nervøs. Derfor tror jeg det er bra å være nervøs nå og så kan jeg slappe mer av når jeg vet hva jeg går til. En annen ting som merkes er at vi nærmer oss slutten på vår tid ved HIST, klassa er bare litt sentimentale liksom.... hehe, vi diskuterer taler og underholdning som skal være med på avslutningen vår. Vi har tatt bilde som skal henge på veggen på skolen til evig tid (eller ihvertfall til skolen flytter og de glemmer det i en eller annen kasse). I tillegg hadde vi vår aller siste forelesning i dag. Litt rart egentlig... Er det noe rart vi er sentimentale?

Jeg tror dette er nok for i dag og så lover jeg å legge inn hva slags eksamen jeg får den 19. mai!!

Mai!

2011-05-02T12:09:00.000+02:00

Hvor har tiden gått? Det er ikke lenge siden jeg begynte på mitt siste år på Høyskolen og nå er året snart slutt!! Faktisk er det i dag én måned og 8 dager til jeg (forhåpentligvis) er ferdig med utdannelsen min som tolk. Jeg har levert min siste vurderingsmappe, og nå skal tiden brukes til å fokusere på eksamen. Vi har tre eksamener iløpet av den neste måneden og jeg gleder meg til det er over. Men slik er det kanskje for alle som er midt i eksamenskjøret?

Jeg prøver nå å finne ut hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt, hvor jeg skal jobbe og hvor jeg skal bo. Det er ikke lett å gå ut i den store vide verden når man er 22 år (på lørdag som kommer) og faktisk skulle være voksen. En ting er sikkert, jeg føler meg ikke voksen. Jeg er ikke voksen, er jeg? Nei, 22 år (på lørdag som kommer) er ikke gammelt nok til å kalles voksen, jeg nekter å være voksen!!! hehe... Selvfølgelig er dette bare den delen av hodet mitt som er litt i panikk fordi jeg snart er ferdig med utdannelse og ikke har en jobben klar slik at jeg bare kan gå fra del av livet til en annen. Jeg vet jeg er voksen og jeg må ha orden på mitt eget liv, men det hadde vært deilig å kunne lukke verden ute å la noen andre styre det her for meg. At jeg våknet opp og fikk høre at hadde en jobb som startet den 1. juli, men hva er sjangsen for det? Det hadde også vært supert å vinne en haug med penger og så kunne sagt: "drit i alt, jeg er ikke klar for å jobbe, jeg tar et år og reiser verden rundt". Dessverre har jeg ikke den muligheten, så da får jeg finne en løsning på hvordan jeg skal takle hverdagen som på en måte starter om én måned og 9 dager.

Jeg har startet å søke på jobber, jeg vurderer om jeg skal håpe på jobb her i Trondheim, eller om jeg skal ta sjangsen på å si i fra meg leiligheten og tro at jeg får den jobben jeg søkte på i Hedmark. For å si det slik så er livet litt usikkert akkurat nå, og det er skummelt. Jeg vet at noen i klassen min har søkt seg på mer utdannelse i tilfelle de ikke får drømmejobben. Jeg klarte ikke helt å gjøre det, det virket litt feil å søke på et studie bare for å ha noe å gjøre. I tillegg ønsker jeg ikke å skape mer gjeld - jeg vil helst slette den jeg har! Har noen gode forslag til hvor jeg skal søke om jobb, hvordan jeg skal takle jobb og liknende så kom med dem! Jeg hadde blitt veldig takknemlig for det!

Effektiv, hvem jeg??

2011-04-13T21:31:00.001+02:00

Ja, da har det gått en stund siden siste blog-innlegg igjen... Denne gangen har jeg en veldig god grunn - helt sant! Jeg måtte ta over én ukes pause fra blog-skrivinga, jeg hadde jo tross alt skrevet 14 (eller 15) innlegg på én dag!! I hvertfall skrev jeg dem inn på blogen på én dag...En stakkars person kan få krampe i hendene av slikt! hehe, bare tuller. Jeg har nok vært litt lat, og effektivitet og navnet mitt står ikke så ofte i samme setning. For å si det sånn, jeg er en middels hedmarking - jeg er spontant bare jeg får tenkt meg litt om først. Det samme kan også sies om meg og effektivitet, jeg er effektiv bare jeg får tenkt meg om først. Så dette innlegget skal nå ta opp de bra tingene som skjedde i forrige uke og litt av det som har skjedd så langt i denne uka. Er du klar, spent fast til stolen og trygg på at du ikke kommer til å falle ut når jeg skriver det her? Ok, kjør!!

På onsdag i forrige uke (6.april) dro jeg en liten tur til sentrum for å ordne busskort så jeg muligens kunne komme meg til skole og sånn hvis det var dårlig vær. På onsdag var det ikke akkurat bra vær i Trondheim heller, det var den typiske konkurransen mellom meg og været. Rakk jeg inn under et nytt tak før det startet å regne kraftig? for det meste var svaret nei... Bare så dere vet det, regn i Trondheim i april - det er kaldt!!! Allikevel tenkte jeg at jeg skulle friste skjebnen og gå fra sentrum og til Solsiden - jeg kom helt til Olavskvartalet før jeg måtte inn i varmen. Vel inne i Olavskvartalet bestemte jeg meg for å gå innom billettkontoret og sjekke hva slags konserter og forestillinger som skulle være i nærmeste framtid, og tror du ikke jeg fikk se at Mnozil Brass (de er fra Østerrike) skulle spille dagen etterpå. Jeg kjøpte meg en billett - ja, jeg dro alene (er det ikke tragisk... hehe), og var klar til konsert.

Torsdag kveld befant jeg meg nok en gang på Olavskvartalet. Jeg ventet på at dørene til Storsalen skulle åpne og at jeg kunne få en av de morsomste kvelden det går ann å ha. Mens jeg ventet lekte jeg leken, hvem av publikum kjenner jeg? Som regel kjenner jeg veldig få, men den gangen her så visste jeg hvem ganske mange var. Det var litt sånn "hvem har gått på sommermusikkskole i Hedmark og Oppland de siste 10 årene" følelse over publikum. Dørene åpnet seg, jeg satte meg ned (midt på 2. rad) og var klar til start. Jeg tilbrakte to og en halv time med å le, klappe og juble! Karene i Mnozil Brass var fantastisk flinke! De var 7 stykker og hørtes ut som et fullt brassband... I tillegg mangler de sikkert 10 skruer i topplokket hver, er det noe rart vi lo så vi fikk vondt? På raden forran meg satt det to personer, en som jeg har vært på sommerkurs med. Jeg visste med en gang jeg så ham at jeg visste hvem han var. Jeg visste når jeg hadde truffet ham, og jeg visste hvilket korps han hadde spilt i da jeg møtte ham første gang. Det eneste jeg ikke kunne huske var navnet hans... Er det ikke typisk, selvfølgelig later man som ingenting og holder en samtale uten å nevne navn. Da konserten var ferdig spurte han om telefonnummeret mitt slik at vi kunne snakkes senere, jeg var livredd for at han skulle huske mitt navn slik at jeg måtte dumme meg ut ved å si at jeg ikke husket hans navn. Heldigvis var det ingenting å være redd for! Han husket ikke mitt navn heller, og han sa det før jeg rakk å spørre om hans navn.... Krise unngått!!

Dere lurer sikkert på hvorfor det var så utrolig mange fra Hedmark og Oppland i Trondheim på en torsdag. Mnozil Brass er bra, men de fleste var nok der fordi de skulle spille under NM i Janitsjar som ble arrangert her i helgen. Mnozil var bare en bonus. Jeg spiller i et korps som i sine vedtekter har erklært at de ikke ønsker å stille i konkurranser, derfor ble jeg litt overrasket da jeg forsto at vi skulle delta i NM i år. Nå skal det sies at vi deltok i Lotto-divisjonen, så vinneren ble trekt. Og vi vant!! Det ble ingen million gevinst, men vi fikk 10 000 kroner til korpset og alle monner drar.I tillegg har jeg hatt besøk her i helgen, mye på grunn av NM, ei venninne av meg som til vanlig studerer i Bergen skulle opp hit og trengte et sted å bo. Selvfølgelig trår jeg til som pensjonat når slikt skjer. Jeg fikk jo derfor med meg mer av NM enn jeg egentlig hadde tenkt til også.

Etter at vi ble ferdig med helga har jeg vært veldig fokusert på skole og å bli ferdig med mappeoppgaver og vurderingsmappa mi. I dag har jeg faktisk klart å levere den siste mappeoppgaven min, redigert fire andre og begynt å tenke på hva jeg skal skrive i de 4 skriftlige refleksjonsnotatene og si i det 1 tegnspråklige refleksjonsnotatet mitt. Det synes jeg er veldig effektivit gjort! Vurderingsmappa skal leveres den 29.april og det er ikke så lenge til, i tillegg ønsker jeg å ha fri i påsken (yeay, det er i neste uke!!!), derfor er jeg effektiv nå. I morgen etter skolen skal jeg redigere alt av filmer og jeg skal også spille inn det tegnspråklige refleksjonsnotatet. Kanskje rekker jeg også å skrive de fire skriftlige notatene i morgen også. De skal jo bare være på ei side hver! Vi krysser fingrene og smiler bredt, for det er bare to dager til ferie!

2. - 3.april

2011-04-04T18:16:00.000+02:00

I dag startet hjemreisen, men før vi dro rakk jeg innom High Line Park som ligger oppe på en gammel toglinje. Det var strålende sol, god temperatur og fantastisk å være i parken i én times tid før jeg skulle rekke flyet hjem. Selve turen gjennom sikkerhetssjekken var grei selv om bare amerikanerne kan være så strenge på ting. Vi var to i klassen som reiste i hettegensere. Jeg hadde valgt å ta en singlet under for sikkerhetsskyld. Da det ble min tur til å gå igjennom sjekken var det tydelig at dette var en fin ting. Vi måtte ta av oss sko, belter, og ting som kom til å pipe (ikke bh'n, men alt annet som kunne pipe), men dette var visst ikke nok. Jeg ble spurt om jeg kunne ta av meg hettegenseren også da jeg gikk igjennom metalldetektoren. Det var ikke noe problem så jeg tok den av og sendte den igjennom sammen med håndbaggasje og sko. Litt etter meg i køen stod den andre i klassen som hadde hettegenser. Hun hadde ikke singlet under genseren og gikk derfor igjennom med den på. resultatet var at de samlet sammen alle tingene hennes og gikk igjennom dem, samt sjekket om hun hadde gjemt noe under genseren. Det rare var at hun pep ikke engang da hun gikk igjennom detektoren!! Flyplassen var også en skuffelse i seg selv. de hadde bare et spisested og en liten kiosk, og ingenting annet. snakk om skuffelse for de som kunne tenkt seg en tur i tax free-butikken....

Flyturen gikk greit, den var lang og det var ikke mye mulighet til å sove, men det gikk greit. Vi måtte inn igjen til flyplassen igjen fordi en av passasjerene trengte legehjelp. Etter å ha kommet så langt som til Kastrup fikk vi gleden av å vite at vi skulle kjøre "papir"fly tilbake til Trondheim. For de som ikke vet hva et "papir"fly eller et "leke"fly er så er det et propellfly. Beklager, men det er noe feil med et fly hvis motorene må startes manuelt... Endelig tilbake i Trondheim endte dagen med at jeg sov.......... Nei, da jeg var våken mesteparten av 3.april også, men jeg la meg tidlig! Håper det tar taket på Jetlaget!

1.april

2011-04-04T17:52:00.000+02:00

Dagen i dag har vært litt lang, litt stressende og jeg kjenner at jeg snart er klar for å komme tilbake til Trondheim. Dagen startet som vanlig med frokost, og et eller annet sted må det ha skjedd en feil fordi vi har spist gratis frokost hele uka og det var egentlig ikke inkludert. Vi klager jo ikke på gratis mat, men tror kanskje de tapte litt på det...Turen til flyplassen gikk greit og vi kom raskt igjennom til gate og inn på flyet. Det var derimot ikke like artig at purseren ville komme med en liten aprilspøk... Vi var klare for å lette da purseren sa: "Good morning everybody! we're soon ready for take off on this flight from Rochester too Boston, and the trip will take about 1 hour".... Du kjente panikken stige i hele flyet, før alle sa (nesten i kor) :" we're going to New York".... haha, aprilsnarr.....

Tilbake i New York måtte vi finne på et eller annet for kvelden og for de fleste i klassen ble nok dette en litt våtere kveld enn de kunne tenkt seg kvelden før vi skulle fly hjem. Uansett så ble det nok drikke for de som ønsket det. Jeg la meg nok noe tidligere enn disse, men det var en morsom kveld så lenge det varte.

31.mars

2011-04-04T17:34:00.000+02:00

Hva har vi gjort i dag, lurer dere sikkert på? Vel, vi har fulgt hver vår tolk i dag. jeg fikk gleden av å følge en tolk som har tolket på NTID/RIT siden 1976! Han møtte meg og ei til med gaver knyttet til universitetet og viste oss rundt på vei til første forelesning. Vi fulgte ham rundt fra kl09.00 til kl16.00. I løpet av den tiden fikk vi se utrolig mye og så både likhetstrekk og forskjeller mellom norske og amerikanske tolkesituasjoner. Vi fikk også diskutert mye om etiske og praktiske forhold i begge land. Både knyttet til tolkesituasjonene vi så, tolking generelt og også tolkeutdanningene både i USA og Norge. Etter å ha fulgt "vår" tolk rundt hele dagen hadde vi en forelesning/diskusjon med avdelingslederne for tolkeavdelingen for å lære mer. Tolkeavdelingen på RIT tolker faktisk over 125.000 timer i året!! Det er utrolig!!

Resten av kvelden gikk med på å spise middag - som jeg ikke klarte å fullføre fordi porsjonene i USA er gigantiske - og pakke kofferten før vi skulle tilbake til New York. Middagen var som sagt gigantisk! Jeg prøvde faktisk å fullføre pastaen min, men jeg hadde ikke sjangs og da jeg var ferdig så det ikke ut som jeg hadde spist i det hele tatt. Pakkingen av kofferten var et mareritt i seg selv. Jeg slet litt med å få alt dit det skulle. Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg hadde kjøpt en gedigen ny hettegenser i Rochester som et minne fra universitetet også. Etterhvert fikk jeg pakket og var derfor klar for en tidlig natt.

30.mars

2011-04-04T17:08:00.000+02:00

Wow! I dag har jeg hatt en fin og lærerik dag! Vi startet dagen med et besøk på "Rochester School for the Deaf" hvor vi ble skysset inn i aulaen sammen med elevene. Vi fikk lov til å være publikum for den andre årlige forteller-konkurransen. Heldiggriser som ver så fikk vi gleden av å se de yngste elevenes bidrag. Én og én gikk de opp på scenen og fortalte et eventur eller et barnerim på tegnspråk. Wow sier bare jeg. Alle i klassen (min) var enige i at de var superflinke. Jeg tror de fleste av oss også er enige i at vi ikke hadde gjort det samme når vi var mellom 4 og 8 år gamle. Omvisningen på skolen var ikke like interesant, men forelesningen om skolen var helt grei. Tilbake på NTID fikk vi en forelesning om tolkeutdanningen som vi alle likte veldig godt. Den gikk fort og på et mer tilpasset engelsk enn i går. etter 2 timer "pause" - vi rakk tilbake til hotellet, tok et kjapt klesskift og en middag - før det bar tilbake for å møte tolker fra Rochester. Jeg tror ingen av oss angret på det møtet.

29.mars

2011-04-04T17:00:00.000+02:00

Dagen har vært lang, innholdsrik og sa jeg lang? Vi startet med en mye bedre frokost enn vi har spist ellers på turen. Vi møtte Marc i lobbyen og ble ført ned til NTID/RIT hvor vi først ble guidet rundt på Campus og så fikk gleden av å sitte gjennom en forelesning som vi ikke fikk så mye ut av. Temaet var interessant men latinsk fagterminologi forstår vi ikke. Derimot tipsene for hvordan man kunne "unngå" skader, og også oppvarmingsøvelsene var nyttige ting å ta med videre. Middagen var elendig, men jeg fikk kjøpt en bok mye av verden har ventet på i 10 år så jeg er fornøyd med det! På kvelden var det meningen å møte med ulike studentorganisasjoner på campus, men de ønsket ikke kontat med oss. Det ble litt kleint å sitte der som dyr i dyrehagen og bli stirret på. Vi dro derfor tilbake til hotellet for en avslappet kveld forran tv'n.

28.mars

2011-04-04T16:53:00.000+02:00

På morgenen i dag fikk jeg erfare at jeg hadde vært for effektiv da jeg pakket i går. Jeg trodde jeg hadde vært flink, alt jeg skulle bruke ellerhadde brukt iløpet av dagen idag/natten skulle i håndbaggasjen eller på meg. det jeg ikke trengte var pakket og låst inn i kofferten..... eller var det det? Vel, jeg hadde nok kanskje vært litt ivrig i pakkinga. Jeg kom på at deodoranten min var pakket i toalettmappa som lå nederst i den låste kofferten. Det var bare én ting å gjøre - finne igjen nøkkelen til kofferten (hvor la jeg nå den i går...), uten å vekke de andre (liste meg så stilt på tå, au! koffert!), og hente den ut. Jeg fikk det til og pakket igjen kofferten, spiste frokost ov var så klar for 7 timer på tog.... Turen gikk greit og vi kom fram alle mann og hotellet var nok i en annen kategori enn det vi bodde på i New York. Vi kan faktisk gå mellom sengene og vadet uten å snuble i kofferter, og hverandre. Badet ser også mye bedre ut, dessverre er ikke frokosten inkl. i prisen. Det blir spennende å starte på skolerelaterte ting igjen i morgen etter 7 uker uten skole.

27.mars

2011-04-04T16:45:00.000+02:00

I dag er jeg nok en gang førstemann (eller kvinne) ned til frokost. Jeg forstår ikke disse syvsoverne jeg er på tur med, rommene og sengene er ikke så behagelige at det gjør noe. Egentlig er det ganske trangt, men ok.... De får gjøre som de vil! Jeg valgte, sammen med ei til , å ta subwayen tilbake til Canal Street i SOHO for så å gå opp til hotellet på 25th street igjen. Det var en flott gå-tur som tok hardt på lommeboka... Jeg snublet innom "Old Navy" igjen, og det ble 5 nye klesplagg. Hvordan jeg skal få plass til alt i kofferten vet jeg ikke, men vi får bare prøve! Jeg fikk Plass, men må nok pakke på nytt til flyturen hjem... Etter jeg var ferdig pakket møtte jeg 8 av de andre til middag (inkludert læreren vår). Denne middagen var kjempegod selv om det var litt kjedelig med vann til maten. Nå tror jeg at jeg legger meg, for i morgen blir det en stor transportetappe!

26.mars

2011-04-04T16:40:00.000+02:00

I dag besøkte jeg (med flere) "Brooklyn Flea Marked". Mange i klassen fikk handlet seg mye fint og jeg fikk handlet meg bøker (3stk" sånn at den 7 timer lange togturen til Rochester på mandag ikke skal bli kjedelig. Etter markedet gikk noen av oss i butikker i Brooklyn før vi tok Subway hjem til hotellet. Min middag besto av Mac'n cheese kjøpt på en deli med navnet Surnac. Resten av kvelden ble brukt til å slappe av med film på tv og senga. Jeg kjøpte faktisk noe dundermedisin for halsen, nesa og feberen - den virket faktisk også! Så nå føler jeg meg bedre. Jeg har nesten vært først til frokost hver dag og det er litt rart at ingen andre fra klassen klarer å komme til frokost før kl 09.00... de står jo nesten opp midt på dagen! hehe...

25.mars

2011-04-04T16:35:00.000+02:00

Dagen i dag har egentlig vært veldig bra selv om jeg har følt meg syk og slapp. I dag har jeg nemlig gått, og gått, og gått meg gjennom deler av SOHO, China Town og Little Italy sammen med to fra klassen. Jeg har funnet mye små butikker samt en ny favoritt butikkjede (Old Navy). På "Old Navy" fikk jeg kjøpt meg 1 ny topp og 1 ny bukse. Spesielt buksa er jeg glad for at jeg fant. Jeg har også funnet ut at jeg er en størrelse tilsvarende vår 48 her i USA, mens jeg i Norge må opp i en strls 50/52 i bukser. I løpet av dagen byttet vi rundt på ting og jeg endte opp med å gå bare sammen med ei fra klassa. Vi bestemte oss for å gå tilbake til hotellet istedenfor å ta taxi eller subway. Slik fikk vi med oss mye mer av New York og vi fant en liten amerikansk bar/pub hvor vi spiste burger til middag. Burgeren var ikke den beste jeg har spist, men mye bedre enn å spise på McDonalds! Jeg har ennå ikke funnet noen bokhandel. Eller jeg har funnet, men jeg har ikke vært inne i en fordi ingen andre har lyst å gå inn.

Kvelden ble ikke så bra som jeg hadde håpet. Jeg kom inn på rommet og der lå en av de andre og sov. Jeg la fra meg tingene mine, gikk på badet for å pusse nesen og hoste ferdig og gikk inn på rommet for å slappe av. Det skal siet at jeg ikke har sove en full natts søvn på flere uker, samt er syk og sliten. Jeg prøvde å være stille for hun som sov, men jeg snufset og dette er tydligvis nok til å vekke frøkna som klart og tydelig forteller meg hva jeg kan gjøre. Tro meg, når man på de siste 7 ukene har mistet igjennomsnitt 2 timer søvn pr natt, samt er syk og elendig, så tar man slik på bare en måte. Jeg ble sint og såret. Jeg har hele uka prøvd å ikke forstyrre, men har tydligvis forstyrret alle. På mange måter kunne jeg nå hatt lyst til å dra hjem, men jeg har lyst til å få med meg resten også... dessverre har jeg ikke råd til å kjøpe en tidligere flybillett hjem heller så jeg må bare bli værende. det hjelper ikke at jeg har tilbrakt 3 timer sammenhengende, pluss 4 mindre perioder, på badet i natt for å hoste, snufse og pusse nesa for ikke å forstyrre de andre. Håper oppholdet blir bedre...

24.mars

2011-04-04T16:18:00.000+02:00

I dag ble jeg straffet for gårsdagens kø-ståing. Halsen er vond.... Veldig vond, men jeg blir ikke syk - absolutt ikke! Dagen i dag var dagen da jeg brukte penger (så langt). Jeg handlet tre topper (1 bluse og 2 skjorter) på JCPenny og 2 kjoler på Macy's. Disse 5 plaggene kom på den nette sum av 179,9 dollar.... Ganske bra pengeforbruk på to timer det. Etter Macy's trasket jeg tilbake til hotellrommet fordi kroppen var ikke så bra som jeg latet som den var. Jeg kjøpte med meg lunsj hjem til hotellet og slappet av fram til kl20.00 da vi skulle møtes for å gå til Empire State Building for å se New York by Night. Det var kaldt der oppe!! Og jeg ble nok ikke noe bedre av det.. Vi hadde ikke spist middag så vi endte opp på en biff-restaurant og spiste "New York Strip Steak" kl 23.15. Kanskje litt sent, men veldig godt!

23.mars

2011-04-04T16:11:00.000+02:00

Det er kaldt i New York! Det blåser, det regner og det er kaldt... Med andre ord perfekte forhold for å stå i over én time i kø utendørs for å skaffe billetter til Phantom of the Opera.... eller ikke.... Tro meg det var en kald og kjedelig time, men vi fikk billettene så det var verdt det! Det hjalp å få i seg varm suppe til lunsj og det hjalp enda mer å legge seg litt under dyna (sengeteppet) før jeg gjorde meg klar til Broadway show. Vi spiste middag på en asiatisk buffet-restaurant før vi gikk til the Majestic Theatre. Vel framme måtte vi stå i kø for å komme inn i teateret. Vi hadde mer flaks enn mange andre som sto i kø fordi vi kom inn under tak før tordenet og haggelværet startet!

Så, endelig, startet showet... Publikum var med fra første stund. De komiske unerpunktene var treffsikre og fenget alle. I en av de første scenene var det med en "Elefant", og den ble midtpunktet for to komiske punkt. Det første var da "Piangi", en ganske kraftig mann, skulle komme seg opp i "salen" på elefanten. Det var et syn som ikke var til å tro. Litt senere i samme scene skulle "elefanten" ut igjen samtidig som det skjedde noe forran på scenen. Da "elefanten" ble snudd så vi at den var hul og at det satt to "scenearbeidere" inni og drakk. Ellers var det meste bare helt fantastisk. Sangnummerene var slik de skulle være og de hadde gjort en super jobb med casting av musikalen.

22.mars

2011-04-04T15:56:00.001+02:00

Som nevnt i forrige innlegg så bor vi 4 pr rom. Vi har ikke hver vår seng, men må dele 2 og 2. Dette gjør at vi som klasse blir litt bedre kjent enn vi var fra før. Noe som er vel og bra, men grensen blir litt nådd når det er så trangt at den du deler dobbelseng med finner ut at hun trenger din plass også. I natt var det et øyeblikk hvor jeg hadde 15 cm av senga (av bredden) og klassevenninna mi hadde tatt resten - blant annet puta mi! hehe...

Frokosten her er ikke den beste, men helt grei. Jeg har nå to dager på rad spist bagel med philadelphia-ost og egg, resten er nemlig for søtt. I dag var vi 5 som skulle gå sammen. Egentlig skulle vi gå fra hotellet og til Central Park, men da klokka var 15.30 hadde vi ikke kommet lenger enn til Times Square da de jentene ikke hadde vært der i går og derfor ville inn i butikkene i dag.... For meg var ikke disse butikkene noe mer spennende i dag enn i går, men jeg kjøpte meg enda 1 t-skjorte og 3 kjøleskapsmagneter.

Vi gikk også tilbake til hotellet og på veien stoppet vi på "Victoria's Secret" og det ble for meg en stor skuffelse! de har jo bare småstørrelser! de selger ingenting over en strls 95DD (norsk strls), og jeg bruker en 95F (norsk strls). Allikevel påsto de som jobbet der at jeg tok feil - jeg var nemlig en liten 95D (norsk strls), og at det skulle være lett å finne noe som passet. Jeg prøvde både 95D og DD og resultatet var som jeg trodde - de var for små. Jeg fikk en anbefaling til en annen butikk, men vi får se om jeg får med noen fra klassa dit. Etter vi var ute fra "Victoria's Secret" var det klart at vi ikke orket mer, det hadde vært en lang dag og vi var slitne. Vi gikk tilbake til hotellet og jeg fikk faktisk noen timer alene til bare å slappe av før de andre på rommet kom tilbake. Disse timene var gull verdt da jeg er vant til å være mye alene og denne turen tilbyr ikke akkurat mye alenetid. Vi bor 4 pr rom og det minste antall person som går rundt i byen sammen er 2 og 2. Hva brukte jeg alenetiden til, lurer dere sikkert på. Vel, jeg tok en dusj uten at 3 personer ventet på å få bruke badet! Jeg klarte faktisk å ta en "varm" dusj også. Det tok bare 20 min å få vannet lunkent og innen jeg var ferdig med å dusje var det faktisk varmt. Jeg må bare gå inn i dusjen etter 30 min venting istedenfor 20!

21.mars

2011-04-04T15:27:00.001+02:00

I dag startet dagen med en kjøretur på ca. 1 time ut til Helen Keller Center for å få en fin guidet tur av deres lokaler og tilbud. Jeg tror vi alle var enige i at dette var vel verdt vår tid. Senteret er et opplæringssenter som tilbyr kurs til voksne døvblinde og målet er å gjøre kursdeltakerne selvstendige. Etter at turen var over bar det tilbake til New York City. Det første som skjedde var lunsj - alltid viktig å spise nok.... KFC er kanskje ikke så sunt, men da er den delen også krysset av lista. vi gikk så til "Macy's", men det er liksom ikke min greie. Vi var flere som følte det samme og derfor gikk vi oppover til Times Square. Det skal sies at vi brukte nesten 1 time oppover på en strekning som skal ta ca. 10 min. Butikker lokket litt for mye til at gruppa kunne gå forbi... De fleste i gruppa (klassa) har en mye mindre kles-størrelse enn meg og kan derfor egentlig handle over hele byen (noe de også gjør). Etter mye om og men kom vi til en butikk som også hadde klær som passet min, noe større enn ønsket, kropp. Resultatet ble syv par sokker, en shorts og en t-skjorte. Vi bestemte oss for å ta noe å drikke (sennere noe å spise) på "Hard Rock Café" midt på Times Square.

20. mars

2011-04-04T15:20:00.001+02:00

I dag måtte jeg opp alt for tidlig! Det er ikke normalt å stå opp kl 03.50 om morgenen, men må man rekke et fly så må man rekke et fly! Flyet til Gardermoen og senere også flyet til Kastrup (København) gikk helt greit og det virket som om turen skulle gå veldig radig, men flyturen Kastrup - Newark var lang..... Det hjalp veldig at vi hadde x-antall filmer å velge mellom, masse musikk og også spill, men det blir ubehagelig i lengden å sitte stille. Som sagt kunne vi velge mellom x-antall filmer og jeg fikk sett blant annet "Black Swan" for første gang, og "the King's Speech" for andre (og tredje) gang. Som dere sikkert forstår så liker den siste filmen! Vel framme på Newark ventet passkontroll og spørsmålet var " kommer vi inn alle sammen"? Svaret var "ja"! Jeg merket allikevel at jeg var ekstremt høflig og "spak" da det var min tur. dette kan skyldes at den snille mannen i kontrollen hadde våpen... Uansett så svarte jeg på alle spørsmål med endelsen "sir". Framme på hotellet fikk vi se at 45 000 norske kroner går et stykke, men det er ikke akkurat store rom for den prisen. 4 damer, med hver sin koffert krever sin plass. 3 kofferter lang veggen under vinduet og 1 under pulten, samt søppelbøtta i skapet gir 4 damer så vidt muligheten til å bevege seg på rommet... I dusjen finnes det ikke varmt vann (etter 15 min er vannet kullslått), men hei, vi er i New York!

19. mars

2011-04-04T15:06:00.001+02:00

Da er praksisperioden ferdig og jeg har faktisk "slappet av" i 24 timer!! Med "slappet av" mener jeg at jeg har pakket ferdig til New York og i da har jeg også rukket innom frisøren og klart meg gjennom togturen til Trondheim. Jeg må opp tidlig i morgen for å rekke flyet fra Værnes.

Litt informasjon

2011-04-04T14:41:00.000+02:00

I dag kommer jeg til å legge ut en god del innlegg som alle er skrevet mens jeg var i New York, men de blir lagt ut i dag så dere får velge om dere vil lese alle i dag eller spre dem utover. Jeg får starte med å skrive litt om de siste to ukene med praksis. De ukene gikk fortere enn jeg hadde trodd at de skulle, jeg ble rett og slett sliten. Nå over til ca. 14 nye innlegg!

Tilbake til skyttergravene!

2011-03-06T17:21:00.000+01:00

Vel, jeg sitter nå og skriver så fort jeg klarer, jeg skal nemlig rekke et tog..... Hjelp!! Hehe, nei, da - det er ingenting farlig, men etter å få oppleve en nogenlunde avslappet uke så skal jeg nå tilbake i praksis for de siste 2 av 5 ukene. Jeg har allerede hatt 3 uker (veldig bra uker) av langpraksisen min og jeg kunne egentlig tenke meg å slippe de 2 siste, fordi jeg synes det var deilig med ferie! Selvfølgelig må jeg få meg de siste 2 ukene av praksis også, hvis ikke blir jeg jo ikke ferdig utdannet. Og er det noe jeg virkelig ønsker så er det å bli ferdig med utdannelsen og få startet med jobbingen. Om jeg får skrevet mye de neste ukene vites ikke, jeg har nemlig ikke peiling på om jeg kommer til å være i nærheten av internett. Litt tragisk om jeg ikke får skrevet noe, men da får jeg heller skrive enda mer når jeg er ferdig med praksis for da bærer det rett til New York i 14 dager! Er det ikke fantastisk å ha en klasse som finner på sånne flotte idéer? Jeg gleder meg veldig, men det hadde vært flott om noen kunne ha gjort all jobbingen for oss slik at vi ikke hadde vært så slitne helg etter helg. Nei, jeg må vel gjøre meg klar. Tror totalvekten på det jeg skal ha med på toget nå overstiger 40 kg...... Selvfølgelig skal man ikke klage, for site tog tur så hadde jeg med meg over 50 kg bagasje.. Ha det fint og så skal jeg prøve å få tilgang til internett igjen snart!

Ett litt trist innlegg

2011-01-19T22:55:00.000+01:00

Denne gangen kommer det ett litt trist innlegg. Jeg vet at mange ikke vil ønske å lese det her, og jeg beklager at det kommer her, men jeg er litt nedtrykt og jeg fant ut at det var bedre å skrive det her enn å bare ha det inni meg. Hvis du ikke liker å lese triste ting, frusterte ting eller lignende så vent til neste innlegg isteden!

Jeg trenger et eller annet. Og jeg vet at mine foreldre maser opp, ned og i mente på at jeg må komme meg ut av hybelen. De maser om at jeg må møte andre på min egen alder og at jeg må bli mer sosial. Jeg vet at de mener godt når de sier det, men det er ikke så lett. Det er ikke slik at jeg ikke vil ut å bli kjent med folk, jeg ønsker veldig å bli kjent med folk! Dessverre er ikke det så lett. For meg er hver dag en kamp, fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Kampen har gradvis blitt vanskeligere fra jeg gikk på barne-skolen. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg egentlig lært at det var lettere og tryggere å være hjemme. Hjemme var det ingen som sendte blikk og kommentarer, der kunne jeg puste. Jeg var vant til å bli mobbet, i beste fall ble jeg ignorert. Lærerne mine var ikke noe hjelp de heller, en sa faktisk: «Helén vi driter i om du leverer alle oppgaver bare du blir mer sosial»! Som om det var min feil...
Er det noe rart at ting ble vanskelig når jeg kom på videregående? Plutselig skulle jeg finne min plass i en klasse som var inkluderende og ønsket at vi alle skulle bli en gjeng. Jeg var nok en del av klassen, men jeg var ikke helt inne i sirkelen. Hvorfor tok jeg ikke muligheten til endelig å bli en del av et klassemiljø? Det er det man bør gjøre når man endelig er ønsket velkommen ikke sant? Vel, nei, det er ikke det man gjør. Mine «klassekamerater» fra barne- og ungdomsskolen hadde ihvertfall lært meg en ting og det var at de som virket snille og inkluderende gjerne hadde en grunn for det. Som regel var bakgrunnen for deres snillhet et ønske om å snu min tilværelse til noe negativt. Derfor var jeg «med» i klassen på videregående, men jeg var ikke med. Det var visse ting jeg ikke ville gjøre, og det viktigste var å ikke miste kontrollen. Jeg tviholdt på kontrollen (det gjør jeg fortsatt) over eget liv. Jeg har aldri vært full, jeg har aldri dratt noe sted uten å ha en viss kontroll over hva som skjer, og jeg har aldri ønsket å ta noe på sparket. Den dagen jeg gir slipp på kontrollen så sliter jeg, det er ihvertfall det hjernen min sier.
Hvordan har dette ført til min tilværelse i dag? Jeg studerer et studie som jeg virkelig liker, i et miljø som er veldig trygt. Samtidig så må jeg kjempe meg opp om morgenen for å komme meg til skolen, jeg må kjempe for å ta den bussen, eller gå den turen i byen på dagtid. Jeg har ennå ikke vært ute på byen her i Trondheim en eneste kveld. I starten av min tid som student så var jeg veldig isolert, men jeg jobbet hardt med å bli mer sosial og skaffe meg venner. Nå skal det vel sies at jeg ikke har hatt mye suksess i mitt liv med å finne de riktige folkene å bli venner med, så det gjør meg skeptisk til alle som prøver. Og jeg prøvde, jeg ble med på fester, samtidig som jeg sørget for å være hjemme til vettu tid. Jeg prøvde å ha sosiale antenner (jeg tror egentlig at mine er blitt brukket...), og jeg stilte utenfor min trygghetssone ved å velge det studiet som jeg gjorde. I fjor ble ting mye vanskeligere. Dørstokkmila er som vi alle vet veldig lang, den blir ikke noe kortere når den starter ved hybeldøren istedenfor ved utgangsdøren. Jeg trakk meg mer og mer tilbake, og selv om jeg hadde kommet et godt stykke så var jeg plutselig tilbake til null. Jeg som gledet meg til å stå opp er nå livredd når jeg våkner og hvis jeg er i sentrum så kjennes det ut som om hjertet mitt løper maraton. Alle som kommer for nære gjør at jeg føler meg enda værre. Derfor er jeg sjelden i byen, og derfor vil jeg ikke være i nærheten av sentrum når folk er fulle. Stresset blir for mye.

Hva skal jeg så gjøre? Hvordan skal jeg løse dette? Og hvordan i all verden skal jeg bli «normal»? Jeg har snakket både med en prest, en av mine forelesere, og en teraput/psykolog, men ting kommer bare tilbake igjen. Slik det er nå så er ting ekstra vanskelig, og jeg har ikke muligheten til å slappe av. Når jeg på hybelen så hater jeg at jeg ikke klarer å være mer ute, når jeg er ute så vil jeg bare til tryggheten mellom hybelens fire vegger. Det at jeg blir tvunget i kontakt med folk, ved praksis og lignende er positivt og bra, men samtidig så trenger jeg å stenge meg inne når jeg kommer tilbake til Trondheim. Jeg trenger å lade opp igjen fordi jeg bruker opp utrolig mye energi på å holde stress, angst og panikk inne slik at ingen skal se det. Det føles som om jeg alltid går ett skritt frem og to skritt tilbake. Hvordan skal jeg komme meg ut av det fengselet som er min forsvarsmur mot verden? Vordan kan jeg puste fritt?

Ja, da er BA-oppgaven ferdig

2011-01-17T13:38:00.000+01:00

Ja, da er BA-oppgaven ferdig og levert. Jeg må innrømme at jeg har falt litt ned i et uproduktivt hull akkurat nå, kanskje naturlig når jeg nå har fått levert den største oppgaven i mitt liv som høyskolestudent. Og det var virkelig mye jobb de to siste ukene med BA-oppgaven. For det første var det all jobbingen som jeg og gruppen min gjorde sammen, vi satt mange timer sammen og jobbet. Vi jobbet rundt klokka fra torsdag 6. til fredag 7. januar. Så satte jeg meg på toget for å gjøre det siste arbeidet hjemme på Hamar sammen med skriveleifkontrollørene våre (bedre kjent som mine foreldre). Jeg synes nesten synd på damen som ble sittende ved siden av meg på toget fordi jeg sovnet før vi var ute av Trondheim Sentralstasjon! Hun måtte faktisk vekke meg da konduktøren kom for å sjekke billettene og jeg tror jeg sovnet igjen før han var ute av vogna....... Selv om vi i gruppa hadde gjort en stor jobbe før jeg dro ned til Hamar så sto det mye igjen og vi hadde en stor jobb å gjøre både lørdag og mandag før vi kunne printe ut å gjøre oppgavene helt ferdig til levering.

Søndag 9. januar hadde jeg "fri" og dro derfor en tur til Lillehammer for å besøke min kusine som studerer der. Vi skulle på kino for å se filmen "the Turist" da vi er ørlitegrann fans av Johnny Depp begge to. Selvfølgelig var det ingen av oss som var enige med kritikernes dom av filmen. Vi følte at filmen var veldig god og jeg kan ihvertfall si at jeg kunne tenke meg å se den igjen! Mandag 10.januar var det som sagt tilbake til den harde virkelighet som var BA-oppgaven og de siste endringene før vi endelig printet ut en masse eksemplarer og sa oss ferdige med oppgaven. Toget opp igjen til Trondheim på onsdag var en rar opplevelse. Jeg hadde med meg de skriftlige delene av oppgaven og et langt arbeid var snart ferdig. Jeg tenkte at filmene som skulle være med som vedlegg skulle være ferdig, men det viste seg da vi møttes på skolen torsdag 13. januar at det var de ikke. Dette resulterte i at vi ikke fikk levert før klokken 13.00 og vi hadde vel egentlig tenkt å levere kl 10.00......

Som sagt er oppgaven levert og etter en helg med mye aktivitet har jeg nå plutselig "vanlig" skole noen uker (3) før ting blir uvanlig igjen. Forhåpentligvis blir disse ukene produktive, men som jeg sa i starten av innlegget så føler jeg meg litt uproduktiv fordi jeg nå faktisk er ferdig med en veldig stor og tung oppgave. Det var derfor veldig rart å komme på skolen i dag og vite at jeg skulle starte opp igjen med en ny oppgave, en ny gruppe, et nytt tema og nytt stress. På mange måter kunne jeg tenke meg å ha "fri" en stund og kanskje få noe annet å gjøre enn skriftlige oppgaver, men skolen tar mye tid og annet enn skole så vet jeg ikke hva jeg har tid til. Kanskje det skal være tema for et annet innlegg.....

Nytt år, nye muligheter

2011-01-02T11:35:00.001+01:00

Ja, da kan vi skrive 2011 folkens! Ikke nok med at det er et nytt år, vi har et nytt tiår! Det må bety at vi har god grunn til å benytte oss av mulighetene rundt oss. For meg er juleferien over om et par - tre timer. Da setter jeg meg på toget opp igjen til Trondheim og den neste uken vil jeg være å finne langt inne i skriveprogrammet på pc'n for å gjøre ferdig den store Bachelor-oppgava. Etter det så kan de store mulighetene komme - håper jeg. Mest sannsynlig vil jeg kolapse forran en tv og bare slappe av en dag etter å ha levert oppgaven, og så kan jeg ta fatt på de store mulighetene. Jeg har en god del ting forran meg i nærmeste fremtid. i perioden uke 6-11 har jeg praksis, og så har jeg New York- turen å tenke på i uke 12-13. Etter det så er det full fokus på skole frem til 30. april (mappeinnlevering) og så min eksamensperiode i slutten/begynnelsen av mai/juni. Etter det har jeg forhåpentligvis blitt godkjent tolk og fått meg et arbeidssted. Er ikke det nok for det neste halvåret eller? Når alt dette er ferdig, DA kan vi åpne opp for de store mulighetene! hehe... Mitt eneste forsett for 2011 er å skrive her litt oftere fordi det her går tregt.... Jeg skal i hvertfall prøve å skrive veldig ofte mens jeg er i New York!

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!

Desember

2010-12-31T16:34:00.001+01:00

Ja, da håper jeg dere er klare for et superlangt innlegg!! Hvis svaret er nei, så får dere bare lese en del her og en annen del der, for langt blir det nok uansett! Desember var egentlig en måned hvor det skjedde ganske mye, eller mye og mye.. Måneden startet med et besøk hjemmefra (Yeay!) fylt med gåing og julehandling, julebord og julekonsert. Med andre ord var det en utrolig fin helg, jeg slappet faktisk av i flere minutter om gangen. På skolen har det derimot vært mer stress, da vi har jobbet hardt for å bli ferdig (hm...nesten ferdig...) med Bachelor-oppgavene våre samt en del andre ting som f.eks kirketolking siste uke før jul. Selve kirketolkingen gikk mye bedre enn vi hadde håpet, med ros fra lærere og andre fremmøtte. Jeg tolket forbønnen og klarte meg da fint i gjennom den. Så bar det hjem til Hamar med toget. Dere kan tro jeg så bra ut der jeg sto med bag, håndbagasje (litt mindre bag) og en gedigen papp-ask pakket inn i julepapir og ventet på toget. Jeg følte kanskje at jeg hadde pakket litt mye, men skal man hjem til jul så pakker man sjelden lett. Vel hjemme ventet en deilig sen middag før sengen kalte så søtt.

Lørdag 18. desember var det tradisjon tro julepub i YOB (Ye Old Bridge). Vi benket oss ned i "Bullshit Corner" med drikke, peanøtter (for de som liker sånt), allsang og quiz. Denne julepuben har lange tradisjoner som går tilbake ca 5-8 år. Så det er ikke noe å tulle med! En ting er sikkert det blir ikke julepub uten sangen "julekveld i skogen" og det blir ikke jul uten den sangen heller, så synge den må vi! Andre tradisjoner denne siste pubaften før jul er at min kusine synger en sang, og at quizen kanskje (med vekt på kanskje) handler om jul. Etter endt julepub bar det hjem for å pakke. Veronica og jeg skulle opp utrolig tidlig (eller sent..) den natten for å rekke et fly til det store utland.

19.desember
Fy, å tidlig vi måtte opp i dag!! 02.00 er ikke når jeg vanligvis står opp, men da flyet går kl 07.00 så å man opp så tidlig! Veronica og jeg dro altså til Barcelona med tidligflyet - og flyturen gikk helt greit. Noen dumme medpassasjerer og skrikende unger var det, men vi duppet godt for det vi! Vi ankom et overskyet Barcelona, men utover dagen ble det strålende sol! Vi satt faktisk ved havna i t-skjorte (eller jeg gjorde da i hvertfall det) og nøt sola. Hva anner har vi gjort idag? Vel, vi har trasket La Rambla opp og ned, samt flere sidegater også. Vi har handlet og vi har kost oss masse!

20.desember
Vi startet ikke dagen fullt så tidlig i dag, men var på vei til La Rambla kl 10.25. Og vi har sett mye i dag! det første vi gjorde var å lete oss frem til Katedralen og julemarkedet som ligger/lå der (3-23des). Hvis dere tror det bare er å følge kartet i barcelona så tar dere feil! Fordi de gatene som har navn på kartet er ikke navngitt i virkeligheten og gater som ikke har navn på kartet har det i virkeligheten. Dessuten så ligger ikke ting helt der kartet sier - tror vi i hvertfall. Vi vandret rundt, og rundt, og rundt. Selvfølgelig ble det handlet litt også. Etter å ha vandret slik rundt trengte vi litt åndelig påfyll så vi gikk inn i katedralen. Der fikk vi se utrolig mange fine altertavler, delen av en katalansk-katolsk gudstjeneste, en krypt og vi tente lys. Da ånden så var vannet gikk vi for å handle mer. Som sagt så gjort! I dag har jeg handlet "happy pills"! Slapp av, det er vanlig godteri i pilleglass - ingenting farlig stoffer her nei! Så bar det til julemarkedet ved kirken "Sagrada Familia". Vi gikk ikke inn i kirken. Ingen av oss så poenget med å stå i kø rundt halve kirka for å betale 10 euro slik at vi kunne se hvordan den så ut innvendig, spesielt lite interessant er det når man vet at det er utsiden som er kjent! Vi hadde så en liten pause på hotellet (som vi trengte) før det bar i veien igjen. Denne gangen til La Rambla for å finne middag. Middagen fant vi da også på en ganske fancy kinesisk restaurant. Denne restauranten hadde en interessant ordning, hvis man ikke hadde bestilt bord så måtte man dele bord med ukjente mennesker! Først satt vi med et asiatisk par, men etter at de gikk havnet det 5 amerikanske buissness-menn ved bordet vårt. Disse 5 karene skjønte ikke at vi forsto alt de sa selv når de ikke pratet med oss direkte...... For å si det sånn, denne kvelden har vi hørt mye vi gjerne kunne glemme!

21.desember
Det regnet i dag, men nød lærer naken kvinne å spinne så vi ble kulturelle! Vi startet dagen med et kafébesøk, hvor jeg drakk varm sjokoladesaus (eller kakao som de kalte det) før vi så begynte vår febrilske leting etter muséer. Etter mye om og men fant vi da også "Museu d'Historia de la Ciutat", men det var stengt for fiesta - kom igjen kl16.00! Altså måtte vi på leting igjen.. Denne gangen lette vi etter kirken "Santa Maria del Mar" som jeg hadde lest om i boken "the Cathedral of the Sea". Den kirka var godt gjemt! Men vi fant den, etter først å ha vært innom en annen kirke (Sants Just Pastor) og gått forbi utallige gater. Etter endelig å få sett den kirken vi lette etter prøvde vi å finne muséet "Museu de la Xocolata". "et lite og hyggelig museum hvor vi koste oss! etter å ha hvilt trøtte ben i muséets kafé i en times tid, beveget vi oss sakte mot det historiske muséet igjen. Dit anbefaler vi å dra med friske ben og tidlig på dagen! hvis dine spansk kunnskaper kun rekker til å bestille drikke bør du også være forberedt på at 1/3 del av muséet er litt vanskelig å forstå. De første delene går greit. Du kan gratis låne audiowalks som forklarer og forteller på engelsk. Du opplever både historie og romerske ruiner da, men det er kanskje litt langt - vi brukte 1 1/2 time, den siste delen er kun på spansk og katalan så den droppet vi. Etter en lang og kulturell dag trengte vi en solid middag (og det fikk vi!). Servitøren følte nok også for å gjøre oss godt på en snurr fordi han ga oss hvert vårt vinglass med ferskenlikør..... Kvelden ble avsluttet med en god bok før søvnen tok oss.

22.desember
Dagen i dag har vært en drittdag - bokstavlig talt. Jeg våknet kl03.30 og løp til badet. Det var visst noe ved/i middagen som jeg ikke likte. Den smakte ihvertfall ikke noe godt på vei opp igjen.... Resten av natta måtte jeg opp hvert kvarter for å hilse på toalettet. Da morgenen kom ble Veronica og jeg enige om at hun skulle få dra inn til sentrum og så skulle jeg komme etter når (hvis) jeg følte meg bedre. Når jeg følte meg bedre ble bestemt av de som skulle vaske rommet. Jeg dro altså mot sentrum, godt forberedt med plastposer i veska. Det tror jeg da også var lurt, jeg måtte nemlig hoppe av metroen på "Hostafrancs"-stasjon. Folk så litt rart på meg som spurtet mot togdøra, løp ut på stasjonen mens jeg dro opp en plastpose, og så spydde rett utenfor togdøra. Veronica hadde vært snill og kjøpt imodium til meg og disse fikk jeg av henne inne på Starbucks' filialen på La Rambla. De tablettene jeg tok fikk ikke virke mer enn 30 minutter før de møtte sin skjebne i en ny plastpose på metrostasjonen "Urgell" på vei tilbake til hotellet. Vel tilbake valgte jeg søvnen (noe jeg trengte). Ca. kl 03.03 natt til 23.desember ble jeg plutselig helt frisk!

23.desember
I dag var alt klart for hjemreise fra Barcelona og til et vinterkaldt Norge. Turen til flyplassen gikk rolig, med kun litt rot fra sjaførens side når det kom til å finne riktig terminal. Flyet var selvfølgelig litt forsinket og restauranten på flyplassen prøvde å snyte oss for 7 euro, men slik må man vente seg lille juleaften! Det vi ikke ventet oss var at det skulle være totalt kaos på Gardermoen, men det var det! Hvorfor var det mer kaos enn vanlig kan man jo spørre seg... Vel, en eller annen idiot fant det smart å sende en bombetrussel til NSB... Og dermed ble det kaos, selvfølgelig. Det å få bagasjen gikk litt treigt, men vi ordnet da det. Så måtte vi prøve å finne en vei hjem. Vi skjønte fort at det mått bli buss, men de hadde sperret av innkjørselen så "buss for tog"-bussene sto fast på E6. Vårt eneste håp var altså Trysil-ekspressen. Etter mye om og men, flytting fra en etasje til en annen, og dytting for å komme inn i bussen var vi endelig på vei hjem. Det var deilig å komme til romedal og se bilen med min far som sjåfør stå og vente på oss. Det siste strekket hjem gikk helt greit og endelig kunne det bli jul!

Julen er jo et helt eget kapittel. Og alle har sine egne juletradisjoner. For mange er det viktig å få med seg "tre nøtter til Askepott" eller "reisen til julestjernen", men dette er egentlig ikke så viktig for oss i min familie. Vi har derimot noen tradisjoner som vi må igjennom. Først på morgenen er åpning av julestrømper før jeg og mor reiser til Klukstuen (eldresenter for demente) for å høre på at onkelen min spiller julen inn. Dette blir etterfulgt av et raskt bytte hjemme. Nå reiser jeg og far til Romedal kirke for å sette lys på gravene til mine besteforeldre og oldeforeldre. På vei hjem pleier vi å reise innom min tante og hennes familie for å bytte de gavene som ennå ikke har blitt byttet oss i mellom og så bærer det hjem for julegrøt og venting på at klokken skal nærme seg 5. Ca. klokken 5 reiser hele familien til Hamar kirkegård for å tenne lys og legge ned krans på x antall gravsteder der. I år hadde vi også et stopp på Hol kirkegård for å tenne et lys der. Etter at julen så er ringt inn kan vi dra hjem, skifte og gjøre oss i stand slik at middagen kan bli servert ca. kl 6. julegaver er gjerne åpnet, og desserten spist, før 9. Selve juleroen får vi ikke helt før morgenen første juledag, men da skal vi da også slappe helt av den dagen. Nå i romjulen har jeg jobbet litt med Bachelor-oppgaven og kost meg masse med familie og venner. I dag er det siste dagen i desember og siste dagen i året 2010, jeg må si at det har da virkelig skjedd masse!! Jeg gleder meg også enormt til å se hva morgendagen og det nye året bringer.

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!

Oi!

2010-11-29T09:52:00.000+01:00

Oi! nå har det jammen meg gått en lang tid siden jeg skrev sist.... tida løper fra meg i et tempo som jeg aldri har sett maken til! på skolen har vi hatt mye å gjøre med praksisperioder, gruppeoppgaver, BA-oppgave og jobbing mot New York-tur i mars/april. og i alt dette så har jeg glemt å skrive her. jeg beklager!

så, hva kan jeg fortelle om? vel, vi nærmer oss desember og vi nærmer oss jul. jeg har snart kjøpt alle julegavene som skal inn i år og jeg føler at jeg er godt i rute med innpakking og juleforberedelser. i Trondheim så må jeg nok gjøre litt nå før torsdag fordi da kommer mor på besøk! så jeg skal få gjort i stand litt. jeg skal tørke støv og sånn, men også ta opp litt juleting å pynte litt. til helga så blir det både julehandling, og julebord og julekonsert - så mye å gjøre fremover!på skolen så jobber vi med å oversette tekster fra norsk til tegnspråk og denne uken er det sakprosa vi skal jobbe med.

ellers så gleder jeg meg til en Barcelona-tur som jeg og Veronica skal på den 19-23 desember. en tur som skal være helt avslappet og morsom. ikke skal vi tenke på skole og ikke skal vi tenke på noe annet. bare fri! vi tar dagene som de kommer! yeay!!

nå må jeg fokusere på skolen så jeg skriver mer senere, og forhåpentligvis litt raskere enn denne gangen!

Mandag 13. september

2010-09-14T12:00:00.000+02:00

Da jeg våknet på mandag var det tydelig at kroppen min ikke hadde fått slappet av nok i løpet av helga. hode var super vondt og nakken var rimelig stiv og vanskelig å bevege, men jeg bestemte meg for at jeg måtte på skolen. om jeg angrer på at jeg dro til skolen er en annen sak...

Vi troppet opp på skolen og fikk en lite morsom opplevelse. det første som skjedde var at læreren vår sa:" i dag skal vi snakke om stress og hvordan dette påvirker tolken. først tar vi det litt teoretisk om emnet og så skal dere få føle det på kroppen så da skal dere tolke uforberedt her og nå og jeg velger teksten som skal leses". klarte vi å konsentrere oss om det teoretiske?? nei, selvfølgelig gikk det litt dårlig.... hvis dere hadde vært i rommet da kommentaren kom så ville dere merket at det ble rimelig stille og rimelig "kjølig". Alle satt vel å kjente på sitt eget stress. så kom vi til den praktiske delen av stress-testen. og resultatet var 17 totalt nedbrutte og utslitte studenter som egentlig lurte på om vi har valgt riktig yrke... selvfølgelig skulle vi bygges opp igjen, men de fleste av oss var jo på randen til sammenbrudd.

Endelig var dagen over og jeg kunne dra hjem til hybelleiligheten min og bare falle sammen. jeg var så sliten! det er jeg egentlig fortsatt..... sånn egentlig så var jeg kjempelei og ville bare sitte i et hjørne sammen med hunden min Arko - som selvfølgelig er ca. 6 timer med tog unna...... jeg kan ikke si at jeg husker noe som helst av hva som var på tv eller noe annet slikt fra kvelden, så det ble en rimelig apatisk kveld.

helgen som var

2010-09-14T10:06:00.000+02:00

Dette har vært litt av en helg!! I klassen har vi hatt det travelt fordi vi jobber mot en studietur til staten New York i mars 2011, og derfor holdt vi tegnspråkkurs for 60 personer fredag og lørdag. Jeg var ikke instruktør i helgen, men jeg var i høyeste grad med på matgruppa (for vi lovte å fôre dem). Det betydde i grunnen at hele uka gikk med til å spørre matbutikker om de kunne sponse oss med frukt eller annet. Da fredagen kom hadde vi blitt sponset med 3 banankasser med frukt, matvarer for 300 kr på "Obs!", 2 kg kaffe fra Kjeldsberg og 4 kaker fra klassen. Vi på matgruppa måtte ta i bruk disse donasjonene og brukte derfor hele fredag og lørdag med å dele opp frukt, smøre brødskiver, lage kaffe, koke te-vann og hele tiden være klare til å fylle på der noe manglet.

dette gir faktisk stress. og vi gir opp fri-tid som vi virkelig kunne trengt å bruke til å slappe av. selvfølgelig er det en stor gulrot i andre enden fordi vi vil til USA og New York neste år, men man blir sliten av det. derfor kan jeg vel strengt tatt si at søndagen skjedde det absolutt ingenting.... kroppen hadde plutselig 31 timer mindre pause den helgen og prøvde å ta det igjen på ett døgn... resultatet var at jeg våknet med dundrende hodepine mandag morgen - hvordan mandagen utartet seg blir et eget innlegg..

Tirsdag

2010-09-10T11:21:00.000+02:00

Jeg har nå endelig fått somlet meg til å skrive igjen og jeg må jo bare fortelle om tirsdagskvelden!! Jeg var i Olavshallen og så på showet til Pablo Francisco m/venner og jeg har fortsatt vondt i magemusklene mine.... jeg lo, og lo, og lo hele kvelden. Da jeg kjøpte billettene så trodde jeg at vi (jeg og kusinen min Christine) at det bare var Pablo som skulle holde show, men til vår overraskelse så hadde han med seg to kamerater som oppvarming. Til å være amerikanere på besøk i et "frremmed" land så var de veldig kunnskapsrike om oss. de spilte på ting som er særegent norsk, men også ting som er særegent amerikansk osv. de var veldig flinke til å inkludere oss.

Blant annet spilte de på temaet politi. de mente at i forhold til det engelske navnet på yrket (police) som virker litt skummelt og tøft - som når noen roper "Stop, Police", så stopper du - så virker det norske navnet (politi) litt sånn lite skummelt - stopp! politi! - det ble så tomt liksom. de nevnte også litt om dette særnorske fenomenet allsang i fylla... de kunne forstå hvordan det gikk ann at en person ute på byen kunne få et helt utested til å stoppe opp for så å bli med i sangen.

selvfølgelig så burde dere nok ha sett showet selv slik at dere kunne forstått hvor morsomt det var - kanskje dere kan sjekke opp hvem Pablo Francisco er i hvertfall (dere finner ham på youtube!). Et eksempel er:
http://www.youtube.com/watch?v=y9pAv-z2ens

Flink jente jeg da!!

2010-09-05T15:13:00.000+02:00

Jeg er flink! Jepp, du leste riktig, jeg er flink!! I dag har jeg tatt en gå-tur på 3 timer!! Grunnen til denne turen var det utrolige fine været som dukket opp i Trondheim i dag. Sola skinner fra nesten skyfri himmel og vinden er det ikke sp mye som et lite pust fra - hadde jeg sett en gradestokk ville jeg nok ha set ca. 20-25 grader i sola og ca. 15 grader i skyggen! Ikke dårlig vær i september det altså!

I sånt vær må man bare ut å gå så jeg gikk fra meg å fulgte E6 inn til Solsiden, der gikk jeg over "Blomster"-brua og inn til sentrum. Jeg hadde vel egentlig tenkt å finne en plass ute i sola hvor jeg kunne ta noe å drikke mens jeg leste en bok jeg hadde med, men det var fullt (ihverfall var det fullt i sola og inne ville jeg ikke sitte)! Så etter å ha trasket rundt i sentrum (hele sentrum...), beveget jeg meg mot Solsiden igjen. Dessverre var det enda mer fullt der enn i sentrum - jeg tror de stablet i høyden - så jeg meg hjemover igjen. Jeg stoppet innom Rema for å kjøpe med noe til middagen og så gikk jeg hjem.

Selvfølgelig kunne jeg ha tent meg noe å drikke, kanskje sammen med noen. Og selv om jeg ikke fikk satt meg ned å bare nytt det siste av sommeren så fikk jeg ihvertfall en kjempefin tur!

Gratulerer!!

2010-09-05T08:02:00.000+02:00

dette innlegget er dedikert til min far på Hamar som blir 51 år i dag!!!! så:

HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR!
JA, DEG VIL VI GRATULERE!
ALLE I RING OMKRING DEG VI STÅR,
OG SER NÅR DU VIL MARSJERE!
BUKKE,NIKKE,NEIE,SNU OSS OMKRING,
DANSE FOR DEG MED HOPP, OG SPRETT OG SPILL!
ØNSKER DEG AV HJERTE ALLE GODE TING OG SÅ MEG SÅ HVA VIL DU MERE?
GRATULERE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

håper du får en fin dag i dag, og at du liker gaven du får av meg!!!

STOR KLEM
fra lelle'n din

Nattmanøver

2010-09-05T07:57:00.000+02:00

På fredag var jeg tolk og ledsager for ei fra andre klasse! det var utrolig morsomt, lærerikt, og også litt skummelt. jenta hadde jo aldri opplevd å bli ledsaget før og ihvertfall ikke opplevd det i nærheten av farer og hinder. men vi kom oss igjennom det!

Jeg trappet opp hos henne kl09.30 og så bar det av sted mot KBS for å gjøre det hun hadde lyst til denne dagen. vi var innom mange butikker og jeg fikk virkelig prøvd meg på beskrivelse (at det plutselig dukket opp et kamera var kanskje det som for meg var mest ekkelt). vi gikk opp og ned rulletrappen, vanligetrapper, vi gikk langs E6, vi spiste lunsj, og masse masse mer! jenta var veldig sporty og hun turte å prøve, så vi gikk i litt forskjellige terreng og også på steder som hun var redd for å gå (glassmagasinet for eks.). etter at dagen var omme fortalte hun at hun hadde følt seg trygg og at det hadde vært en bra dag!

når dagen var omme må jeg innrømme at jeg var super sliten!!! hjernen hadde vært på hele dagen og jeg måtte legge merke til ting som jeg ikke ellers tenker på. et eksempel er små høyde endringer i underlaget. det vil si at vanlige endringer som fortauskanter og sånt ser man jo, men hvis det er et skille på en til to cm på den nye og den gamle asfalten så registrer man det jo bare og justerer høyden på skrittene man tar. vel man bør se dem som ledsager fordi en til to cm forskjell for noen som hverken ser eller hører kan gi følelsen av fritt fall eller at her kommer den en kjempe høy kant.....

vi fikk også vite hvor vi skal tilbringe praksisukene våre dette året....... jeg fikk 2+3 uker i Andebu nær Sandefjord og Tønsberg og 2 uker ved NAV telemark i Skien........ nå må jeg bare finne meg steder å bo......... er det noen som har et ledig rom i uke 38/39? hehehe.......

nyheter om praksis

2010-09-02T21:02:00.002+02:00

I dag har vært litt av en skoledag... den startet greit med en helt vanlig forelesning knyttet til temaet vi jobber med for tiden (døvblinde - tolking og ledsaging). forelesningen var spennende og lærerik, selvfølgelig siden vi var i et rom med bare kvinnfolk i alderen 20-50 år så sier det seg selv at vi sporet av mer enn kanskje godt var, men veldig lærerikt.

Så kom vi til et lavpunkt som viser at skolen skulle hatt mer struktur.... vi skal ha 7 uker med praksis i løpet av dette året og det betyr at mange av oss må utenfor Trondheim... dette fikk vi høre om allerede ved juletider i fjor - med oppfordring om å komme med ønsker om hvor vi ville. Jeg fortalte 3 ganger i løpet av 6 måneder at jeg gjerne kunne tenke meg til Hedmark fordi det er der jeg kunne tenke meg å havne etterhvert.jeg fikk så høre at de skulle i hvertfall kontakte tolketjenesten i Hedmark og høre om de hadde mulighet til å ta inn studenter i år. vel.... jeg fikk i dag høre at "nei, det hadde ikke de hørt noe om...", noe som betyr at mine ønsker aldri kom forbi første ledd....... det betyr også at jeg ikke kommer til å ha praksis i Hedmark, men det ser ut som jeg kommer sør for Dovre da (i området Oslo/Akershus - Skien!)!!

Jeg må innrømme at dette gjorde meg både litt sinna, skuffet og lei meg (det er jo tre ting på en gang...), men jeg fortsatte og dagen ble mye bedre. etter lunsj hadde vi første del av nattmanøver. som jeg har fortalt før (i fjor), så går nattmanøver ut på at 2.klassingene skal få erfare hvordan det er å være døvblind og 3.klasse stiller opp som tolker/ledsagere. fjor fikk jeg erfare hvordan det er å være døvblind - og i år skal jeg gi noen andre den samme erfaringen. jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, og det gikk veldig greit! min "bruker" sa at hun følte seg veldig trygg noe som gjør meg veldig klar for i morgen.

så helt til slutt - jeg lover å skrive mer om nattmanøver i morgen!

tanker som surrer

2010-09-01T20:48:00.002+02:00

Her sitter jeg i "min" leilighet på 20 kvadrat meter i Trondheim og nyter å være alene et lite øyeblikk. Jeg sitter med ei brødskive med ost i ene hånda og en kopp med varm tyrkisk eplete i den andre. Og nå venter jeg bare på at "Mentalisten" skal starte på TV3 kl21.30, jeg gleder meg! mange skjønner kanskje ikke hva jeg liker så godt med det tv-programmet, men jeg synes bare at det er morsomt, og nå som det er tilbake må jeg bare være forran tv'n på onsdager kl21.30 - akkurat som jeg er forran tv'n til samme tid på torsdager (da er det "Bones"). Før benket jeg meg alltid forran tv'n for å se på CSI, men det har blitt for enkelt. I forrige uke var det en spesial-greie hvor de tre CSI-seriene skulle jobbe sammen. altså skulle det ta 3 timer (over 3 kvelder) for at saken ble løst - jeg fant morderene iløpet av de første 30 minuttene. så jeg har funnet meg nye serier og følger nå "Mentalisten" og "Bones", samt at jeg ser på andre ting sånn av og til.

selv om dette kanskje virker som om jeg er veldig opphengt i tv'n min så er jeg ikke det. faktisk så har jeg bodd nesten et år uten å se noen særlig på tv og akkurat nå så nyter jeg at jeg kan skru den på å se på nøyaktig det jeg vil uten å være redd for at noen skal komme og bestemme at jeg ikke kan se på det jeg vil se på. jeg bestemmer endelig over meg selv, leiligheten jeg bor i og det er dette jeg nyter nå som jeg har slått på tv'n og venter spent på sesongpremieren av et favorittprogram.

Ellers i dag så har jeg og tre andre fra klassen jobbet med filming nr 2 av døvblind eksamensprosjektet vårt og jeg har fått ordnet det jeg skulle i tilknytning til leiligheten her og nå sitter jeg her og skriver på et sikret nett - istedenfor det usikre nettet jeg har vært på så langt. dette skal vistnok gjøre ting mer sikkert, og det tror jeg på så vi får se hvordan dette fungerer.

Arko-dutten!!

2010-08-31T14:59:00.006+02:00

For litt over et år siden var det noen som ville at jeg skulle introdusere hunden min, og det tror jeg virkelig jeg skal gjøre! Han er nemlig en stor del av livet mitt, selv om han er på Hamar og jeg er i Trondheim. Så her kommer historien om Arko-dutten:

Vi mistet vår første hund Cherie for ca. 3,5 år siden og var helt klare på at vi i hvertfall ikke skulle ha noen ny hund!! Cherie hadde da vært en del av livet og familien vår i 11,5 år og ingen kunne erstatte henne. Vel, det siste er riktig - ingen kunne, eller kan, erstatte Cherie - men 5 måneder senere fikk jeg en telefon av min mor med beskjed om å gå inn på emailen min og sjekke det bilde hun hadde sendt over. Far hadde funnet en valp han trodde kunne være noe for oss. Det var snakk om en hann-valp av typen eventyrblanding. Vi pakket oss inn i bilen alle tre og dro til Stavanger for å hente ham. Navnet var bestemt før vi dro - og det var ingen lett diskusjon.... Vi ble ikke enige, og så sa jeg til slutt (på fleip): "Hva med ARKO da?"Tror du ikke at det navnet ble godtatt!! Selvfølgelig visste ikke mine foreldre at jeg hadde fleipet og bare nevnt navnet på ett av fagene jeg hadde på musikklinja (AR/KO - arrangering og komponering), men så ble han da altså hetende. Det viste seg i etterkant at han kanskje skulle ha het noe annet, men det skal vi komme tilbake til.

Da vi kom fram var det flere valper som løp rundt og lekte, men en liten sjenert hann-valp satt litt gjemt ved en sofa, dette var valpen som skulle vinne mitt hjerte på ti sekunder. Valpene ble nemlig tatt med ut på terrassen slik at vi fikk sett dem bedre, og mens de andre løp rundt så la Arko seg på benet mitt og sovnet! Han var så liten å søt..... Og bilturen hjem gikk kjempebra! Enten lå han å sov, eller så var han ute fordi vi stoppet bilen å slapp ham ut hver gang han våknet (små hunder har små blærer - og det er ikke lett å holde på ting man ikke kan ha i labbene sine!). dette bilde ble tatt ikke så alt for lenge etter at han var kommet til oss.

Er det noe rart han vant hjerte mitt?? Absolutt ikke! Så hva er det negative med det lille sjarmtrollet? Vel, for det første skulle han aldri ha fått navnet Arko - han skulle ha blitt kalt Ludvig (som i " det er farlig det"). Det er bare å innrømme det, dutten min er livredd. Eller han var livredd - han har blitt mye bedre! I starten måtte han bæres fra teppe ved sofaen og til dit vi ville ha ham inne i leiligheten fordi "verden utenfor teppet var så stor, og full av farer"! vi brukte to uker på å få ham til å gå rundt blokka - resultatet av det var jo at han er helt tullete etter kongler....... Men han har aldri vært redd for hverken sirener, brann eller fyrverkeri - flyvende/svevende løv derimot er skummelt til den dag i dag. Forstå det den som kan.

Det som er mest plagsomt med Arko er alikevel hans oppførsel i bil. Du aner ikke hvor langt det kan være fra Hamar til Trondheim med en hund som tester ut hele sitt lydrep. (det er stort)... han piper, klynker, skriker, hyler - og det er før han får panikk. som jeg har skrevet før, hvis du endelig har fått ham til å roe seg ned - for all del ikke bruk blinklyset. Da får du nemlig se Arko i full panikkmodus. Grunnen til at han da får panikk er veldig enkel, hvis det blinkes med blinklyset så betyr det at vi skal svinge av den veien vi kjører på. hvis vi svinger av veien så betyr det nok at vi skal stoppe, og hvis vi skal stoppe så betyr det at alle går ut av bilen og da kan han bli igjen alene! Dette er nok Arkos værste mareritt og største frykt, det å være alene er for ham helt utenkelig.

Et eksempel på dette er hvordan Arko følger deg når du er alene med ham. jeg har tilbrakt mange dager de siste årene med å være "hundevakt" på dagtid. dette betyr at min "lille" hund (han er nå lengre og høyere enn en vanlig dachs og veier ca. 15 kg), som nå er blitt 3 år. Han følger etter meg for hvert skritt jeg går - det er bokstavelig som om jeg har fått en ekstra skygge! veldig koselig så lenge man klarer å overbevise ham om at det er bare en inn- og utgang (for mennesker) fra badet/toalettet og at han derfor kan bli igjen på utsiden og fortsatt ikke være alene.

Som sagt har Arko vokst, han har blitt eldre og det er flere ting som har begynt å gå opp for den lille hjernen hans. For Arko er ikke dum! tvert imot, han lærer veldig fort - ¨når det passer ham. og han er blitt veldig kosete. Han elsker å ligge intill, oppå og rundt og vil ha alt av oppmerksomhet hele tiden. Han har sine feil, men samtidig så er alt som det skal være. Han er Arko og han er min selv om det er 6 timer med tog som skiller oss. En Stor klem til Arko-dutten min!!

Jeg innrømmer det!

2010-08-30T18:22:00.003+02:00

Jeg innrømmer det, jeg har vært for lat! Lite visste jeg da jeg i oktober i fjor skrev at folk fikk ha det bra fram til jeg skrev i igjen "det være seg om en dag/en uke/ en måned/et år", at det faktisk nesten skulle gå et år til jeg skrev igjen.... dette beklager jeg!! Jeg kan ikke skylde på at det ble for travelt fordi en kjapp oppdatering i ny og ne skulle jeg ha klart å få til alikevel. Så skal vi fort gå igjennom det året som har gått og så gå videre fra i dag? FLOTT!!

OK, året som har gått - på kortest mulig tid. Jeg byttet korps omtrent på den tiden jeg sluttet å skrive sist. Jeg byttet fra Bispehaugen Ungdomskorps (BUK) - et 1.divisjonskorps - til Jernbanens Musikkorps avd. Trondheim (JMK) - som har valgt å ikke være med i dette divisjonsmaset. Grunnen til dette var at jeg følte at BUK ikke hadde riktig innstilling til korps og samhold som jeg har, men dette har jeg funnet hos JMK og er veldig fornøyd med dette bytte! Korps har blitt morsomt igjen og er et lyspunkt hver uke!

skoleåret (2. klasse) fløy forbi fortere enn jeg kunne ha ant var mulig... I oktober hadde vi vel hatt i hvertfall en av to uker med observasjonspraksis, og selv om det var intenst å se på tolking gjort av andre var det enda mer intenst og kult å prøve selv! Etter jul startet vi nok en gang med å bli kastet på dypt vann å gitt beskjeden synk eller svøm. Nei da, men vi skulle ha tre uker praksis iløpet av vårsemesteret og vi startet en uke med tolking og ledsaging for døvblinde. Det var en skummel start, men så godt lagt opp at vi virkelig fikk utnytte av det. Dette kan vel også sies om de to andre praksisukene. ellers var det nye gruppeoppgaver annenhver uke og tror mange av oss fortsatt lurer på hva vi skrev i mange av dem. Grunnen til dette er vel at vi hadde samme taktikk alle sammen - fullt fokus i 2 uker og så tøm for nytt påfyll! Takk og lov er det litt færre oppgaver i år.

Skoleåret var kanskje veldig krevende og stressende, men det var også hyggelig og fullt av initiativ fra klassen da vi prøver å få til en klassetur til New York nå dette året. PÅ "hjemmefronten" - det vil si på hybel/kollektivfronten - var det annerledes. Det startet bra, men utover året ble det bare pyton. Derfor var jeg en stund på desperat jakt etter et annet sted å bo, noe jeg også fant i begynnelsen av april 2010. Min nye hybelleilighet befinner seg innenfor en 50 meters radius fra mitt gamle hybelrom og jeg har nå 20 kvadratmeter helt alene - noe jeg nyter!! Det at jeg flyttet i April gjorde at jeg måtte betale dobbelt leie for én måned samt mistet én måned av depositumet mitt, men det var det verdt fordi livskvaliteten ble mye bedre!

Selve ferien min i år var veldig bra! Jeg startet ferien med en tur til Chania, Kreta og hotellet Anais Summer Star. Det føles som om jeg kommer hjem når jeg drar dit så den uka var en fantastisk start på ferien, og jeg er glad for at familien dro sammen og at min kusine Christine også ble med!! Ellers i ferien så jobbet jeg en del og jeg slappet også av. siste helgen før jeg dro opp igjen til Trondheim ble også tid til et familietreff på far sin side av familien - og den gjengen er spik spenna gale alle sammen! Nei, da de er bare veldig flink til å virke sånn.

Den siste uka har jeg jobbet sammen med ei i klassa på BA (bachelor) oppgava vår. Vi er akkurat i startgropa og har vel nå landet på temaet "Tolking i norsk media - med blikket mot skjermen", og vi gleder oss til å levere den rett etter juleferien. I dag har vi også startet på et nytt prosjekt og det er faktisk en del av vår eksamen i tolking/ledsaging for døvblinde og tror at dette blir gøy!

det siste jeg skal skrive her nå er at jeg håper at det går kortere tid før jeg skriver igjen!

ps. forresten, i dag på vei hjem fra skolen så ble jeg plutselig brukt som taxi!! Jeg gikk hjem noe som gjorde det enda rarere, men i hvertfall.. Da jeg skulle krysse E6 så kjente jeg plutselig noe som klatret oppover baksiden av benet mitt... og så plutselig satt det bare et ekorn på skulderen min!!! jeg ønsker så at jeg hadde gått sammen med noen som kunne tatt bilde (noe jeg selvfølgelig ikke gjorde). da vi hadde krysset veien så jeg på ekornet og det så på meg og så klatret det ned og forsvant i gresset, og jeg forsvant min egen vei. helt rå opplevelse!!!

jeg går på ROTvoll

2009-10-12T11:12:00.003+02:00

Akkurat nå sitter jeg på skolen uten noe spesielt å gjøre. Eller egentlig så har jeg en tegnspråktekst og en praksisrapport som jeg må gjøre ferdig til fredag, men sånne organisert undervisning fra skolens side har jeg ikke.. Dette kan nok være fordi jeg går på ROTvoll med uthevelse, strek under og vekt på :"ROT". Skolen har litt generelle problemer med organisering og også med kommunikasjon (litt ironisk med tanke på studiet mitt som har stor vekt på kommunikasjon..). For å forklare det bedre så så dagen i dag slik ut (på timeplanen) 09.15 - 11.45 forklaring av ny mappeoppgave med lærerne Eli, Magnus og Georg, 12.30-16.00 tegnspråkteori med Sonja. Magnus og Georg var dobbeltbooket så de måtte være hos første klasse, og Eli var ikke hundre prosent informert om hva dagen skulle gå ut på så hun valgte å endre timeplanen. derfor har jeg nå fri til 12.30 (vi fikk fri kl11.00.....).

For å legge enda mer vekt på ROTvoll så har vi studieuke i neste uke... Vi har erfaringer fra tidligere studieuker som gjør oss litt redd for at neste uke kan bli hektisk. Vi har nemlig ikke fått noen oppgave som skal jobbes med i neste uke - sist det skjedde så dukket det opp 4 "små" oppgaver mandagsmorgen i studieuka. og da var den jo plutselig hektisk alikevel... Nå sa egentlig læreren at denne studieuka ikke skulle bli så hektisk da, men sånt har vi hørt før. Med andre ord har juriene fortsatt ikke gitt noen dom på den uttalelsen... Uhektisk studieuke... Vi tror det når vi får se det! Ellers denne uka så skal vi starte med punktskrift (blindeskrift eller braille), så da får vi enda mer å øve på - yeay!!!!!(eller ikke..)!!!!!!

dette var vel egentlig bare et lite sukk fra en uopplagt student som gjerne kunne ha tenkt seg å sove litt lenger denne mandagsmorgenen, da hun fant ut at skolen begynte 45 minutter senere enn vanlig og hun ikke hadde fått det med seg... typisk! ha en fortsatt fin dag/uke/måned/år (helt ann på hvor lang tid det tar før jeg skriver igjen!)!

og da er det oktober!

2009-10-11T14:57:00.004+02:00

Som tida flyr! jeg klarer liksom ikke å få samlet tankene lenge nok til å skrive et innlegg her jeg. Men: nå er jeg her og skal prøve å oppdatere dere på mitt liv her oppe i trønderhovedstaden.

Hvis vi starter med det helt trivielle, så skal det sies at været her oppe har vært nitrist hele høsten. bor du i Trondheim nå og har planer om å være utenfor huset ditt - ta med paraply, regnklær, lue, skjerf og polvotter! været er helt bånn i bøtta! det har vært regn nesten uten stopp og hvis det ser ut som det skal bli fint vær, så er det bedre å være på den sikre sida (regnet kommer nok bare litt senere enn vanlig, bare vent så skal du få se!)! i går og i dag har det, tro det eller ei vært sol. du vet S-O-L, sånn lysende rar greie på himmelen, gjerne fulgt av blå himmel (sånn som til vanlig finnes over de regntunge mørke skyene).

på skolefronten har vi klart å dytte ut av oss enda en gruppeoppgave. ingen er helt sikre på om de skjønte oppgaven, men den er levert. vi har fått tilbakemelding på en gruppeoppgave + vår første praksisrapport. vi har hatt enda en uke med observasjonspraksis, og nå skal vi starte en ny uke i morgen og det starter med en elektronisk innlevering før lunsj på mandagen (JIPPI.......)! hvis vi går litt dypere inn i obesrvasjonspraksisen min, så kan jeg si - uten å bryte taushetsplikten min - at jeg har vært på mange forskjellige steder i Trondheim, og omgn! av og til så langt unna at jeg godt kunne ha tenkt meg bil, men jeg har overlevd og jeg har til og med funnet emnet som jeg skal skrive ny praksisrapport om. jeg er ferdig med oppgaven som skal leveres i morgen (faktisk har jeg levert den også), jeg har snart endret alt som skal endres på den forrige praksisrapporten, og jeg har så vidt startet på den nye praksisrapporten! jeg har begynt å tenke på hva jeg skal ha med i den individuelle oppgaven vi skal gjøre denne uken, og jeg er klar for å begynne arbeidet med gruppeoppgaven vi får utdelt i morgen!

på fritidsfronten (fritid hva er det?) så har jeg akkurat hatt konsert med BUK (bispehaugen ungdomskorps), den var i går. konserten gikk bra og jeg føler at jeg derfor kan ta en pust i bakken nå. jeg har fått innvilget permisjon fra korpset fram til etter jul. hvordan det blir etter jul får vi komme tilbake til senere.

apropos jul: hvis det er noen som føler at de har et ønske om en spesiell julegave fra meg så må de være raske! jeg har nemlig kjøpt/lagd og pakket inn 10 julegaver + 3 bursdagsgaver! jeg har noen prosjekter på gang som gjør at jeg snart er ferdig med resten av julegavelista også! selvfølgelig kan jeg ikke si her hvem sine gaver jeg er ferdig med, men hvis du spør meg så kan jeg alltids svare deg på det.

ellers gleder jeg meg til torsdag (da får vi stipend igjen) og også til fredag for da får jeg besøk hjemmefra. min mor kommer og tilbringer helgen hos meg!

hvis det er noen som har noen spørsmål de vil stille meg, eller noe dere synes jeg skal skrive om så kom gjerne med forslag. kanskje jeg faktisk får skrevet litt oftere da??

dugnad, fest og vafler

2009-09-28T08:45:00.003+02:00

På lørdag ble det plutselig dugnad på meg gitt. Korpset trenger penger, noe som betyr at vi som går i korpset må bli med på dugnad. Jeg hadde egentlig ikke meldt meg på, men fikk spørsmål fra en som ikke kunne være med. Jeg er selvfølgelig meg selv lik og sa ja (da jeg kanskje skulle ha sagt nei...). Selve dugnaden foregikk på den måten at vi møtte opp på Eplehuset (apple store) og fikk utdelt gensere,caps og merkelige skilt og skulle gå i "formasjon" gjennom byen i 3 timer!! Nå var vi folk fra to korps som skulle være med (vi var 20 personer som gikk sammen), så egentlig var det ikke så skummelt.

På lørdagskvelden var det innflyttingsfest hos en av korpsets medlemmer og det var jo da en typisk korpsfest. mye drikke, mye musikk, og godt humør. Kanskje humoren ligger litt nærmere koffert enn hos andre grupper, men vi synes nå det er morsomt. Jeg dro hjem ganske tidlig fordi jeg hadde gått på meg vondt i kneet tidligere på dagen, og klarte ikke å hygge meg så mye som jeg hadde lyst til. I etterkant har jeg sett at det må virkelig ha skjedd en forandring etter at jeg gikk, for det som ble lagt ut på korpsets internside opplevde ikke jeg! Her ser dere hva som sto:

"Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle som kom på besøk til meg i går og bidro til å skape god stemning i beste BUK-ånd. Etter en overfladisk gjennomgang av leiligheten ser det ut som at de indre bæreveggene har overlevd påkjenningen, og det vil derfor være mulig å gjenta moroa ved en senere anledning.Jeg har også samlet sammen alle slurkene med alkohol fra halvtomme ølflasker og cocktailglass og helt alt i en kjele som jeg kokte på 100 grader i 2 timer. Resultatet tror jeg vil kunne bli en ypperlig velkomstpunsj.Av gjenglemte ting kan nevnes et halvt snes brukte kondomer og en bit av en tann. Det ble også funnet rester av en skohæl i taket, sannsynligvis fra en damesko, så hvis det er noen damer som erindrer å ha opplevd litt ustø gange på hjemturen så kan altså dette være årsaken. Jeg tar den med på øvelsen i morgen så kan eieren ta kontakt med meg i pausen."

På søndag ble jeg bedt på vafler hos ei venninne og tilbrakte en hyggelig kveld hos henne. Tiden gikk fort mens vi snakket om alt og ingenting. Jeg tror egentlig at slike kvelder er en kjempefin måte å holde kontakt med de vennene og venninnene som man ikke ser hver dag - så jeg tror jeg må finne på noe sånt snart jeg også!

det har tatt for laaang tid...

2009-09-26T08:33:00.002+02:00

Nok en gang har jeg vært litt sløv med å skrive innlegg (sorry), men det har faktisk skjedd en del ting den siste tida. Så jeg startet med det spørsmålet dere sikkert har alle sammen. "Kom hun videre på tolkestudiet?" Ja, det gjorde jeg - og dette er mye av grunnen til at jeg har hatt litt problemer med å få skrevet her på bloggen. Dere skjønner, tida går så indelig fort når du har noe du skulle ha gjort hele tiden! Hittil i høst har jeg hatt nattmanøver (hele klassen gikk rundt på KBS med hørselsvern og bind for øya!), vi har fått levert tre oppgaver - og vi har hatt første praksisuka vår! Det er ganske mye når vi ikke er ferdige med september ennå! Jeg fått skrevet min første praksisrapport og jeg har opplevd masse, som jeg ikke kan fortelle her.........

Ellers går korpset sin vante gang, vi har første konsert 10.oktober (hvis noen har tid og lyst til å se den) og vi har allerede lagt planer for flere konserter før jul (hjelp! stress!). Det eneste problemet med at det skjer så mye som det gjør er at rommet mitt ser ut som om en middelsstor bombe har sprengt - jeg har liksom ikke tid til å rydde... Jeg kunne sikkert ha lagt ting tilbake fra starten av, men hvor finner du morroa i det a?? Regner med at det blir ordentlig ryddesjau igjen i morgen. Hadde egentlig planer om å ta det i dag, men nå blir det dugnad og innflytningsfest isteden. Nå er det ikke min innflytningsfest da, men én i korpset sin. Han har 7 sitteplasser og ca. 30-35 har sagt at de kommer innom. Stakkars mann! Ikke bare får han leiligheta full av folk, men de er musikere også (det blir mye LIV) som kan bety at det blir mye å rydde opp i morgen. Hvis jeg får tid så skal jeg legge inn kommentarer fra både dugnaden og festen i morgen!

tilgi meg, for jeg har vært lat..

2009-08-09T14:08:00.002+02:00

Tilgi meg, for jeg har vært lat. Det er én måned siden jeg blogget sist. Det skal sies at jeg har følt det som om jeg ikke har hatt så mye å blogge om, men jeg har nå tenkt meg litt rundt omkring og funnet ut at det har da skjedd litt også da. Vi får begynne så nære 9.juli som mulig.

17.juli var Lina og jeg på Harry Potter 6, og det er nok den beste harry potter-filmen så langt. Tingene som var kuttet ut eller endret i forhold til boka var gjort på en logisk og fin måte, og filmen hadde faktisk en logisk slutt! Noe som har manglet litt i noen av de andre filmene. Lina og jeg spiste også middag på Leonardo (en restaurant i Hamar) før filmen.

18. - 22.juli tilbragte jeg i Trondheim. Jeg fikk sett over min egen hybel og også leiligheta slik at jeg fikk overblikk over hva som manglet til skolestart. Jeg tilbragte også tid med både Isabel og IE. Jeg merket at virkelig hadde savnet finne på ting med vennene mine i Trondheim.

Etter jeg kom hjem fra Trondheim har jeg vært hundevakt for arko, og til tider har jeg også vært hushjelp hjemme. Dette er nok grunnen til at jeg ikke har følt at jeg har hatt noe å skrive om. Hvem har lyst til å høre om at dagen min har vært likedan for 14. dagen på rad? Misforstå meg rett! Jeg har storkost meg hjemme med arko, vi har hatt kosestund (arko sitter i armkroken å sover) minst én gang om dagen. Og jeg har ikke vært alene et sekund, jeg har styrt kjøkkenet og mine stakkars foreldre har bare måtte godta det jeg har laget.

I løpet av den siste uka har jeg feiret at min venninne har fått lappen, og jeg har vært på kino med min kusine. Filmen vi så het "Public Enemies" med Johnny Depp i hovedrollen. Kritikerne plasserte denne filmen som en midt-på-treet-film, men jeg mener at den var bedre enn det. Selvfølgelig kunne noen av scenene vært kortere, men man får det ikke alltid som man vil.

I går (8.august) var jeg å så på Garden spille i Elverum sammen med familien. Jeg måtte jo bare det når jeg kjenner 7 av personene i korpset og 1 i drilltroppen. Frokostkonserten i parken var bra, noen av stykkene var fantastiske. Selvfølgelig var det problemer med stemming av korpset - de satt i strålende sol, og plutselig satt de i skyggen. Ingen instrumenter takler det uten å bli sure. Litt senere på dagen hadde de drilloppvisning ved skogbruksmuséet - i høljende regnvær! stakkars gardister, de marsjerte i en loddrett vegg av vann.......... all ære til dem som holdt ut. Etter en stund måtte vi bare gå å kjøpe oss nye klær for de vi hadde på oss var gjennomvåte. I går kveld hørte jeg på verdens dårligste vokalist.................. At han ikke har fått høre det før det skjønner jeg ikke, men en slektning av ham fortalte ham det minst to ganger i går. Denne konserten ble holdt på tjuvholmen kro og bandet het "headquarters", eller noe sånn. Mange av medlemmene var helt greie - basisten var stødig og flink, men egentlig burde bandet hatt en øvelse eller tre til før konserten.

Uka som ligger forran meg skal brukes til å pakke og neste lørdag er jeg på vei oppover til Trondheim igjen. Gleder meg!

Det kunne ikke ha vært noen andre!

2009-07-09T08:42:00.003+02:00

Alle som kjenner meg kan fortelle at jeg er og blir en uheldig person. Hvis det er glatt ute så kan du banne på at jeg ligger langflat på bakken minst en gang. Forresten trenger ikke hele bakken å være glatt heller... det holder med en liten flekk på en ellers bar bakke, tro meg jeg finner den! I løpet av skoleåret som har gått har jeg vært hos legevakta med tredjegradsforbrenning på to fingre, forstuet håndledd,og et kutt i en finger som derfor måtte sys. I tillegg til dette kommer eks. antall fall som har skadet kneet og eks. antall vridninger av rygg/nakke. Derfor var det egentlig ikke noe rart at jeg tirsdags kveld ca. kl22.00 befant meg flatt ut på stuegulvet med kjempevondt i nesten hele meg....Hvorfor befant jeg meg på gulvet, jo nå skal du få høre:

Alt startet egentlig på mandag, da det viste seg at vår ellers så livredde hund beviste at han hadde jaktinstinkt og løp hele huset rundt på jakt etter ei flue. Av en eller annen grunn så glemte han helt at han er et redd lite dyr, og hoppet fra en stor grå stol vi har og rett i sofaen. dette var et ganske langt hopp så vi flyttet stolen nærmere sofaen, i tilfelle han skulle ta hoppet igjen (noe han ikke gjorde). Så kommer vi til tirsdag kveld (husk! stolen står nå nærmere sofaen), mor hadde akkurat tatt med seg Arko ut da det ringte på døra nede. For å forklare akkurat det så bor vi i blokk og må slippe inn folk som ikke har nøkkel, dette gjøres elektronisk.

Jeg spratt opp av sofaen og var på vei til døra, da veien dit plutselig var sperret av en uventet gjenstand (gjett hva det var..),benet hektet seg fast og et øyeblikk trodde jeg at jeg kunne fly. Flyturen var usedvanlig kort og landingen var forferdelig. Så lå jeg der da, flatt på gulvet og lurte på hva som egentlig hadde skjedd. Hva var resultatet av landingen? Jo beskjed fra legen om at jeg må gå på krykker når jeg skal gå lengre distanser (jeg har slått kneet igjen...), og jeg skal få gleden av å føle ubehag (les vondt) i mellomgulvet i ca. 1 månedstid. Helt riktig, jeg har slått alle sene-/muskelfester samt alt av ribbein og selvfølgelig brystbenet slik at det er utrolig! Jeg kan allikevel stolt si "ingen brudd denne gangen heller!". Da jeg kom til legen og fikk fortalt historien sa hun bare : " det kunne ikke vært noen andre, bare du får til sånne ting!"

"harry"-tur

2009-07-05T11:04:00.004+02:00

I går var jeg på "harry"-tur! Jeg og Mia dro på biltur til Charlottenberg for å handle. Det var egentlig ikke handlinga som var det viktige, mere turen i seg selv. Dagen startet med at jeg var forsinket... Skulle være hos Mia kl08.00, var der 10 - 15 minutter senere. Det var jeg som sto for bilen (greit å ha med seg på biltur) så beklager til hu som måtte vente. For dere som syntes det var vel tidlig å reise ved 8-tida, så vet både jeg og Mia at det er mye folk i "chlottenberg" en lørdag i juli... Så vi var fornøyde med å dra tidlig.

Vi satte i vei med sanger fra cd-spilleren mot første stopp som var Stange bensinstasjon. Her var det problemer med å få opp det hersens bensinlokket slik at vi fikk fyldt bensin, men vi fikk det opp - og igjen - så bar det østover. Ikke lenge etter vi hadde passert feristen så vi vår første flokk med sauer... Vi måtte med andre ord se oss godt for slik at det ikke ble sau til middag. Vi holdt oss til fartsgrensen mens vi gaulet gode gamle barnesanger. Like etter sætersjøen-rasteplass i Odal'n møtte vi på en flokk kuer som sto midt i veien. Jippi!! her gjaldt det å være kald, sakke farten og kjøre forbi når vi fikk åpen vei. Med andre ord ble det ikke biff til middag heller....

Vår andre stopp på reisen var statoilstasjonen i Kongsvinger, her ble det pause for at sjåføren (meg) blant annet skulle få strukket på bena. Etter endt pause bar det strake veien til "chlottenberg", vi hadde nå avansert til låter fra musikalen "Avenue Q". Dette strekket av reisen gikk glatt. Det var få på veien, og de fleste av de som var på veien skulle absolutt kjøre forbi oss... Vi holdt fartsgrensa.... Hvorfor stresse?? Endelig over grensa kunne vi skimte reisens mål - senteret rett utenfor by'n.

Vi svingte inn på parkeringsplassen og parkerte i ly av en hytte for handlevogner. Først skulle vi på polferd. Vi hadde planlagt godt fordi det var lite folk på polet, dessuten visste vi hva vi skulle ha. Den eneste nedturen på polet var at jeg ikke ble spurt om "leg".... dårlig gjort.... Mia kunne med andre ord ha handlet selv.... Etter å ha lempet vårt innkjøp i kjøleboksen i bagasjerommet bar det inn igjen på senteret for å se seg rundt. Vi gikk innom noen butikker, men endte snart i matbutikken hvor vi handlet ting vi hadde lyst på - som vi kunne få med oss hjem i varmen! Siste stopp i Sverige var Rusta, en butikk som ligner litt på Europris. Mia var på utkikk etter en bordvifte, men det hadde de ikke.

Så satte vi nesa hjemmover. Bilen var stappfull av penger og gull - neida, bare tuller den var full av tørrmat, brus og øl... hehe og vi kjørte Return over høytaleren. Vi holdt oss til fartsgrensa, ble ikke stoppet i tollen. Vi stoppet i Kongsvinger, og møtte hverken på ku eller sau på veien over Odal'n. Mia ble satt av i Ottestad og jeg kjørte hjem.

OG ALLE VAR ENIGE OM AT DET HADDE VÆRT EN FLOTT TUR!

første uke på jobb

2009-06-28T12:18:00.003+02:00

Jeg er ferdig med første uke med sommerjobb, og synes den har gått ganske greit. har jobbet fra ca. 08.30 til 16.00 fra mandag til fredag. og til å ikke egentlig ha noe særlig peiling på hverken kunstartikler eller kontorrekvisita så klarer jeg meg da bra. ble overrasket over hva som fortsatt satt i fingrene etter å jobbet der i fjor sommer. Selvfølgelig sitter ikke alt, men noe sitter og resten trenger sikkert bare en gjennomgang før det sitter. I følge kontrakten min så skal jeg jobbe mandag til fredag, men jeg fikk også gleden av å jobbe lørdag denne uka (helt alene!), noe som gikk veldig greit.

Ellers denne uka så har jeg hørt på TNT - in concert... hehe, det er Hamar Music Festival i byen så satt på uterestaurant å hørte på. helt greit det, men jeg fikk ikke hørt på Hellbillies fordi jeg ble sliten og trøtt og skulle på jobb dagen etterpå... Denne neste nyheten kan komme som et sjokk på dere, men i går - lørdag - var jeg på by'n! og jeg var oppe til over 02.00! for mange er nok dette litt sånn latterlig, men for meg var det et stort skritt! Det var faktisk første gangen jeg var på by'n slik så det så!

hva har dere gjort denne uka?

sommertid

2009-06-20T15:31:00.002+02:00

Det er sommertid, og ingen har tydligvis tid til å finne på noe... Og jeg kjeder meg........ Jeg vet at akkurat nå er det folk jeg kunne ha funnet på ting med, men de er i Trondheim, på Vestnes eller i utlandet. De som er på Hamar, har av en eller annen grunn ingen mulighet til å finne på noe... Jeg kunne også tenke meg å se Hamar by litt senere enn da butikkene stenger, men fordi jeg ikke trives med å bli dritfull så er det ingen som har lyst å be med meg ut på noe sånt.. Det er greit, jeg forstår at det ikke er morsomt å drasse med seg noen som kommer til å huske hele kvelden, men bare én gang hadde jo vært morsomt.

Denne sommeren har jeg endelig skjønt det, jeg er alle mine venners backup! Det har dessverre blitt sånn at jeg er den som får melding og spørsmål om å finne på noe, hvis alle andre mulige kandidater ikke kan. Jeg har også funnet ut hvorfor, jeg er for snill. Jeg lar mine venner styre, men nå tror jeg at jeg setter strek.. Fra nå av, hvis dere vil ha med meg på noe.... Ikke start setningen med :" du, mine planer gikk i vasken, har du lyst til å finne på noe i kveld?" Fra nå av vil svaret da være, "hvorfor det?": Hvorfor skal jeg være siste valget, hvorfor? litt entusiasme når jeg spør om noen vil finne på noe hadde vært fint. Litt initiativ fra mine venner i Hamar-området hadde heller ikke vært så dumt... Spør om jeg vil være med på noe, kanskje jeg sier ja.....

Litago ku-kunst

2009-06-17T14:26:00.000+02:00

Litago ku-kunst: "Nå kan du lage Litago ku-kunst! Se min her: http://tinyurl.com/lnajwy
"

Litago ku-kunst

2009-06-17T14:18:00.000+02:00

Litago ku-kunst: "Nå kan du lage Litago ku-kunst! Se min her: http://tinyurl.com/n92z9d
"

Sverigetur

2009-06-17T11:19:00.003+02:00

På mandag dro hele familien til Sverige (ja, på harry-tur), og når jeg sier hele så betyr det at vi pakket oss inn i bilen alle fire (mor, far, Arko, og jeg). Vi vet at det kan bli en laaaang biltur når man pakker hunden inn i bilen. For dere som aldri har vært på biltur med Arko, så er den en opplevelse og en tolmodighetsprøve. Fra vi hadde satt oss i bilen og til ca. Kongsvinger var det uling, piping og en urolig hund. Tro meg, det er ikke morsomt.

Plutselig bestemmer dyret (Arko) seg for at :"nei, nå skal jeg roe meg ned!" Og da gjør han det, men så blinker far med blinklyset og det liker ikke Arko for det betyr at vi skal svinge. Og hvis vi skal svinge så betyr det som regel at vi snart skal stoppe, noe som betyr at de tre andre i bilen sikkert skal ut av den og da kan jo han ende opp med å være alene. SKREKK OG GRU!!! Når far blinker med blinklyset så begynner ikke Arko å lage litt klynkelyder, nei da.... han hyler alt han kan og tråkker nesten ned fanget til den nærmeste personen (nei, han sitter ikke i bur... han er en av familien.).

Endelig kom vi oss da til Sverige (Charlottenberg) og jeg begynte straks å handle... Jeg handlet med en stykk ny topp (for jeg har ingen fra før.......) og ei ny bukse. På matbutikken handlet jeg litt tørrvarer som vi ikke har i Trondheim, blant annet en ny krydderblanding (cajun-krydder). Mor og far handlet selvfølgelig også en del og tilslutt dro vi mette og fornøyde hjem. Eller vi satt innestengt i en bil sammen med en hund som ikke hadde sovet et sekund og derfor var utslitt, noe som betydde at han egentlig var ganske stille (til ham å være) på veien hjem.

Hva har dere gjort så langt i ferien da??

Kreta

2009-06-13T10:54:00.002+02:00

Denne uka som har vært nå kan kalles mye "avslappende, solfyldt, varm", men produktiv kan den ikke kalles. hehe..

Jeg har akkurat kommet hjem fra Kreta og jeg føler meg så avslappet som noen kan føle seg. I løpet av uka som har gått har jeg badet, ligget pal i sola, ruslet bedagelig rundt, og ellers gjort ingen verdens ting! Med andre ord har jeg vært helt og holdent på ferie. Det vanskligste valget jeg har tatt har vært å velge hva jeg skulle spise til middag, eller hvilken bok jeg skulle lese. Kreta, Hellas, Middelhavet, Syden.. Helt greie steder å befinne seg når været er dårlig i Norge, men hvorfor må flyene være så fulle av folk??

Misforstå meg rett, jeg har ingen problemer med å fly, et fly er bare et fremkomstmiddel og et nødvendig onde for å komme seg dit en vil. Men hvorfor så mange folk............ Når jeg først har kommet meg inn i flyet og har satt meg (innerst mot vinduet slik at jeg ikke får "klaus") så er alt greit. Jeg bare kan ikke fordra selve turen inn og ut av flyene. Hvorfor det, spør du sikkert... Vel, jeg har et lite problem når det kommer til store folkemengder.. Du vet, hyperventilerer litt, ser ut som et rådyr fanget i lyset fra en bil på E6... Jeg har mine metoder, og de fungerer som regel. Jeg går mellom mine foreldre (hvis jeg drar sammen med dem) som skaper en luftlomme mellom meg og resten av mengden. Jeg har også andre metoder, men gidder ikke å skrive alle her nå. Denne gangen gikk det egentlig helt greit både til og fra Kreta, så jeg er fornøyd med flyturen (begge veier).

Så kommer vi til selve ferie.... Snakk om paradis.... Sola skinte, det var vel aldri en dag under 28 varmegrader, og det som var av skyer skapte ingen problemer for brunfargen min! Vi kom på hotellet og fikk klem av de som jobbet i baren/restauranten (ja, vi har vært der før), når vi skulle bestille drikke så husket de hva vi ville ha. Bassenget hadde riktig temperatur, og livet var bare helt deilig. Selvfølgelig var vi noen turer inne i sentrum av Chania by også. Jeg kjøpte ikke så mye egentlig, brukte mer tid å å slappe av enn å shoppe, men er fornøyd med det jeg har kjøpt. Til slutt kom dagen da vi skulle hjem og selv om jeg kunne ha verdt på Kreta en uke til, så gledet jeg med til å komme hjem til egen seng og en kosete hund som sikkert savnet oss også. Flyturen var grei, selv om det var to som ikke burde ha blitt sluppet inn (de var, for å si det mildt, dritings begge to).. Det ble visst også en konfrontasjon mellom de to og besetningen. Så da vi kom til Oslo sto det to blad onkel politi og ventet på dem. Ingen av oss andre på flyet var overrasket eller uenige med den bestemmelsen!

Jeg har en uke til med ferie før jeg skal begynne å jobbe, jeg lover å blogge om det jeg opplever! Fortsatt god ferie til alle som har det, og fortsatt god arbeidstid for dere som må slite litt til før dere får ferie.

Eksamen og ferie

2009-06-02T10:40:00.003+02:00

Ja, da er skoleåret over og jeg sitter på Hamar. Jeg må vel kanskje fortelle litt om hvordan dagene har vært siden sist jeg bl9gget.

Karakteren min fra eksamen i praktisk tegnspråk har kommet...... Og jeg må si jeg er skuffet. Kravet for å komme videre er en C og jeg fikk en D. Du kan sikkert høre hvilket ord jeg tenkte da jeg fikk se den karakteren lyse opp skjermen! jeg kan fortsatt komme videre i studiet, men jeg må ta eksamen opp igjen i begynnelsen av august. Jeg krysser fingrene og skal øve så mye som mulig, slik at jeg kommer videre! det er tross alt dette jeg vil gjøre. Jeg fikk vite karakteren min før jeg dro hjem til Hamar, noe som gjorde turen hjem litt tyngre. Tanker som "hva jeg skulle gjøre fremover, må jeg jobbe et år (ja, jeg glemte å søke på andre ting før fristen gikk ut), eller er det fortsatt mulighet for å komme videre på studiet?" Jeg bestemte meg for å kontakte skolen for å høre og de bekreftet at jeg må ta eksamen om igjen og at jeg vil få et brev av dem om dette.

Togturen hjem var like kjedelig som alltid - du kan bare se landskapet mellom Trondheim og Hamar så mange ganger før det blir kjedelig - men det var kjempekos å komme hjem. Mor, far og Arko (min lille snachs - forklaring kommer lenger ned) sto på perrongen og ventet på meg. Arko begynte å hyle så fort han så toget! Jeg var på Hamar ganske tidlig så vi dro på Jernbanemuseet og fikk se "festivalen" Hamar midt i verden (eller noe sånt). Det var gratis inngang og vi gikk forbi boder med tema fra forskjellige land. Noen boder solgt mat og andre underholdte barna ved å lære dem litt musikk eller lignende fra landet boden representerte.

Søndag slappet jeg bare av hjemme. Det var blå himmel, sol og over 30 varmegrader (i skyggen!!!!). Derfor er det ikke så mye å si om akkurat den dagen. Mandag slappet jeg også mye av, men hele familien var å besøkte hundehotellet Arko skal bo på mens vi er en svipptur i syden. Det var et lite sted og Arko likte de som jobbet. Tror derfor at det kan bli en fin ferieuke for alle medlemmene av familien og ikke bare for oss som skal til syden. Vi orket ikke å lage middag i går så vi bestilte verdens beste pizza! Alle som bor på Hamar vet at den beste pizzaen du kan få er Pizzaen fra La Perla på Storhamarsenteret!

Da har vi kommet fram til dagen i dag og jeg sitter hundevakt for Arko. Arko er en snachs - blanding av Dachs og dverg Snauzer (tror det skrives sånn). Arko er litt over 2 år gammel og veldig snill mot familien sin. litt mer skeptisk til alle andre, men han velger seg ut sine (på godt og vondt). Arko er den hunden vi egentlig ikke skulle ha. Vi mistet familiens første hund for ca. 2 1/2 år siden og sa vi aldri skulle ha noen ny, men det varte ca. et 1/2 år. Så dro vi til Stavanger for å hente vårt nye familiemedlem. Arko var minstemann i kullet og født både skeptisk og livredd..... Det tok ham én uke å gå utenfor teppe ved sofaen og ut på tregulvet. Vi brukte nesten to uker før han forsto at det ikke var farlig å gå lenger enn han kunne se inngangsdøra. Arko er ikke redd for fyrverkeri, ei heller brann. Men hvis det daler et blad fra et tre så løper han unna! Dyret har i løpet av de siste årene vokst seg ganske stor, sterk og sta og vi har vårt strev med å passe på ham og omverdenen. Det skal også sies at å kjøre bil med Arko som passasjer er en tålmodighetsprøve... Akkurat nå sover han, og uansett hvor stressende han kan være så er han ekstremt søøøt når han sover!

En by jeg trives i!

2009-05-28T11:46:00.002+02:00

Nå har jeg bodd i Trondheim i nesten et år, og det er rart å reise hjem til sommerferie. Sant nok skal jeg ikke dra før lørdag, men jeg pakker ned pc'n nå så jeg får ikke skrevet mer før jeg kommer til Hamar. Trondheim er en kjempefin by og jeg har fått mange venner her oppe. Noen av dem kommer jeg kanskje til å fortsette å gå i klasse med, noen forsvinner til andre studier eller til jobbmarkedet. Når jeg sitter her og ser utover det lille av Trondheim jeg ser, så vet jeg at jeg kommer til å glede meg når jeg skal oppover igjen til høsten! Alle som vurderer å søke studier i Trondheim - bør søke her, fordi dette er den beste byen å studere i!

Da jeg var på vei oppover til Trondheim i fjor høst tenkte jeg på hvor forskjellig det kom til å være fra lille Hamar. Og for meg så har forskjellene vært store på en bra måte. Ikke sånn at selve størrelsen på byen og mengden mennesker som bor her virker hverken stor eller skremmende, men jeg har besøkt større byer før. hele atmosfæren i byen er så mye bedre enn på Hamar. Jeg føler meg friere her i Trondheim enn jeg gjør på Hamar. Dette kan være fordi jeg ikke lenger føler at jeg må se meg over skuldra etter spøkelser fra barne- og ungdomsskolen. Men Trondheim er en "storby" som virker åpen, velkommende, snill og lys. Mens en by som Oslo ville virket litt kald, stor og isolerende. Lille Hamar derimot virker trang, avvisende og mørk i forhold til Trondheim.

uansett om jeg får en C eller høyere på eksamen, så kommer jeg til å bo i Trondheim neste år også. jeg kommer til å finne meg en jobb og bygge opp meg selv enda mer før jeg flytter tilbake til Hamar. Jeg tror nemlig at dette kan være stedet som kan hjelpe meg med det.

Engler og Demoner

2009-05-27T21:02:00.004+02:00

Har akkurat sett filmen "Engler og Demoner" basert på Dan Browns roman med samme navn (Angels & Demons hvis du vil ha orginaltittel..). Jeg må innrømme at jeg alltid er spent før jeg ser filmatiseringen av en bra skrevet bok. Dette er fordi jeg har sett mange filmer hvor boka ikke bare er bedre, men faktisk forteller en helt annen historie.... Et eksempel er Jason Bourne-filmene. I dem er det bare navnet på hovedkarakteren som virkelig er hentet fra boka - resten spinner ut i et annet univers. Innenfor sjangeren actionfilm er Jason Bourne-filmene kjempefine, men hvis du er glad i bøkene og forfatteren ser du ikke filmene. Nå skal det sies at filmskaperne hevder de har fått forfatterens godkjennelse og velsignelse til å lage filmene, men de glemmer å fortelle at ingen av filmene ble begynt filmet før etter forfatterens død.

Vi spoler tilbake til "Engler og Demoner". Det her er en film som har basert seg på boka på en fin måte. Selvfølgelig er det endringer, men de er gjort på en sånn måte at det er troverdig! Filmen taper egentlig ikke på å gjøre disse endringene. de har kuttet ut noen hendelser fra boka, som f.eks. at Langdon hopper ut av et helikopter. Langdon drar til CERN, og fjerde kardinalen dør. Ingen av disse endringene er gjort på en sånn måte at de fornærmer boka, de viser bare at film og bok er to forskjellige sjangere. De hendelsene som er tatt vekk i filmen, ville bare ha gjort filmen for lang. Sånn jeg ser det er filmen nå akkurat passe lang. Den er spennende + at det er scener som gjør at vi får litt lyst til å snu oss unna (kardinal nr 3 som brenner er et godt eksempel på dette).

Engler og Demoner anbefaler jeg alle å se - hvis de liker litt action, litt gåter, litt historiske fakta og ikke minst hvis de likte boka. Se filmen og fortell hverandre hva dere syntes. Tro meg den skuffer ikke.

Ferie!!!!

2009-05-27T15:35:00.002+02:00

Ferie... Sommerferie... snakk om koslig ord! Gjett hvem som endelig er ferdig med eksamen, og kan si "JEG HAR SOMMERFERIE!!!!" Ja, det er meg ja. Nå har jeg hatt ferie i litt over 1 time og det føles deilig! hvis jeg bare kunne få vite karakteren min nå så hadde livet vært topp. Jeg trenger nemlig C eller høyere på eksamen for å få fortsette på tolkestudiet.... Jeg VIL ha C eller høyere!

Jeg skal ikke klage. Eksamen gikk kjempegreit (husket til og med hva jeg heter...). Sensor virket fornøyd, veldig hyggelig kar. Ellers har jeg ingen ting å klage over. kl 18.00 skal jeg på kino og bare nyte at jeg har hundre prosent fri!

eksamen og så sommerferie

2009-05-27T07:54:00.002+02:00

Ja, folkens da er det tid for eksamen. Nå har jeg ikke eksamen før kl 13.45 i dag, men eksamensdag er det i hvertfall. Praktisk eksamen i tegnspråk foregår i grupper på tre og vi har 30 minutter til å overbevise sensor om at vi er gode nok i tegnspråk til å fortsette til høsten. yeay................

jeg er faktisk ikke nervøs, jeg er spent! så det så... Gruppa har øvd mye sammen. noe som betyr at vi pratet sammen på kafé i går og skal varme opp med å prate enda mer fra kl 11.30 i dag. Ingenting kan gå feil. Jeg har ikke problemer med å avlese dem og jeg tror ikke de har problemer med å avlese meg.

Det mest positive med eksamen i dag er at ca. kl 14.15 er jeg ferdig for året. jeg har sommerferie! å!! Jeg gleder meg til å si at jeg har sommerferie! Gleder meg til å slappe av, uten å tenke på skole eller noe som helst. så kl 14.45 gir jeg hodet mitt tillatelse til å kortslutte den delen som tenker logisk! da skal jeg nemlig bare slappe av.

I kveld skal jeg nok en gang på kino. Denne gangen skal jeg se "Engler og Demoner" sammen med min kusine. Vi gleder oss begge to til å se filmen, og jeg lover å fortelle dere hva jeg mener om filmen etterpå!

Bird Watchers - gratis visning..

2009-05-26T23:10:00.003+02:00

Ja, da har jeg vært på kino sammen med IE og Lise Marian! Selve kinoturen var koselig og vi fikk pratet mye. Vi var på gratis visning av "hemmelig film", faktisk så hemmelig at vi ikke forsto hva det handlet om før etter 5 minutter. Og hvor filmen ville henn..... ja si det!

Filmen handlet om en indianerstamme i Brasil og filmen foregikk på portugisisk (norsk tekst). Denne indianerstammen bestemmer seg for å flytte fra reservatet og til sin orginale boplass - som nå er jordet til en eller annen storbonde. Etter at de flytter handler filmen om hvordan de overlever der de har bosatt seg. Filmen fortalte en tragisk historie, men med humoristiske innslag. Vi fikk se tydelig forskjeller mellom indianerenes kultur og vår egen. Et eksempel er hvor rett på sak indianerene var. De gikk sjelden rundt grøten hvis det var noe de ville si.

For å sumere vil jeg si at filmen var fin, men ikke helt hva jeg hadde forventet å se.

Helt til slutt: som tittelen på innlegget sier var var filmens tittel Bird Watchers - hvis noen har sett filmen og forstår sammenhengen mellom tittel og innhold så fortell meg det! Jeg forstår det nemlig ikke........

eksamensinfo

2009-05-26T08:15:00.002+02:00

Været i Trondheim i dag er grått, og vi håper at det ikke blir regn.........

I dag skal jeg få vite hvem jeg skal ha praktisk eksamen i tegnspråk sammen med! Litt spennende, og også litt skummelt. Tenk om vi tre enten er for like eller for ulike. Det kan jo ødelegge eksamen litt. Hvis ingen tørr å starte samtalen så kan vi jo slite litt. blir jo ikke naturlig samtale av det. Eller tenk om en er for overivrig... Blir ikke noe mer naturlig av det.

Etter at vi har fått vite hvem vi skal ha eksamen med, er det å finne et sted å øve..... Og øve skal vi gjøre, mye. vi har jo hele dagen i dag da, så tror det skal gå greit.

Ellers skal jeg på kino i dag - vet ennå ikke hvilken film, men lover å legge ut min mening om filmen i etterkant! Ha en flott dag alle sammen!!!

Min første blogg, og mitt første innlegg

2009-05-25T20:50:00.002+02:00

hei!!

Jeg heter Helén og kommer fra Hamar, men til daglig studerer jeg tegnspråk og tolking i Trondheim. Eller jeg håper i hvertfall at jeg fortsatt gjør det etter fullført eksamen på onsdag...

Praktisk eksamen i tegnspråk. Egentlig er det ganske gøy! Jeg mener, hvor mange andre studenter, utenom oss som studerer tegnspråk, tilbringer eksamenstida på en eller annen kafé og prater.... for det har vi gjort nå en stund. Det gir et flott samhold i klassa og alle venter nå på å finne ut hvem de skal ha eksamen sammen med. selvfølgelig begynner vi å bli lei av å sitte rundt et kafébord med mat og drikke... og enda mer lei er vi av å prate om ferieplaner, hva vi har studert før og hvilket yrke vi skal begynne med. drømmeferie og favoritt mat er andre tema som går igjen. bare to dager igjen og så kan jeg blåse eksamen ut av hode og bare tenke ferie......